FoU

Se alle artikler

Makroalger -- det nye gullet

En 75 år gammel distriktslege bruker en brakklagt lakselokalitet til et forsøk med taredyrking. Sintef mener norsk algeproduksjon kan omsette for 40 milliarder kroner om 30 år. Wenberg-brødrene mener anslaget er lavt.

Johan Andreas Hernes' store interesse er havets planter og blomster, nemlig alger. Han er gründeren av Salten Algae AS.

Hernes var i mange år distriktslege i Skjerstad kommune (som nå er slått sammen med Bodø). Der fattet han sterk interesse for næringsutvikling.

10bc9fd94ac0d59f367cf60d6208bb24 Taregründer Johan Andreas Hernes. Foto: Bent-Are Jensen

- Ytre del av gamle Skjerstad er Bodø mest næringssvake område. Her trenger vi nye arbeidsplasser. Jeg vil gjerne bidra til å skape ei ny næring. Da må vi ut i den blå åker, i Skjerstadfjorden. Vi har den fordelen at alle -- politikere og forskere -- tror at alger kan bli norsk stor-industri. I begynnelsen var det jo nesten ingen som trodde på laks, sier han til IntraFish.

Først satset han på jordbruk ved siden av legegjerninga. Han kjøpte en gård på Kvalnes ved Skjerstadfjorden -- og etter hvert også to nabogårder. Men han fant ut at det er i tøffeste laget å drive gardsdrift i arktisk klima.

Ideen kom fra sushi

For 30 år siden var han på jobbreise i Japan, for å sette seg inn i akupunktur. Der smakte han sushi for første gang. Og i sushi brukes alger.

- Jeg fikk vite at alger er kjempeindustri i Asia. Og jeg tenkte at noe liknende måtte være mulig å få til også på våre kanter. Siden har jeg lurt på hvordan, hva som må gjøres.

I flere år har han gjort egne undersøkelser og vært i kontakt med ulike aktører, for eksempel Nord universitet i Bodø.

Nå har 75-åringen vært pensjonist i ti år. Det vil si at han driver et lite medisinteknisk firma i Bodø, Jahplon. Ifølge Brønnøysundregistrene omsatte det for mellom 3 og 4 millioner kroner mellom 2013 og 2015. Driftsresultatet for 2015 ble knappe 300.000 kroner.

- Flere bemerker alderen min, men 75 år er bare et tall. Når Olav Thon klarer å drive forretning i en alder av 95, så skal vel jeg som er 20 år yngre, også klare det, sier Hernes.

b23aadb9aa8a9c43d4fc583651617505 Taregründer Johan Andreas Hernes. Foto: Bent-Are Jensen

Ambisiøs visjon

Visjonen hans er å dyrke så mye tare som mulig, samt bidra til å utvikle en ny milliardindustri.

- Men vi vil nok befinne oss i forsøksfasen i et par år til. Alt er i støypeskeia. Kanskje vi er høvelig i gang med kommersiell produksjon om fem år, sier han.

Samarbeid med lakseaktører

I fjor høst tok han kontakt med brødrene Ørjan og Geir Wenberg som driver lakseoppdrett i regionen Salten i Nordland, ved Bodø.

I januar i år stiftet de selskapet Salten Algae der Hernes eier halvparten, Wenberg Fiskeoppdrett 25 prosent og Edelfisk (Edelfarm) resten. Aksjekapitalen er 200.000 kroner.

Selskapet har ingen ansatte, men Hernes er arbeidende styreformann, med Ørjan Wenberg som styremedlem. Ørjan er daglig leder i Wenberg Fiskeoppdrett.

2f7fb75e4112a45387219cbd2ddfdf21 Sukkertare kan spises rå, men smaker salt, bare med islett av søtt: Lakseoppdretter Ørjan Wenberg (t.v.) ler mens Bodø-ordfører Ida Pinnerød og Geir Wenberg smaker, flankert av taregründer Johan Andreas Hernes. Foto: Bent-Are Jensen

Sintef-prosjektet MacroSea

Neste steg ble deltakelse i et forskningsprosjekt, MacroSea. Det ledes av forskningsstiftelsen Sintef Ocean (tidligere Sintef Fiskeri og havbruk) i Trondheim. Forskningspartnere er NTNU, universitetene i Bergen, Oslo og Tromsø, Norsk institutt for vannforskning og konsulentselskapet Akvaplan-Niva. I tillegg kommer partnere fra Danmark, Skottland, USA og Kina, samt en ikke navngitt "sterk industrigruppe".

Med i prosjektet er 11 forsøksstasjoner fra Lillesand (Agder) i sør til Tana i Øst-Finnmark. Prosjektet skaper en kunnskapsplattform for industriell dyrking av makroalger. Resultatene vil fortelle om hvilke klimatiske og økologiske forhold som er mest fordelaktig -- hvorhen langs norskekysten taren vokser best.

Årets måleprogram skal vare i ni måneder, med midlertidig avslutning i oktober. Det brukes kun stedegen sukkertare som i februar ble festet som bittesmå stiklinger til 26 tau -- som hvert er ti meter langt med et lodd nederst. Tauene er igjen festet til ei 160 meter lang line som holdes opp ved hjelp av blåser.

c80f7e8400f85942a26f32e2675ac3df Sammen om satsing på marin bioøkonomi: Lakseoppdretter Geir Wenberg(t.v.), Bodø-ordfører Ida Pinnerød og taregründer Johan Andreas Hernes. Foto: Bent-Are Jensen

Nest best i Norge

På hver stasjon vil det bli dyrket inntil 450 kilo sukkertare målt i våtvekt. Det tilsvarer 45 kilo tørrvekt.

Salten Algae bruker en tom lakselokalitet, i Kvalnesbukta, rett ut av Hernes' eiendommer. Anker og bøyer er på plass.

Folk fra Wenberg Fiskeoppdrett tar prøver hver 14. dag.

Normalt vil sukkertaren løsne fra tauene om sommeren, mellom juni og august. I månedsskiftet mai-juni var den lengste taren 70 centimeter. I slutten av juni vil den være 1,5 meter, maks 2 meter lang, men den kan bli tre meter.

- Så langt har vi nest best algevekst av alle de 11 forsøksstasjonene. Skjerstadfjorden egner seg ypperlig. Sjøtemperaturen mellom 12 og 14 grader er ideell. Sukkertare trives ikke hvis temperaturen i vannet overstiger 19 grader, sier Hernes.

bb4e53fb1bbd0e398ba3f0d3df907db1 Ørjan Wenberg manøvrerer arbeidsbåten inntil tareanlegget. Foto: Bent-Are Jensen

Skal testes ved lakseanlegg

Ørjan Wenberg sier til IntraFish at de har planer om å teste ut et algeanlegg ved en eksisterende lakselokalitet. Hvis forsøket lykkes, vil de sette opp tareanlegg ved alle de sju lakselokalitetene i Skjerstadfjorden.

Wenberg tror på miljøgevinst. Alger har renseeffekt i sjø. Alger vil nyttiggjøre seg nitrogen og andre næringssalter fra lakseanlegget og kanskje vokse fortere enn ellers.

- I tillegg tror vi at alger vil bli en verdifull råvare, sier Wenberg.

Han ønsker å kjøre flere forsøk.

- Kanskje vi kan teste ut den kommersielle delen allerede etter neste utsett som skjer til vinteren, sier han.

Minst 600 anvendelsesområder

Salten Algae er ikke tilknyttet alge- og lakseforsøket som drives i regi av miljøstiftelsen Bellona og Lerøy Seafood. Kontakt med andre aktører skjer gjennom Sintef-prosjektet.

Av storalger (tang og tare) utvinnes alginater -- som ifølge nettleksikonet Wikipedia kan brukes på minst 600 forskjellige måter. De har evnen til å fortykke, stabilisere og danne geleer og blir derfor mye brukt i næringsmiddelindustri -- og til avtrykksmateriale ved framstilling av tannproteser.

Stoffet blir mer og mer brukt i medisinindustrien, blant annet til å motvirke diabetes. Alginater brukes altså til alt fra fiske- og dyrefôr til farmasøytisk industri, fra sement til sjokolade og kosmetikk.

Begeistret ordfører

Bodøs ordfører Ida Pinnerød (Ap) er begeistret for tareprosjektet i Skjerstadfjorden. Hun kaller det bioøkonomi i praksis.

I et intervju med IntraFish har hun tidligere sagt at hun ønsker å gjøre Bodø til Norges hovedstad innen marin bioøkonomi.

Se videoen som Ida Pinnerød la ut på Facebook HER (sjekk datoen 1.juni). 

1b2ca61a1f505694a0599062a8dcb238 Bodø-ordfører Ida Pinnerød lager videoinnslag til Facebook om tare og bioøkonomi. Foto: Bent-Are Jensen
Siste saker
Mest lest