FoU

Se alle artikler

– Protein fra tømmer billigere enn fiskemel

Allerede i dag er det teknisk mulig å produsere proteinkilder fra tømmer til en lavere kostnad enn dagens priser på fiskemel. I tillegg har proteinet flere fordeler for fisken, ifølge Margareth Øverland.

Foods of Norway

  • SFI-en «Foods of Norway» ble etablert på Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) på Ås i 2015.
  • SFI står for senter for forskningsdrevet innovasjon, og er et program i regi av Norges forskningsråd.
  • Foods of Norway får rundt 12 millioner kroner i støtte fra Forskningsrådet årlig, og tilsvarende fra NMBU og indrustripartnerene.
  • SFI-en har en rekke industrielle og akademiske samarbeidspartnere, både norske ut utenlandske. Senteret varer i åtte år.

Øverland er leder av SFI-en Foods of Norway på Ås. Her jobber rundt 30 forskere pluss rekke personer fra industrien med å «finne bærekraftige fôralternativer basert på fornybar biomasse».

– Vi jobber med utvikling av proteinkilder fra trær, tare, og restråstoff fra fiskeri- og kjøttindustrien. Dette vi gjøre om til fôr til laks, ku, gris og kylling, sier Øverland.

Vi møter henne i den gamle husdyrfagbygningen til NMBU på Ås, hvor Foods of Norway har kontorer. Utenfor er det hektisk byggeaktivitet – i 2020 skal både Veterinærinstituttet og Veterinærhøgskolen flytte inn på campus til NMBU.

Nedbryting, fermentering

For å omdanne biomassen til høyverdige fôringredienser, må den bearbeides på ulike måter. Nettopp dette er kjernen i Foods of Norways arbeid.

– Optimal oppstrømsprossesering av biomassen er helt sentral for å lykkes, sier Øverland.

De har nylig investert i en ny bioraffinerings-lab, hvor de blant annet har en sentrifuge, spraytørker og 30-liters fermentor.

– Der kan vi produsere i småskala. Her på Ås har vi også en egen miniatyr-fôrfabrikk, og vi har fisk og dyr vi kan teste fôret på, sier Øverland.

Tre av samarbeidspartnerne er treforedlingsbedriften Borregaard i Sarpsborg, skogselskapet Viken Skog og tareselskapet Seaweed Energy Solutions på Hitra, som begge blant annet forsyner SFI-en med råvarer og ekspertise.

– Tare inneholder mye sukker, nitrogen og andre næringsstoffer, mens cellulose fra trær inneholder blant annet sukker, sier Øverland.

Nylig gjennombrudd med enzym

Hovedutfordringen med cellulose, er at næringsstoffene er vanskelig tilgjengelig. I motsetning til andre planter, holder det ikke å koke en trestamme – det må mer til for å frigjøre sukkeret slik at den blir tilgjengelig for andre organismer.

– Vi har nylig hatt et gjennombrudd i bruken av et enzym og hydrogenperoksid som katalysator for å få til en mer effektiv omdanning av cellulose til sukker, sier Øverland. Funnet ble blant annet omtalt i magasinet Nature.

Borregaard leverer sukkerstrømmer fra sin produksjon til Foods of Norway. Dette er biomasse som stammer fra tømmer.

Etter nedbrytningsprosessen med spesialenzymer, brukes sukkeret som næring til gjærsopp (fermentering). Her omdannes sukkeret til en fôringrediens med 50–55 prosent protein, som så blandes så inn i fôret.

– Dette har vi kjørt en serie forsøk med, og det fungerer godt. Nå jobber vi med å lage en protokoll for oppskalering av prosessen, sier Øverland.

Må teste ut i pilotanlegg

Øverland mener at denne måten å produsere protein fra tømmer på allerede nå er rimeligere enn å få protein fra fiskemel. Den store konkurrenten er imidlertid soya, som fortsatt trolig er rimeligere – men pris er ikke alt, det handler også om andre egenskaper.

Øverland mener samtidig at det er viktig at Norge i større grad blir selvforsynt med fôringredienser, og «vi ikke må importerer enda mer fra Sør-Amerika» (hvor det meste av både fiskemel og soya kommer fra).

– Dette må tas videre i større skala. Vi har kun 30 liters fermenterere, men vurderer å investere i 150 liters. Men dette må gå fra kilo til tonn, og vi håper at industripartnerene er interessert i å ta dette videre til et pilotanlegg, hvor en for eksempel har 3.000 liters fermenterere.

Øverland viser til at selskapet Calysta som har utviklet produkter «FeedKind» basert på gjæringsprosesser, har blant annet sine røtter fra Ås. Selskapet ble solgt ut av Norge. Som IntraFish har skrevet tidligere, er Calysta og Cargill i gang med byggingen av en fabrikk i USA hvor de skal produsere 80.000 tonn protein (i første trinn) gjennom gassfermentering. Fabrikken skal kunne bygges ut til en kapasitet på inntil 200.000 tonn. I tillegg har de pilotanlegg i Storbritannia.

– Vi håper at også vi i Norge får til noe slikt, det hadde vært virkelig artig. Norge har mye skog, og store arealer i sjøen. Vi har veldig mange spennende muligheter.