Kommentarer

Se alle artikler

Høy veksttakt i servicebåtnæringen gir utfordringer

Servicebåtnæringen er på få år blitt en ny og viktig næring i Kyst-Norge. Hvor ligger risiko?

Kronikk

  • Denne kronikken er skrevet av Einar Stephansen, forretningsutvikler ved Rambøll Norge AS i Trondheim.

Rambøll Norge AS er et rådgivingsselskap med stor bredde mot havbruksnæringen. For å få innsikt i servicebåtnæringen har Rambøll Norge AS kartlagt og analysert tekniske, økonomiske og finansielle forhold i servicebåtnæringen.

Karakteristiske trekk ved servicebåtnæringens utvikling:

  • Veksttakten i næringen er høy. I 2016 er 45 nye fartøy kommet til. Flere servicebåtrederi er gasellebedrifter.
  • Fartøystørrelsen har økt. Fra 2012 har næringen tatt i bruk mer enn 30 nybygde fartøy større enn 15 m. 
  • Frem til 2015 var banklån vanligste finansieringskilde. I 2016 tok leasingselskapene over finansiering av nye fartøy.
  • Oppbygging av en flåte av nye servicebåter har kostet. Til sammen har rederiene investert mer enn 800 millioner kroner i 2015. Kjøp av 41 fartøy i 2016 er beregnet å koste mer enn 1.000 millioner kroner.
  • Servicebåtrederne står overfor større risiko enn det å ta kontroll over lakselusa.

Servicebåtnæringen utfører et bredt spekter av tjenester for havbruksnæringen. En typisk servicebåt var i 2011 en båt 13 – 15 m lang, bemannet av et mannskap på 2 personer. Siden da har servicebåtene vokst i størrelse og antall. I 2011 besto servicebåtnæringen av 50 fartøy. I 2017 driver 37 rederi mer enn 200 servicebåter. Brønnbåtene er ikke servicebåter, de er en egen næring.

Utfordringene knyttet til lakselus er den viktigste årsaken til servicebåtnæringens vekst. Skal oppdretterne oppnå effektiv avlusing, må man sette inn kraftig utstyr og stor kapasitet. Mange av de nye, store servicebåtene er satt inn i avlusingsoperasjoner. Servicebåtnæringen kan segmenteres i avlusing, notvask, dykkertjenester, tunge oppdrag (sleping og fortøyning) og diverse servicetjenester. Noen rederi er spesialiserte innen ett segment mens andre tilbyr tjenester i alle segment.

Et sentralt spørsmål er knyttet til næringens markedsutvikling fremover. Løses luseutfordringen? Hvordan utvikles de ulike segmentene når lusa er under kontroll? Dette er viktige spørsmål for både selgere og kjøpere av servicetjenester i havbruksnæringen.

Midt-Norge er senteret for servicebåter. Halvparten av servicebåtene blir drevet av rederi med hovedkontor i Trøndelagsfylkene. Austevoll er et annet viktig cluster for servicebåtrederne. Flere rederi i Austevoll bygger seg nå opp med nybygde, kraftfulle servicebåter.

Oppbygging av flåten av servicebåter har kostet. En kontantstrømsanalyse viser at 32 rederi investerte mer enn 800 millioner kroner i 2015. Investeringene finansieres gjennom kontantstrøm fra driften, og med nye lån fra banker og leasingselskap. I 2015 ble mer enn 1/3-part av investeringene selvfinansiert fra årets inntjening (EBITDA), resten kom fra banker og leasingselskap. Investeringsnivået øker i 2016. 33 nybygde og 12 brukte fartøy i 2016 er beregnet å koste mer enn 1 milliard kroner. Banklån var den dominerende finansieringskilden for servicebåter fra 2011 til 2015. Finansieringsløsningene endret seg i 2016. Dette året ble mange fartøy finansiert ved leasing. Har finansiell risiko økt slik at tilgangen på lånekapital tørker inn? Ser man paralleller til oljeservice, frykter man overetablering slik at fartøy legges i opplag når luseutfordringen er løst?

Analyse av innleverte regnskap til Brønnøysundregisteret viser at servicebåtrederienes omsetning er 6-doblet fra 2011 til 2015. Med 45 nye fartøy i drift i 2016, må omsetningen nesten dobles frem til 2017 for at rederiene skal kunne opprettholde sin inntjening.

Karleggingen av servicebåtnæringen etterlater noen spørsmål:

  • Gir rask vekst overkapasitet i servicebåtnæringen?
  • Både matfiskprodusentene og servicebåtrederne har kostnadsvekst.  Hvor ligger grensen for hvor store servicekostnader matfiskprodusentene vil ta?
  • Klarer servicebåtrederne å opprettholde inntjeningen slik at de kan dekke økende kapital og driftskostnader i 2017, eller vil skjerpet konkurranse svekke inntjeningen?
  • Har finansiell risiko økt slik at tilgangen på lånekapital tørker inn?

I likhet med oppdrettsselskapene sliter servicebåtrederne med økende driftskostnader. I 2015 ble en stor andel av inntekstveksten spist opp av økte kostnader. Til tross for kostnadsvekst ble rederienes inntjening god. Kostnadsveksten gir utfordringer. Servicebåtredernes inntekter er matfiskprodusentenes kostnader. Selv om servicebåtene løser viktige utfordringer i matfiskproduksjon, er de likevel en merkbar kostnadspost i matfiskprodusentenes selvkostkalkyle.

Rederiene har ulike strategiske tilnærminger til skjerpet konkurranse. Rederi spesialiserte på notvask ekspanderer innen avlusingssegmentet. Rederi spesialisert på tunge operasjoner går inn i dykkersegmentet. Brønnbåtrederi går inn i servicebåtnæringen. Avlusing og AGD-behandling er en fellesnevner for brønnbåt- og servicebåtnæring. Bredde i tjenestespekter kan gi konkurransefortrinn. Servicebåtnæringen i ferd med å bli like stor som brønnbåtnæringen. Står vi foran en oppkjøpsbølge?

Et annet strategisk trekk kommer fra de store utstyrleverandørene. To av de store utstyrsleverandørene har kjøpt seg inn i servicebåtrederi. Her er den strategiske føringen at ved å gå dypere inn i verdikjeden kan man tilby større bredde i produktspekteret overfor kundene.

Servicebåtnæringen sysselsatte 900 personer i 2015, og øker med 250 i 2016. Det er åpenbart at ledig personell fra oljeservice finner nye jobber i oppdrettsservice.