Kommentarer

Se alle artikler

Norske Lakseelver uten troverdighet

Det er ingen grunn til lenger å ta Erik Sterud og Norske Lakseelver på alvor i villaksdebatten.

Havforsker Jens Christian Holst sin hypotese om makrellbestanden som villaksens største problem, ble fredag sablet ned av Norske Lakseelvers Erik Sterud ved hjelp av ren diskreditering. Holst fikk beskjed om han drev med spissformuleringer, i et forsøk på å skape oppmerksomhet rundt konsulentfirmaet sitt.

Norske Lakseelver liker nemlig ikke at noen stiller spørsmålstegn ved deres versjon av virkeligheten, nemlig at det er lakselus og oppdrett som er villaksens største problem. Dette budskapet, som organisasjonen har drevet aktiv kampanjevirksomhet for over mange år, med alt fra bannere langs norske riksveier til regulær lobbyvirksomhet i Stortinget, har nå manifestert seg i et nytt regulatorisk system som kan sette en kontant stopper for videre vekst, og i verste fall bety en nedbygging av det største norske industrieventyret siden oljen. Dette er trolig Norske Lakseelver svært fornøyd med, og i møte med ny kunnskap som kan utfordre deres foretrukne verdenbilde, blir derfor svaret å diskreditere en av våre mest erfarne havforskere ved å påstå at han opererer med en skjult agenda.

Handler ikke om villaksens beste

Hva dette likevel illustrerer, er at Norske Lakseelvers agenda overhodet ikke handler om villaksens beste. Den gjorde det kanskje en gang, men ikke nå lenger. Da ville Steruds reaksjon vært som Bellonas. Eller som vår reaksjon, nemlig at dette er interessante tanker som vi vil vite mer om. Hvis hypotesen stemmer, og det er det ingen som foreløpig vet med sikkerhet, kan det bety enormt mye for hvor mange fiskekort Norske Lakseelvers medlemmer kan selge i framtida.

Nyttig brikke i et større spill

Men det er ikke slik at Norske Lakseelver kun er Norske Lakseelver. Norske Lakseelver er også Norges Bondelag, som er blant organisasjonens viktigste bidragsytere og som holder til på samme adresse, på Landbrukets Hus i Oslo. For Norges Bondelag er Norske Lakseelver en nyttig brikke i et langt større spill. For i en verden av internasjonale handelsavtaler, passer det dårlig for norsk landbruk at verdiskapingen i norsk oppdrett blir for stor.

Norges bondelag viktigste oppgave er å opprettholde dagens landbrukssubsidier og importvern. Landbruksnæringen som vi kjenner den i dag, er fullstendig avhengig av dette. Men Norge må stille med motytelser for å få opprettholde et slikt vern mot konkurranse fra billige utenlandske varer.

EØS-avtalen

I EØS-avtalen er det den lønnsomme laksenæringen som brukes til dette, blant annet ved at Norge må leve med 12 prosent straffetoll på eksport av foredlede lakseprodukter. Dette gjør at det nærmest er umulig å drive videreforedling av en av våre viktigste handelsvarer i Norge, og dette er hovedårsaken til at vi ikke engang kapper hodet av fisken før vi kjører den i trailere til foredlingsanlegg i EU-landet Polen. Derfor skaper også norsk oppdrettsnæring i dag flere arbeidsplasser i EU enn den gjør i Norge.

Denne spesielle byttehandelen var dårlig den gangen den ble gjort, og etter hvert som norsk oppdrettsnæring har vokst seg større, har den bare blitt desto dårligere. Dette er slett ingen god utvikling for Norges Bondelag, som derfor har all mulig grunn til å bidra til finansieringen av Norske Lakseelver og deres kampanjekommunikasjon, inkludert diskreditering av respekterte forskere.

Ikke valg mellom landbruk og oppdrett

Jeg mener på ingen måte at vi skal måtte velge mellom landbruk og lakseoppdrett. Den kampen ville lakseoppdrett utvilsomt tape. For i kunsten politisk agitasjon er landbruksnæringen fullstendig overlegen, og dyktigere enn sjømatnæringen noen gang vil bli, og det til tross for at den sterke part faktisk er den av næringene som er fullstendig avhengig av statlig støtte og vern for å kunne overleve.

Slik jeg ser det, er det ingen grunn til at oppdrettsnæringen og landbruksnæringen skal settes opp mot hverandre slik våre politikere har gjort i møte med våre handelspartnere. Dette er subsidiert primærnæring mot lønnsom industri, og har lite med hverandre å gjøre.

Symbolet på Norge

Samtidig må vi innse at ute i verden er det laksen som har blitt symbolet på Norge, og det er den som rammes dersom våre partnere ønsker å sende et politisk signal til Norge. Etter fredsprisen til Liu Xiaobo var det importen av laks som opphørte, ikke malmbåtene fra Narvik. Og når Russland mener Norge blander seg litt for mye inn i deres framferd i Ukraina, er det igjen lakseeksporten det går ut over.

Norske Lakseelvers kampanjevirksomhet mot oppdrettsnæringen må sies å ha vært svært vellykket. Tiltaksgrensene for behandling mot lus i norske merder har blitt satt lavere og lavere, noe som har ført til stadig flere behandlinger som har bidratt til å skape resistens mot dagens lakselus-midler.

Bransjen bruker nå 10 milliarder kroner i året på avlusingstiltak, enkelte med store velferdsmessige konsekvenser for fisken. Det kommende trafikklyssystemet som skal regulere næringens videre eksistensgrunnlag, er basert på datamodeller og simuleringer av lusenivået i havet, med svært usikkert presisjonsnivå, født ut av årevis med nærmest fri tilgang på forskningsmidler til kritiske forskningsprosjekter på lakselus.

Småtterier

Vi har en offentlig debatt som definerer bruken av lusemidler i norsk oppdrett som uakseptabelt høy, når den i realiteten utgjør småtterier sammenlignet med norsk landbruk og privat hagebruk. Og helt uavhengig av om elveeiernes kunder melder om godt fiske og mye laks i elvene, roper elveeiernes egen forening om full krise og krever nye innstramminger for oppdrettsnæringen. Det er merkelige tider.

Personlig har jeg sluttet å bli overrasket over hva Erik Sterud kan finne på å si på vegne av Norske Lakseelver. Men det forundrer meg hvis organisasjonens medlemmer føler de har råd til å behandle ny kunnskap, med potensielt enorm betydning for deres egen virksomhet, med så vidt lav interesse og seriøsitet.