Kommentarer

Se alle artikler

Redelighet, etterrettelighet og sannferdighet i forskning og journalistikk

I Morgenbladets og Harvest.no’s artikkel publisert på de to publikasjonenes nettsteder og i Morgenbladets papirutgave 22.06.2017 under tittelen «En forskers mareritt», ble avlsselskapet AquaGen og spesielt daværende administrerende direktør Odd Magne Rødseth utsatt for massiv kritikk for hvordan vi har opptrådt i forbindelse med en klagesak til Nasjonalt utvalg for gransking av redelighet i forskning.

KRONIKK

av Odd Magne Rødseth som er styreleder i AquaGen

Som ansvarlig for hvordan klagesaken mot Nylund og Vike ble håndtert fra AquaGen sin side, ber jeg om plass alle tre steder hvor artikkelen er publisert til denne redegjørelsen – med henvisning til Vær Varsom-plakatens paragrafer 4.13, 4,14 og 4.15.

Jeg blir i artikkelen fremstilt på en ufordelaktig måte som en hovedarkitekt bak en angivelig kampanje mot Vike og Nylund, og mitt navn nevnes hele åtte ganger hvor det fremlegges tildels alvorlige påstander knyttet til min person, adferd og hva jeg har sagt og skrevet. 

Jeg har ikke på noe tidspunkt før artikkelen ble publisert fått anledning til å komme med tilsvar eller kommentarer på anklagene som blir fremsatt. Etter at artikkelen ble publisert, tok journalist Simen Sætre kontakt og spurte om jeg ønsket å komme med tilsvar.

 Jeg har mottatt dokumentasjon fra administrerende direktør i AquaGen, Nina Santi at hun ved flere anledninger har oppfordret Sætre til å ta kontakt med Rødseth, uten at dette ble etterfulgt. 

Det bør være unødvendig å minne om Vær Varsom-plakatens pkt. 4.14 som lyder: «De som utsettes for sterke beskyldninger skal så vidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger.».

Det er spesielt to saker som står sentralt i anklagene mot meg i artikkelen og som blir fremstilt på en svært lite sannferdig måte:

AquaGens notat

I den første artikkelen publisert 9. juni 2017, påstår Are Nylund at AquaGen skal ha sendt ut et notat til sine kunder der de hevdet at Nylunds forskning var uetisk. Det samme notatet dukker opp igjen i den siste artikkelen hvor jeg blir sitert på en rekke hele og halve setninger fra notatets introduksjon, totalt tatt ut av sin sammenheng

Etter Nylunds/Vikes besøk i Chile våren 2008 kom en rekke oppslag i chilensk og norsk media hvor AquaGen blir pekt på som den skyldige for å innføre ILA til Chile. Med denne bakgrunn anmodet styret meg om å utarbeide en analyse av hvilke forskningsarbeider som Nylund legger til grunn når han påstår at vertikal smitte er hovedsmittevei for ILA, samt påberoper at dagens sykdomsforvaltning bygger på en foreldet og til dels feil kunnskapsbase. 

Et fåtall eksterne fagpersoner fra veterinærinstituttet og veterinærhøyskolen ble forespurt om å kvalitetssikre analysen. 

Det ferdige notatet ble sendt til AquaGens styre samt administrerende direktører i Cermaq og Marine Harvest, begge var på det tidspunktet store aksjonærer i AquaGen. Det som i artikkelserien omtales som et notat som er sendt ut til våre kunder for å sverte Nylund, og som er misbrukt til å kryssklippe enkeltsetninger for å få frem ufordelaktige motiver hos AquaGen, er i realiteten et styrenotat med en svært begrenset distribusjon. 

Hele notatet er publisert på http://aquagen.no med uthevelser på de fragmenter som er tatt ut av sammenhengen og benyttet i Morgenbladets/Harvests artikkel.

Rødseths e-poster

Ved flere anledninger blir det i artikkelen referert til en rekke e-poster som jeg angivelig skal ha sendt Vike, fortrinnsvis sent på kvelden, sitat: «Vike sier hun ble livredd for Rødseths e-poster, de kom ofte om kvelden. Etter å ha lest de fikk jeg ikke sove». 

Avslutningsvis slås det i artikkelen fast at «hun kvier seg fortsatt for å åpne e-poster på kveldstid.» «Det var så mange ganger at jeg åpnet e-postene fra Odd Magne Rødseth sendt sent på kvelden og ble liggende våken». 

Jeg finner det bemerkelsesverdig at journalistene ikke forlangte dokumentasjon fra Vike på dette, likeledes at jeg ikke ble konfrontert med disse påstandene, før artikkelen ble publisert.

Jeg vil på det sterkeste tilbakevise at jeg har sendt e-poster som kan virke støtende på Siri Vike. Jeg har gått gjennom mitt e-postarkiv og funnet en e-post, total harmløs, sendt 29.08.2008 kl. 11:37. 

Jeg har samtidig oppfordret Vike om, i en artikkel intrafish.no har publisert om saken, å offentliggjøre e-postene. På dette svarte hun til Intrafish.no at «Jeg har ikke i dag tilgang til mailkorrespondansen med Rødseth fra 2011, men dette er uansett en avsporing fra det saken handler om».

Det er viktig for meg å understreke at jeg aldri har sendt noen støtende e-poster til Siri Vike, i motsetning til det som tydelig fremstilles i artikkelen. Det hun trolig referer til, er hva Granskingsutvalget har etterspurt av dokumentasjon fra AquaGen. Dette er informasjon som er sendt til Granskingsutvalget på forespørsel, og som utvalget har videresendt til henne. E-postene er derfor ikke fra meg personlig, men fra sekretariatslederen i Granskingsutvalget.

I motsetning til AquaGen hadde Vike og Nylund full innsynsrett i all informasjon som ble behandlet av Granskingsutvalget. All denne korrespondansen finnes i Granskingsutvalgets arkiver. AquaGen gir full innsynsrett for de som måtte ønske dette.

Epilog 

Etter den entydige konklusjonen fra den internasjonale ekspertkomiteen hadde vi egentlig oppnådd vårt hovedmotiv med prosessen; å få en ekstern sakkyndig vurdering av våre innvendinger mot den vitenskapelige artikkelen. Vi trodde at dette skulle bidra til en selvkritisk gjennomgang og intern evaluering av forskningsetiske prinsipper og praksis i Fiskehelsegruppen ved Universitetet i Bergen. 

I mitt siste brev til Granskingsutvalget 27.01.2011 skrev jeg derfor; «Jeg håper at både Nylund og Vike får anledning til å videreføre sitt arbeid innen fiskehelseforskning, dog med den erkjennelse at det i denne saken har skjedd uakseptable overskridelser av forskningsetiske prinsipper. I den grad et møte mellom partene i saken og Granskingskomiteen kan bidra til dette, stiller vi oss til disposisjon». 

Dette viste seg å være en feilvurdering. I stedet er jeg nå blitt pensum i forskningsetikk, hvor studenter ved universitetet får anledning til å delta i et rollespill hvor Rødseth er rollefigur for de mørke kreftene i industrien som påfører unge lovende forskere mareritt.