Kommentarer

Se alle artikler

Norsk oppdrettslaks kan bidra til vekst i EU

Å legge til rette for handel med laks og fisk vil være en vinn-vinn løsning både for EU og Norge som vil kunne generere økonomisk vekst for begge parter, skriver

Luke Hatkinson-Kent

Luke Hatkinson-Kent jobbet som finansanalytiker i London etter uteksamineringen fra økonomistudier ved universitetet i Manchester.

Han jobber i dag som frilansjournalist, og skriver om økonomi og finans.

29040e9704986c57038910b60b21e1e8 Luke Hatkinson-Kent.

Norge er verdens største eksportør av laks. Norsk oppdrettslaks eksporteres både som fersk, fryst, og videreforedlet på ulike vis. Allikevel støter norske oppdrettere på problemer når det gjelder eksport av ferdig foredlede fiskeprodukter som røkt laks til EU. Norske fiskeeksportører må nemlig betale 13 prosent toll på foredlede fiskeprodukter, mot kun to prosent på uforedlet fisk. Dette gjør det svært vanskelig å oppnå lønnsomhet ved videreforedling av laks i Norge.

Norske oppdrettsbedrifter sender derfor enorme volum med fersk fisk til EU-landet Polen for videreforedling. Med langt lavere lønnskostnader enn i Norge og tollfri tilgang til EU-markedet, har Polen nå blitt den største enkeltimportøren av norsk laks i verden, foran selv store markeder som Frankrike og Storbritannia.

I tillegg har norske oppdrettere kjøpt opp polske foredlingsfabrikker som røykerier og pakkerier i stor skala. Dette var bedrifter som for en stor del hadde dårlig lønnsomhet og liten omsetning tidligere, og nå har blitt satt i full sving med filetering, røyking og pakking av laks. Tyskland og Sverige er også representert i kategorien av land som videreforedler fersk norsk laks, dog i betydelig mindre grad enn Polen.

Norsk laks ingen trussel mot EU-produsenter

Norges tidligere fiskeriminister Elisabeth Aspaker har selv estimert at Norge direkte har skapt 12.000 arbeidsplasser i EU, for det meste innenfor videreforedling av norsk oppdrettslaks.

Selv om det kan argumenteres for at norsk laks stiller i konkurranse med laks produsert innenfor EU, blant annet i Skottland, er dette neglisjerbart da den skotske laksen for det aller meste blir eksportert til USA og andre markeder.

Andre produsenter innenfor EU, for eksempel Færøyene, har et godt fotfeste i EU-markedet. Færøyene er blant produsentlandene med aller lavest kostander per kilo fisk, men volumet de produserer er allikevel langt fra nok til å gi noe betydelig bidrag til den store etterspørselen som finnes i EU.

Stigende priser på norsk laks

Ettersom etterspørselen etter norsk laks ikke ser ut til å avta, og produksjonen ikke øker, har prisen på råvaren steget jevnt og trutt de siste årene, fra under 40 kr i 2015 til en topp på oppunder 80 kr i begynnelsen av 2017, ifølge data fra Statistisk sentralbyrå.

Norske produsenter håver inn penger på de høye lakseprisene, og sier selv at de ikke klarer å møte all etterspørselen fra viktige markeder i EU som Spania, Frankrike og Tyskland.

Vi kan derfor si at norsk eksport av laks til EU ikke representerer noe stort problem for unionens egne produsenter, men snarere bidrar til enda større verdiskaping innad i unionen innenfor blant annet foredling, transport, salg og restaurantbransjen.

Selv den enorme norske eksporten av laks til Asia og Nord-Amerika kommer EU til gode. Laksen sendes nemlig for en stor del enten med trailer fra Norge til Stockholm, København eller Amsterdam for så å bli fløyet videre, eller lastes om fra et fly til et annet på disse stedene.

Norsk fisk fra Kina

EU-landene bør også merke seg at det er flere ting de kan gjøre for å øke verdiskapingen fra norsk fisk. Først og fremst bør de fortsette å satse på videreforedling av produktet, der Polen og Tyskland allerede er langt fremme. Selv om dette allerede foregår i relativt stor skala i disse landene, er potensialet for videre vekst enormt.

Det går i dag store volum av frossen fisk fra Norge til Kina, Vietnam og andre land i Asia for filetering og pakking, før fisken blir fryst ned igjen og sendt tilbake til Europa. Praksisen med å sende fisk til Asia for videreforedling er ikke bare tungvinn og miljømessig tvilsom, det er også sannsynligvis langt dyrere enn å gjøre det i EU, bare forholdene legges til rette for det. En annen fordel ved å holde aktiviteten innenfor EU er selvsagt at videreforedlingsbedriftene slipper å drive valuta trading når de selger fisken videre til forbrukerne.

Laks og annen fisk kan raskt og effektivt sendes fra norske fiskemottak til store foredlingsfabrikker i EU, hvor den fileteres og pakkes, for så og sendes tollfritt videre til forbrukerne i et annet EU-land. På den måten vil prisen på fisken bli lavere i EU ved at man sparer kostnader til foredling i Norge og høy toll på foredlede fiskeprodukter, og man får i tillegg nye arbeidsplasser og vekst i EU-land hvor lønnskostnadene er lavere. Dette vil være en vinn-vinn løsning både for EU og Norge som vil kunne generere økonomisk vekst for begge parter med svært liten risiko.