Kommentarer

Se alle artikler

Tør vi å invitere til dialog?

Jeg undrer meg stadig over at havbruksdebatten er så steil.

Kommentar

  • Denne kommentaren er skrevet av Merete Kristiansen
  • Hun er kommersiell direktør i Nordlaks
  • Kommentaren sto første gang på trykk i Fiskeribladet 25. september

Jeg blir både opprørt og fortvilet av å lese utsagn som «havbruksnæringen er miljøverstinger», eller «laksenæringen bruker havet som sitt private avfallsdeponi». Hvordan det kan ha seg at havbruksnæringen, som sammenlignet med annen matproduksjon driver en klimavennlig, ressurs- og arealeffektiv produksjon av sunn mat – samtidig som vi bidrar til vekst og sysselsetting langs hele kysten, oppfattes som en versting? Hva er det vi har gjort feil?

Dessverre tror jeg at nettopp denne holdningen om at andre ikke kan nok om havbruk, er her jeg – og mange andre i næringen – trår feil. Ryggmargsrefleksen som kritikken utløser er å forsvare seg, og vi gjør det ved å dure på med fakta. Vi forteller om det strenge regelverket vi følger. Vi viser til miljørapporter som dokumenterer god tilstand under anleggene. Vi forteller at alternativet til produksjon av oppdrettsfisk er økt produksjon av kjøtt, som både utnytter fôret mindre effektivt og som medfører større utslipp av klimagasser.

Men hjelper det egentlig?

Når vi som næringsaktører og andre representanter for næringen tar på oss «eksperthatten» så oppfattes det utad omtrent som når Stein Erik Hagen uttaler at det er blitt et skjellsord å være rik i Norge. Vi oppfattes som arrogante og oppnår lite forståelse – og neppe mer tillit til at vi har gode løsninger på problemene.

Jeg tror at vi må starte med å erkjenne at vi driver en virksomhet som mange interesserer seg for og ser viktigheten av, men som også skaper irritasjon og bekymringer. For vi tar plass i lokalsamfunnet. Vi bruker areal som folk tidligere brukte både til rekreasjon og fritidsfiske, i tillegg til at vi noen steder konkurrerer med fiskeflåten om sjøareal. Det er heller ingen tvil om at det vi gjør setter fotavtrykk i miljøet. Da er det helt naturlig at det stilles kritiske spørsmål til hvordan vi forvalter retten til å bruke havet.

"Vi må sikre at våre omgivelser har tillit til at vi forvalter allmenningen på en måte som gagner fellesskapet"

I en bedrift eller organisasjon snakker vi mye om forankring og involvering av de ansatte. Forankring handler om involvering – om muligheten til å bli hørt, til å påvirke og til å forstå. Dette er avgjørende for at alle skal få et positivt eierskap til organisasjonen. Men vi glemmer ofte at beslutninger, prosjekter og prosesser må forankres hos alle interessentene våre, både interne og eksterne.

Vi må sikre at våre omgivelser har tillit til at vi forvalter allmenningen på en måte som gagner fellesskapet. Det starter med at vi inviterer til dialog med våre interessenter i lokalsamfunnet. Jeg mener at vi som bedrifter må prioritere å være mer synlige og deltagende i samfunnsdebatten og vi må oftere invitere til dialog – enten det er gjennom møter, debatter, konferanser eller via lokalmediene.

Skal vi dømme etter medieinteressen og engasjementet i kommentarfeltene, så kommer det neppe til å bli en stor jobb å få folk i tale. Interessen er jo allerede der.

Så spørs det bare om vi i havbruksnæringen, etter år med skurkekarakteristikker, har nok selvtillit igjen til å åpne opp og invitere inn?

f83b024569f9093bf955b932d0e8e5c8 Merete Kristiansen, kommersiell direktør i Nordlaks Produkter as.  Foto: Anders Furuset