Kommentarer

Se alle artikler

Rutinemessig avlusning kan være smertefullt

Millioner av laks blir utsatt for behandling med varmt vann, som kan være svært smertefullt. Vi trenger dokumentasjon på at dyrevelferden blir ivaretatt.

Kronikk av fem forskere

Denne kronikken er skrevet av:

  • Janicke Nordgreen, veterinær og førsteamanuensis ved Veterinærhøgskolen (NMBU)
  • Kari Olli Helgesen, veterinær og forsker ved Veterinærinstituttet
  • Anne-Gerd Gjerve, veterinær og forsker ved Veterinærinstituttet
  • Cecilie Mejdell, veterinær og forsker ved Veterinærinstituttet
  • Kristine Gismervik, veterinær og forsker ved Veterinærinstituttet

(Denne kronikken ble første gang publisert i Morgenbladet 22. oktober)

I norske oppdrettsmerder finnes det om lag 400 millioner laks. Lakselus er en av de store helseutfordringene i akvakultur, truer villaksen og er en flaskehals for videre vekst. De fleste oppdrettsfisk blir årlig behandlet mot lakselus.

Økende problem med resistens mot medikamentelle avlusningsmidler har gjort det nødvendig å utvikle andre typer avlusningsmetoder. Disse er ikke uten dyrevelferdsutfordringer, slik Trygve Poppe nylig beskrev i Morgenbladet med utgangspunkt i rensefiskens høye dødelighet.

Lakselus er et parasittisk krepsdyr som lever av slim, hud og blod og i verste fall kan gi store sår hos laks og ørret. I 2016 gjennomførte hvert oppdrettsanlegg i snitt mer enn 4 avlusninger, i tillegg til at anleggene hadde en utstrakt bruk av forebyggende tiltak og rensefisk. Den lave maksgrensen for lakselus, 0,2 eller 0,5 kjønnsmodne hunnlus per fisk, bidrar til svært hyppige avlusninger. Maksgrensene er i all hovedsak satt av hensyn til villaksen. Hver oppdrettslaks tåler flere lus enn maksgrensene, men for høye lusetall kan være en helsetrussel for utvandrende smolt av villlaks.

En av de nyere medikamentfrie metodene er bruk av varmtvann. Fisken trenges og pumpes, og føres gjennom et sjøvannsbad på 30-34 grader med ca 30 sekunders oppholdstid før tilbakeføring til merd. Det varme vannet skal ta livet av lusene uten å drepe fisken, og behandlingen markedsføres som et godt og miljøvennlig alternativ til medikamentell avlusning. Da er fiskens smerteopplevelse oversett.

Avlusning med vann på 30-34 grader har blitt evaluert med tanke på dyrevelferd, blant annet av forskere ved Veterinærinstituttet i 2015. Da var det ikke kjent for instituttet at selv om 30-34 grader er lunkent for oss mennesker, kan det oppleves som «brennende varmt» for ung regnbueørret, ifølge britiske forskere. Det er grunn til å anta at laks ikke er vesensforskjellig fra regnbueørret på dette området. Fortsatt mangler vi kunnskap om hvordan kaldtvannsarter som laks og regnbueørret opplever slike vanntemperaturer.

Det er lite kontroversielt å peke på at trengning og pumping er stressende for fisken og gir risiko for skader. Vanntemperaturen kan skade fisken hvis den er for høy eller oppholdstiden blir for lang. Fisken må være frisk og robust for å tåle en slik påkjenning. Det er kjent at avlusning har gitt til dels høy dødelighet, selv om den nøyaktige statistikken er mangelfull.

Fra forsøk på flere fiskearter vet vi at fisk føler smerte ved den temperaturen som er dødelig for dem. Fra et evolusjonsperspektiv er dette lett å forstå: smerte har en viktig rolle i å holde oss unna situasjoner som kan skade, eller i ytterste konsekvens, drepe oss. Den varmekjære gullfisken viser en tydelig avvergelsesrespons ved 38 grader, et temperaturområde hvor den raskt får problemer med å overleve. Laksen har imidlertid en lavere toleransegrense. Forsøk gjort på ung laks i ferskvannsfasen viser at de vil dø etter ca 10 minutter i 30-33 graders vann. Ungfisk av regnbueørret reagerer på temperatur som smertefull fra om lag 29 grader. Derfor er det all grunn til å undersøke nærmere om vanntemperaturen som brukes til termisk avlusning, oppleves som brennende varm for laks.

Dersom avlusning med varmt vann i realiteten er en smertefull behandling for laksen, kan det være uakseptabelt ifølge dyrevelferdsloven. For å bringe det på det rene, må det gjøres forsøk hvor man undersøker og registrerer smertefølelse, ikke bare overlevelse og utvendige skader. Selv en tilsynelatende uskadet fisk kan ha opplevd smerte. Slike forsøk må være av en vitenskapelig kvalitet som gjør at de kan publiseres i tidsskrifter med fagfellevurdering, ikke kun i interne rapporter. Forsøkene må bygges opp på en slik måte at de tar hensyn til eksisterende kunnskap samt fiskens egenart.

Mattilsynet publiserte i august 2015 en nyttig veileder om fiskevelferd ved bruk av metoder, utstyr og teknologi i akvakultur. Akvakulturnæringen trenger ny teknologi, men vi etterlyser strengere krav til dokumentasjon før nye metoder tas i alminnelig bruk. I tillegg må det sørges for at kunnskapshull rundt velferd raskt tettes dersom slike avdekkes.

I dag blir millioner av laks rutinemessig utsatt for en potensielt smertevoldende behandling. Det ville vært oppsiktsvekkende å foreslå eller tillate en tilsvarende behandling av landdyr uten at smerteaspektet var grundig belyst. Vi mener derfor at termisk avlusing heller ikke bør brukes på fisk før slik dokumentasjon foreligger.

Janicke Nordgreen

Veterinær og førsteamanuensis ved Veterinærhøgskolen, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)

Kari Olli Helgesen, Anne-Gerd Gjevre, Cecilie Mejdell og Kristine Gismervik

Veterinærer og forskere ved Veterinærinstituttet