Kommentarer

Se alle artikler

Tid for tenkepause om havbruksavgifter

Laksekommunene krever både vederlagsinntekter og i tillegg en ny skatt. Det skal ikke mye kreativitet til for å skjønne at de deretter vil jobbe årlig for å øke satsene, skriver Geir Ove Ystmark i dette leserbrevet.

Leserbrev

Dette leserbrevet er skrevet av Geir Ove Ystmark, administrerende direktør i Sjømat Norge.

Det pågår ikke en diskusjon om hvorvidt havbrukskommunene skal tjene penger på havbruksnæringen. Spørsmålet er om hvor stort skattetrykk det skal være og om det skal føres en dobbel beskatning eller ikke. En ting er sikkert; havbrukskommunene kommer i alle tilfeller til å få millioninntekter.

Fiskeriminister Per Sandberg la for ikke lenge siden ut forslag om prising av nye konsesjoner og økt konsesjonsvolum. Hvis høringsnotatet blir vedtatt så tilbys næringen 2 % økt konsesjonsvolum i de grønne områdene. Prisen er estimert til historisk høye 93,6 millioner omsatt til konsesjonsnivå (780 tonn). Det vil være på et nivå som drar ut grunnrenta fra næringen. Den øvrige veksten planlegges solgt på auksjon.

Skulle dette bli resultatet vil salg av konsesjoner og økt konsesjonsvolum innbringe om lag 2 milliarder kroner til havbruksfondet. Selv med en mer nøktern prising vil det kunne komme inn over 1 milliard kroner. 70 % av disse går direkte til havbrukskommunene og 10 % til fylkene. I tillegg vet vi at det skal være slike runder hvert annet år. Havbrukskommunene har derfor ingen grunn til å frykte at de ikke kommer til å få betydelige inntekter fremover.

Det er heller ingen grunn til å frykte at ikke alle havbrukskommunene får ta del i inntektene. Sjømat Norge og Nettverk for fjord og kystkommuner (NFKK) har sammen spilt inn hvordan inntektene bør fordeles. Om kommunen ligger i røde eller grønne områder så sikres de uansett inntekter. For mange små kommuner snakker vi om tosifrede millionbeløp i utbetalinger. Hvis kommunene ønsker det så bør det også være uproblematisk å fondere inntektene slik at de utbetales årlig og gir kommunene forutsigbarhet.

Reaksjonen fra ordførerne i NFKK er imidlertid ikke positive. For lite forutsigbart, for lite inntekter, vi ønsker en skatt i tillegg, er omkvedet. Det lobbyeres i en storstilt kampanje mot Stortinget med kommunikasjonsbyrået Kruse Larsen i spissen. Først gjennom kravet om en ny eksportavgift på ubearbeidet laks. Nå gjennom krav om en produksjonsavgift. Målet er å få en tilleggsavgift på 300 millioner kroner årlig. De krever altså både vederlagsinntektene og i tillegg en ny skatt. Det skal ikke mye kreativitet til for å skjønne at de deretter vil jobbe årlig for å øke satsene.

Det er dette som er bakteppet for at jeg etterlyste kommunenes samfunnsansvar og fokus på at det utvikles arbeidsplasser og investeres langs kysten. For havbrukskommunene er ikke arbeidsplasser uvesentlig. Vår næring bygger arbeidsplasser på små steder. For hver krone som dras ut av næringen vil denne investeringsevnen bli svekket. Den største taperen kan fort bli teknologi og servicebedriftene som handler med havbruksbedriftene og ikke minst kystsamfunnene som er avhengig av disse arbeidsplassene.

Uavhengig av hva man mener om skatter og avgifter så bør ikke Stortinget innføre en ny tilleggsavgift nå. Havbruksfondet som ble vedtatt som tverrpolitisk forlik er aldri tidligere blitt testet ut. Det skjer først nå til våren. Forslagene fra NFKK er utarbeidet av private konsulentselskap og har aldri blitt kvalitetssikret av departementene.

Det minste vi burde kunne enes om er at spørsmålet om avgift bør utredes og ses i sammenheng med det allerede etablerte havbruksfondet. Det vil kreve en tenkepause og samtidig gi oss tid til å se hvordan det allerede vedtatt havbruksfondet fungerer.

---

Hold deg oppdatert på hva som skjer i norsk og internasjonal oppdrettsnæring – følg oss på Facebook, Linkedin og Twitter, eller abonner på vårt daglige nyhetsbrev.

Se Også


Lakseavgift er en gavepakke til oppdrettsnæringen!

Det er ganske utrolig at Geir Ove Ystmark klarer å gjøre kystkommunene til en trussel for laksenæringen, skriver Ruth Grethe Østebøvik Eriksen, nestleder i Nettverk fjord- og kystkommuner i dette leserinnlegget.