Kommentarer

Se alle artikler

Havbruksnæringa i Midt-Norge har kontroll på lusa

Havbruksnæringen har hatt tøffe tak for å kontrollere lus. Næringa i Midt-Norge har snudd situasjonen i løpet av det siste året.

«Arbeidsgruppe Havbruk» er et samarbeid mellom samtlige oppdrettsaktører og fiskehelsetjenester i området Nordmøre - Sør-Trøndelag, og har lang erfaring i å møte utfordringer med felles tiltak. Gruppen samarbeider om biologiske utfordringer, sonestruktur og beredskap. I årets siste arbeidsgruppemøte ble status på lus oppsummert, og vi ser en svært positiv utvikling.

2015

2016

2017

Reduksjon

2015-2017

Reduksjon

2016-2017

Totalt antall lus, snitt

Uke 1-50

1,47

1,13

0,85

42 %

25 %

Juni-november

1,63

1,43

0,84

49 %

42 %

Kjønnsmoden holus, snitt

Uke 1-50

0,22

0,17

0,14

38 %

21 %

Juni-november

0,27

0,37

0,14

47 %

61 %

Avlusinger

Alle medikamenter

301

97

38

87 %

61 %

Medikamentelle badbehandlinger

219

34

1

100 %

97 %

Tabell 1. Reduksjon fra 2015 til 2017. Lusetall er beregnet i sum av gjennomsnittstall pr. lokalitet pr. uke iht. offentlige innmeldte lusetall. Avlusinger er i all hovedsak knyttet til hele lokaliteter. Til sammenligning var det pr. 1. september 4 % flere fisk i sjøen i 2017 sammenlignet med 2016.

8ead3ebe76c3521bef06b98ba9c5ef64

Figur 1. Lakselus pr. uke. Lusetall er gjennomsnitt for alle lokaliteter, basert på lusetellinger som er innmeldt til myndighetene.

Strategisk arbeid

Det er lagt ned store ressurser for å oppnå kontroll med lakselus – både i form av økonomisk og human kapital og i form av tettere samarbeid. De to siste årene er legemiddelbruken redusert betydelig. Ukentlige tellinger av alle merder, effektive forebyggende tiltak og tidlig igangsetting av behandling har gitt resultater. Det er summen av alle tiltakene som har gitt den gode utviklingen.

Forebyggende tiltak

Sonearbeidet har lang tradisjon i Midt-Norge. Smittepresset i samkjørte soner med koordinert brakklegging reduseres betraktelig, det tar lengre tid før lusa etablerer seg i området, og vi får en mer forutsigbar utvikling. Nesten alle lokaliteter benytter skjørt til skjerming mot luselarver. Unntakene gjelder i hovedsak lokaliteter som er sterkt strømeksponert. Skjerming har også en positiv effekt på rensefisken, som trives bedre på lokaliteter med skjørt.

Aktørene har tatt initiativ til nabotellinger, som et ledd i å øke tilliten mellom aktører, opinion og myndigheter, og som bidrar til økt læring og erfaringsutveksling. Ansatte besøker andre lokaliteter og deltar i ordinær lusetelling. Det utveksles erfaring på merdkanten på tvers av selskapene, og initiativet har vært svært godt mottatt blant alle involverte.

Kontinuerlige tiltak

Rensefisk er i bruk på alle lokaliteter. Oppdrettet fisk utgjør en stadig økende andel. Rensefisk har i stor grad bidratt til at flere lokaliteter har god kontroll med lus, i enkelte tilfeller helt uten behandling.

Korrigerende tiltak

Næringa i Midt-Norge har i løpet av de siste par årene utviklet stor kapasitet på ulike ikke-medikamentelle metoder (IMM). Ved å gå inn tidligere med behandling, og jobbe systematisk med å forbedre metodene har en også fått ned antall behandlinger. Økt kapasitet på IMM gir også bedre rom for valg av metode tilpasset størrelse på fisk, temperatur, helsestatus mm. Det fører nødvendigvis til at noen ressurser til tider ligger uvirksom til kai - det er imidlertid en pris næringa er villig til å betale for å håndtere de mest krevende periodene.

Smittereduserende tiltak

Det viktigste smittereduserende tiltaket er å begrense utvikling av reproduserende lus. Det som har bidratt aller mest er at vi har unngått de store toppene gjennom sommer og høst. Det er satt høyt fokus på å unngå overskridelser, noe vi langt på vei har oppnådd. En rekke tiltak bidrar i samme retning. Et eksempel er oppsamling av lus etter behandling. For bare få år siden gikk 100 %av behandlet lus ut i de frie vannmassene. Dette skyldes merdbehandlinger med til dels lite effektive legemidler og mye overlevende lus – men også brønnbåtbehandling uten filtrering. I dag har samtlige ikke-medikamentelle metoder en eller annen form for oppsamling av lus. Det er fortsatt en vei å gå med tanke på utforming og kapasitet på filter – men svakhetene avdekkes og adresseres. Det gjøres også tiltak på andre områder, for eksempel brønnbåttransport og slakting uten utslipp av lusesmitte.

De samlede tiltakene bidrar til lave lusenivå inn i vinteren. Når smittepresset er så betydelig tatt ned over tid forventer vi at det gir positive ringvirkninger inn i vinter og vår. Dette vil også bidra til redusert lusesmitte på utvandrende villaks.

Utfordringer

Metoder som krever håndtering av fisk vil alltid være utfordrende. Fisk bør håndteres minst mulig, og enhver håndtering innebærer en viss risiko. Denne risikoen reduseres ved trent mannskap og løpende forbedring av metoder og utstyr. Mye erfaring og kunnskap er generert på kort tid, og det er fortsatt potensiale for forbedring. Vi er på god vei med å ta ned mengden håndtering gjennom forebyggende og smittereduserende metoder. Den største enkeltutfordringen når det kommer til fiskevelferd er slik vi erfarer det håndtering ved lave temperaturer. Fisk er svært sårbar for håndtering når temperaturen er lav. Det er derfor viktig med forebyggende tiltak som gjør at en unngår håndtering når temperaturene er lave.

Vi har positive erfaringer fra både store og små lokaliteter. Den gode utviklingen i Midt-Norge kommer til tross for at antall fisk i sjøen har økt, og viser at utfordringene med lus kan håndteres på en god måte fremover.

Saken er sammenfattet av Åkerblå gjennom rollen som regional lakseluskoordinator i samarbeid med aktørene i regionen som består av AquaGen AS, Atlantos AS, Bjørøya AS, Erviks laks og ørret AS, Knutshaugfisk AS, Lerøy Midt AS, Marine Harvest Norway AS region midt, Måsøval fiskeoppdrett AS, Nekton Havbruk AS / Pure Farming AS, Refsnes Laks AS, SalMar Farming AS.