Kommentarer

Se alle artikler

Norsk laks går på billigsalg

Laks eksporteres ubearbeidet og konsesjoner auksjoneres bort til evig tid. Vi gir bort penger, jobber og et industrieventyr, skriver Roger Hofseth.

Kommentar

  • Denne kommentaren er skrevet av Roger Hofseth
  • Han er konsernsjef i Hofseth International, hvor han også er en betydelig eier

(Denne kommentaren sto første gang publisert i Dagens Næringsliv torsdag 28. desember)

Norsk fisk er et fantastisk råstoff og Norge har mer enn femti prosent av det globale markedet for oppdrettslaks. Dessverre sender vi 80–85 prosent av laksen uforedlet ut av landet. Selskaper som videreforedler skaper rundt regnet tre ganger så mange arbeidsplasser som aktører som kun eksporterer råstoff. Likevel endrer vi ikke vår politikk eller vår adferd.

Som gründer og leder i Norges største eksportør av foredlet laks og ørret, bekymrer dette meg. Hver gang vi sender en uforedlet laks ut av landet, taper Norge i praksis penger, arbeidsplasser, innovasjonskraft og lokal verdiskaping.

Foredlingsindustrien sysselsetter en betydelig andel av dem som arbeider i norsk sjømatindustri. Likevel er andelen norsk-foredlet laks deprimerende lav. Og det har vært slik i flere år. Men verden er endret og moderne teknologi gjør det like konkurransedyktig å foredle fisken her hjemme. Næringen har bare hengt etter i gamle forestillinger. Politikken likedan.

Norge har lang tradisjon for å forvalte eierskap til, og verdiskaping fra, naturressurser klokt. Slik har vi sikret at en rimelig andel av verdiene tilfaller fellesskapet. Men det vi har fått til innen olje, gass og vannkraft, har vi så langt ikke fått til i oppdrettspolitikken.

Økt automatisering og robotiseringen gjør det imidlertid fullt mulig å tredoble fiskeforedlingen innen 2025. Norsk foredling er globalt konkurransedyktig. Realistiske anslag viser at vi kan skape 6000–8000 nye arbeidsplasser, de fleste i Distrikts-Norge.

Utfordringen er ikke dyr arbeidskraft. Utfordringen er stabil og forutsigbar tilgang til råstoff. Det er på tide å tenke klok, langsiktig ressursforvaltning også innenfor en av våre «unge» industrier. I den neste konsesjonsrunden må politikerne våre derfor legge bedre til rette for at en større del av fremtidig verdiskaping fra laksenæringen skjer langs kysten her hjemme.

Norge har fortsatt et gammeldags konsesjonssystem som sluser verdiskapingen ut av våre lokalsamfunn. Fortsatt auksjonerer myndighetene ut evigvarende konsesjoner. Vår alles felles naturressurs selges bort for evigheten. Vårt konsern eier også slike, så vi er i samme båt. Men det må ikke forhindre nytenkning.

Salg av evigvarende konsesjoner fra staten gir kun engangsinntekter til fellesskapet. Vi mener at myndighetene heller bør tenke på samme måte som Norge har gjort med oljen og kraften. Nye konsesjoner bør sikres en slags «hjemfallsrett». Slik kan myndighetene heller leie ut konsesjonene på markedsmessige vilkår, på en forutsigbar måte for næringen. Da kan samfunnet, og ikke minst kommunene, sikres «evigvarende» inntekter.

For kommunene og lokalsamfunnene med oppdrettsanlegg er dette ekstremt viktig. Det gir også staten mye større grad av kontroll, for eksempel dersom aktører ikke innretter seg etter miljøkrav og andre retningslinjer.

Med et nytt regime hvor myndighetene leier ut konsesjonene, vil det være mulig å lage egne «foredlingskonsesjoner». Slik kan politikerne legge til rette for økt verdiskaping i Norge og lokalt, uten at det rammer negativt for andre aktører som har bygd seg opp i næringens pionértid. Naturressursene tilhører fellesskapet og konsesjonssystemet bør sikre langsiktig norsk verdiskaping og industriutvikling. Langtidsleie er derfor en bedre løsning for både samfunnet og næringen.

Ringvirkningene av en ny og innovativ konsesjonsordning vil være enorm:

  • Det vil skape tusenvis av nye arbeidsplasser i oppdrettsindustrien–og øke den indirekte verdiskapingen i lokalmiljøene og hos underleverandører.
  • Økt forståelse for utnyttelse av hele fisken fører til innovasjon og nye næringer–vi vil rett og slett utvikle en helt ny kompetanseindustri. Potensialet er meget stort i å utvinne olje, protein og kalsium av «avfallsproduktene».
  • Frakt av uforedlet fisk ut av landet, med retur av ferdigprodukter, medfører økte klimakostnader. Økt foredling i Norge vil bygge et sterkt omdømme rundt bærekraftig matfiskproduksjon, basert på ren natur og strenge miljøkrav.

Vår utfordring til politikerne er å våge å tenke nytt. Foredling må bli neste kapittel i det norske lakseeventyret. Aller først må konsesjonspolitikken endre kurs.

---

Hold deg oppdatert på hva som skjer i norsk og internasjonal oppdrettsnæring – følg oss på Facebook, Linkedin og Twitter, eller abonner på vårt daglige nyhetsbrev.