Kommentarer

Se alle artikler

En rømt oppdrettslaks er en for mye

De siste 25 årene har det vært utallige diskusjoner rundt rømt oppdrettslaks. J eg er frimodig nok til å anta at Norske Sjømatbedrifters Landsforening (NSL) snakker på vegne av en samlet oppdrettsnæring med følgende påstand: Én rømt oppdrettslaks er én for mye.

Kommentar av Robert Eriksson

  • Denne kommentaren er skrevet av Robert Eriksson
  • Eriksson er administrerende direktør i bransjeorganisasjonen Norske Sjømatbedrifters Landsforening (NSL)

Elvene er villaksens hjem, og oppdrettslaksen er ikke invitert. Det er heller ingen i næringen som ønsker å investere flere hundretalls millioner i lakseproduksjon for at laksen skal rømme. det er nokså selvsagt at næringens ønske er at hver eneste fisk skal omsettes til sunn, miljøvennlig mat for en stadig voksende befolkning.

Derfor har oppdrettsnæringen brukt betydelige midler for å få redusert rømmingen av laks. I 2014 ble 140 elver overvåket. 85 elver ble vurdert til å ha lavt eller moderat innslag av oppdrettslaks, og 30 elver ble vurdert til å ha høyt innslag. De resterende elvene var det vanskelig å si noe sikkert om.

Ingen grunn til å være fornøyd

Det er ingen grunn til å si seg fornøyd med at 30 hadde for høyt innslag av oppdrettslaks. Derfor økte man antall overvåkede vassdrag i 2015 til 185 elver. 128 elver ble vurdert til å ha lavt eller moderat innslag av oppdrettslaks. 17 elver ble vurdert til å ha høyt innslag. Dette var nesten en halvering fra året før. Resterende var usikre.

Havbruksnæringa har hatt en frivillig ordning for uttak av oppdrettslaks i elvene siden 2011. Denne ordningen ble formalisert i 2015 gjennom etableringen av OURO (Oppdrettsnæringens sammenslutning for utfisking av rømt oppdrettsfisk). Uttaket av oppdrettslaks i 2016 viser at dette har vært en suksess: Ingen av elvene hadde innslag av oppdrettslaks over fire prosent etter uttak. I tillegg ble innslaget av oppdrettslaks i elver utenfor overvåkingsprogrammet redusert - med samme resultat.

OURO alene oppfyller dermed kravet om at genetisk påvirkning ikke skal forekomme - så lenge overvåkingsprogrammet er kvalitativt godt nok. NSL har tidligere problematisert at resultatet fra året før skal benyttes som et utgangspunkt for uttak året etter. Så langt til ingen nytte. NSL står fortsatt for at systemet kan og må forbedres. Av denne grunn har vi gitt en åpen invitasjon til å bidra i en forbedringsprosess, hvor intensjonen er å redusere trusselen ytterligere.

Ekstremvær påvirker

I 2006 ble det registrert 921 000 rømte laks. I 2017 var tallet redusert til 10.000 rømte laks - matfisk og settefisk. Ekstremvær har imidlertid spilt en sentral rolle når det gjelder rømming av oppdrettslaks i enkelte av våre vassdrag. Jeg kan nevne ekstremværet Nina på Vestlandet, og de rømmingene som kom i kjølvannet av uværet. Alt tyder på en klar sammenheng mellom mangelfullt utstyr holdt opp mot gjeldende regelverk og lakserømming. Evalueringen av ekstremværet Ole i Nord-Norge, støtter våre betraktninger. I sistnevnte tilfelle forelå mistanke om rømming, men det ble ikke rapportert om hendelser som for ekstremværet Nina

Etter hendelser med ekstremvær og stor rømming fra oppdrettsanlegg vil det alltid være naturlig å stille seg spørsmålet: Gjør vi nok? Det er i en slik situasjon lett for at man skal vise handlekraft ved å skru til regelverket enda litt strammere. NSL vil advare mot en slik tenkning, og er bekymret for en unyansert skjerping av de tekniske kravene til utforming av oppdrettsanlegg.

Enhetlig standard

Vi bør derfor sørge for at hele næringen opprettholder en enhetlig standard innenfor gjeldende regelverk. Hadde man kommet lengre i dette arbeidet, tror vi at rømmingshendelsene etter Nina hadde vært færre. Samtidig bør havbruksnæringen tildeles tilstrekkelig med areal. Begrenset areal kan motarbeide intensjonen om et redusert antall rømminger. Manglende tildeling av areal kan sementere en struktur med til dels uhensiktsmessige anlegg.

Mange rømminger skyldes menneskelig svikt i forbindelse med handtering av not og anlegg. Riktig opplæring av personell er derfor viktig. Styrking av kunnskap vil være et viktig rømmingsreduserende tiltak. I dag er opplæringen lagt internt i bedriftene. Rømmingssikkerhet er like viktig som god dyrevelferd, og kanskje burde man vurdert å gi en formalisert opplæring på lik linje som for dyrevelferd.

Har vært store utfordringer

NSL erkjenner at det har vært store utfordringer med både rømming og lus, og at dette må håndteres riktig. De siste årene tyder på at vi er nærmere enn noen gang. Den innsatsen næringen selv har iverksatt har vært essensielle bidrag til betydelige positive resultater. Rømming fra oppdrettsanlegg ble i fjor redusert med 90 pst. og er et solid bevis på at næringens egne tiltak har fungert. Kunnskap, teknologi og samspillet med havbruksnæringen vil være helt avgjørende for å lykkes med måloppnåelse og bærekraftig vekst.

Til slutt: Jeg er enormt stolt av å tilhøre en næring som tar problemer på alvor - særlig de lakserømming fører med seg. La oss ikke glemme hva lakseeksporten betyr for norsk økonomi. Av den grunn må næringen gis den tillit som den til nå unektelig har vist seg verdig.

------

Robert Eriksson, Administrerende direktør i Norske Sjømatbedrifters Landsforening (NSL)