Kommentarer

Se alle artikler

Den nye klynga - framtidens arbeidsplass?

Stadig økende samarbeid på tvers av landegrenser skaper problemer for mindre bedrifter, og aktører som sitter alene. Klyngetrenden får oss til å løfte blikket og tenke nytt.

Kommentar av studenter ved NTNU

Denne kommentaren er skrevet av Ann Kristin Skrove, Oliver Dyb og Kristine Frammarsvik

De er masterstudenter ved Det humanistiske fakultetet ved NTNU

I januar var de i praksis hos klyngen Blåbasen på Lade Teknopark i Trondheim som en del av "Humanister i praksis"

Blåbasen, den samlokaliserte klynga i Lade Teknopark, tar dette på alvor og har skapt en ny arbeidsplass. Det bør fokuseres mer på samlokalisering og denne nye typen klynge. Vil du være en del av framtidens arbeidsplass? Den nye klynga som arbeidsplass er en framtidsrettet mulighet for bransjer til å skape samarbeid og oppmuntre til innovative og bærekraftige løsninger. Klyngefellesskapet har en mulighet til å bli framtidens arbeidsplass, der tverrfaglig samarbeid og økonomisk lønnsomhet er normen.

Humanister i praksis er et alternativ til faget Eksperter i team, som er obligatorisk for alle masterstudenter ved NTNU. Her søker studenter fra Det humanistiske fakultet om å få bli utplassert i praksisbedrifter over tre uker, hvor de skal samarbeide i mindre grupper. Dette er ment for å synliggjøre «humanisten» sine ferdigheter og muligheter i arbeidslivet. Vi ble sendt ut til Blåbasen; en samlokalisert klynge for havbruksnæringen i Midt-Norge, i regi av Morefish som også var vår oppdragsgiver. I praksisperioden undersøkte vi utfordringer i henhold til både arbeidsmiljø og profilering, som er interessante og viktige tema i et slikt fellesskap.

Tidligere var en arbeidsplass akkurat dette - en plass for arbeid. Kommunikasjon var kort og konkret om arbeidet. Firmaet satt samlet, og kontorplassene var upersonlige. På 90-tallet ble derimot åpne kontorlandskap populært for å oppmuntre til samtaler og åpen kommunikasjon mellom kollegaer. På tross av kontorlandskapets nedgang i popularitet har ikke drømmen om en arbeidsplass som oppmuntrer til samarbeid og innovative løsninger dødd. Lukkede kontorer er tilbake, men open door-policy har blitt normen. Kommunikasjonen foregår kanskje mer effektivt og upersonlig, men samtaler over kaffemaskinen blir sett på som enda mer verdifulle. Hjemmekontor har også gått sin seiersgang. Samarbeid for en bedre verden skjer ikke i hjemmet til én, men på kontoret til mange.

Klyngetrenden : Det er noen år siden de første bedriftene begynte å samle seg i klynger, men fokuset har økt de siste to årene. Vi ser utviklingen på Møre, på Raufoss, i Stavanger-området, og på Helgeland. Hva kjennetegner egentlig en klynge, eller cluster om du vil? En klynge omfatter bedrifter som samarbeider innad i felles bransje i en region. Formålet er å styrke bedriftenes innovasjons- og konkurranseevne, som igjen skal øke verdiskapningen og utviklingen.

Hvor utbredt er så disse klyngene? Innovasjon Norge fronter og støtter tre nivåer av klyngesamarbeid, som pr. i dag utgjør ca. 40 klynger til sammen, henholdsvis 22 regionale ARENA-klynger, 14 nasjonale «Norwegian Centres of Expertise» (NCE)-nettverk og tre verdensledende «Global Centres og Expertise» (GCE)-nettverk. Samlokaliserte klynger skiller seg ut fordi bedriftene i klynga har felles kontorlokale, med et tettere samhold. Det er det vi mener er den nye klynga. Problemet er bare: Innovasjon Norge støtter ikke disse klyngene. Hvorfor ikke? Er denne typen klynger dårligere satsning? Fordi de satser mer på tverrfaglig samhold på arbeidsplassen?

Blåbasen er et prakteksemplar på en moderne samlokalisert klynge. I Lade Teknopark i Trondheim sitter aktører fra 14 bedrifter innen havbruksnæringa: Biologi, industridesign, forskning og utvikling er samlet i én og samme etasje. Dette utgjør et kompetansesenter hvor man tidlig kan utveksle informasjon og tjenester, og populært er det - de utvidet nylig ved å flytte opp til toppetasjen med over 50 kontorplasser.

Aktørene i Blåbasen har en felles visjon om å bidra til at norsk havbruk utvikler seg i en bærekraftig og konkurransedyktig retning. De er alt fra personforetak til små og mellomstore bedrifter, samt større selskaper som vil ha en fot innenfor klynga. Når man er få personer som ikke finner det gunstig med egne kontorer, vil det være strategisk å oppsøke et allerede etablert kontorfellesskap. Her vil alle nødvendige fasiliteter, samt kollegaer være tilgjengelig. Dette er å foretrekke overfor hjemmekontor.

Etter tre uker sitter vi igjen med mange inntrykk og erfaringer. Mot slutten av vårt opphold reflekterte vi over Blåbasen som arbeidsplass. I måltider med aktørene, uformelle samtaler og intervjuer har vi fått et unikt innblikk i en samlokalisert klynge.For Blåbasen som et nytt konsept, har mange brikker falt på plass, mens noen fortsatt gjenstår. En ‘open door-policy’ har bidratt til å hjelpe oss og nye aktører til å føle seg velkommen i en travel arbeidshverdag. Rundt lunsjbordet er det mange hoder med ulike egenskaper, erfaringer og kunnskap. Det er flere mulige utfordringer i en samlokalisert klynge, men vårt møte med Blåbasen har gitt oss en visjon om vår framtidige arbeidsplass.

Det er nå vi må samle oss. Vi har sett utviklingen de siste årene. Ikke bare må vi utnytte ressursene bedre, men også samarbeide i bransjen og på selve arbeidsplassen. Mye handler om arbeidsmiljø og nettverk. Først kom klynga og ble populær, som Innovasjon Norge fronter. Nå mener vi det er viktig å sette søkelyset på de samlokaliserte klyngene som står i mindretall. Vi ønsker å rette fokus mot en ny type arbeidsplass. Vi mener samlokalisering av klyngefellesskapet i felles bransje er mer lønnsomt og skaper bedre nettverk og tettere samarbeid. Vi må i større grad dra nytte av hverandre og se mulighetene en slik ny klynge bærer med seg. Blåbasen er et godt eksempel. Også mange som driver i det små, bør søke et innovativt fellesskap, en samlokalisert klynge. Det er dette som er framtidens arbeidsplass.

Siste saker
Mest lest