Kommentarer

Se alle artikler

Olje blir den nye lusa

Problemene med lakselus er i ferd med å bli løst. Tilgangen på fiskeolje vil fremstå som den nye store utfordringen.

Kommentar av Jørgen Christiansen

  • Christiansen er seniorrådgiver i PR-selskapet Gambit Hill + Knowlton Strategies, hvor han særlig jobber med fiskeri- og havbruk
  • Han har hatt en rekke ledende kommunikasjonsjobber i norsk næringsliv, blant annet kommunikasjonsdirektør i Marine Harvest i perioden 2009 - 2012

Problemene med lakselus er i ferd med å bli løst. Det har tatt lang tid og krevd en betydelig innsats. Lusa har også gitt mye støy for næringen, mye på grunn av det flomlyset som fulgte av en uheldig timet utnevnelse av en kompetent statsråd høsten 2009. Tilgangen på fiskeolje til fôr er kanskje en større reell utfordring, men vil kanskje ikke skape like mye støy som lusa.

Hele næringen og fagmiljøene visste om luseproblemene lenge. Helt fra Slice ble introdusert rundt 2000, og midlertidig løste problemet, var det klart at resistens ville bli et problem. Det ville bare ta litt tid. Mye av den støyen som har blitt næringen til del de siste årene skyldes at sentrale personer i forvaltningen og fagmiljøene oppfattet at næringen over lang tid opptrådte uansvarlig. Relativt ensidige vekt på ikke bærekraftige medisinske behandlingsmetoder, og offentlig bagatellisering har fått konsekvenser. Så sent som i 2009 ble lusa omtalt som «en naturlig forekommende parasitt», av sentrale personer i næringen.

Det viste seg nødvendig med både endrede driftsformer, reguleringer og behandlingsformer, for å knekke lusa. Det har også vært veldig dyrt. Heldigvis, for næringen, i hvert fall på kort sikt, har det vist seg at begrenset vekst i produksjonsvolumer har bidratt til en hyggelig marginutvikling.

Begrenset og /eller dyr tilgang på EPA og DHA kan vise seg å bli et større problem. Heller ikke det vil være noen reell overraskelse.

Fiskeolje var opprinnelig et overskuddsprodukt fra produksjon av fiskemel. Så ble det en viktig kilde til EPA og DHA i fiskefôr. De siste årene er det den globale veksten i humant konsum som har blitt dominerende.

Nedre grense for hva fisken tåler

Produsenter av fiskeolje-kapsler har langt større evne til å betale for oljen enn havbruksnæringen noen gang kan ha. Det er et problem. Selv om næringen har kunnet redusere det meningsløst høye næringsinnholdet i sluttproduktet, så er det en nedre grense for hva fisken tåler. Økende kostnader og redusert tilgang på olje er ikke en bærekraftig utvikling for næringen. Det er da nødvendig med nye kilder til DHA og EPA.

Noen fullgod og GMO-fri erstatning til akseptabel pris har vist seg vanskelig å finne. Det er selvfølgelig mulig at Dupont, BASF eller DSM brått kommer opp med noe nytt. Spørsmålet er om dette er noe å satse på?

Det sies at laksen kan bli den nye oljen. Dersom man da mener at laksen som produkt kan bli en like viktig eksportartikkel som råolje, så er det ganske åpenbart at dette er feil. Dersom man derimot ser på det lønnsomme produktet laks som en «motor» som driver frem nye teknologier og næringer så kan bildet treffe bra.

Havbruk bør bli mer enn laks

I Norge burde havbruk bety mer enn laks. Blant mulige kilder til EPA og DHA er mikroalger vi kanskje kan både dyrke, høste og foredle i Norge. Hvis vi vil.

Tilgangen på fiskeolje kan vise seg å bli mer krevende å håndtere enn lusa, om ikke fullt så støyende. Det er jo ingen ikoniske hardangerfjorder, eller yre laksefiskere som kan skyves frem som ofre.

Det kan likevel bli veldig, veldig dyrt. Kanskje det denne gangen er aktuelt å betale en høy pris i forkant, fremfor å bli tvunget til å betale en enda høyere pris senere?

Det sies at laksen er den nye oljen. Om ikke det er sant, så ligger i hvert fall fiskeolje godt an til å bli den nye lusa.

---

Hold deg oppdatert på hva som skjer i norsk og internasjonal oppdrettsnæring – følg oss på Facebook, Linkedin og Twitter, eller abonner på vårt daglige nyhetsbrev.

Siste saker
Mest lest