Kommentarer

Se alle artikler

Tilsetningsstoffet som hindrer eksplosjon

Ethoxyquin er påbudt i fiskefôr for å hindre at fôret selvantenner. Men hva vet vi om helseeffektene av dette omdiskuterte tilsettingsstoffet?

Kronikk

  • Kronikken er skrevet av direktør Sissel Rogne og forskningsdirektør Gro Ingunn Hemre ved Havforskningsinstituttet.
  • Kronikken sto først på trykk i Aftenposten 12. april, og er også publisert på HIs nettsider.

Ethoxyquin illustrerer godt et av dilemmaene i debatten om tilsettingsstoffer. EU har forbudt stoffet i påvente av mer kunnskap. Samtidig gir de dispensasjon for bruk i en overgangsperiode fordi det så langt ikke finnes noen fullgod erstatning. Nå er det opp til EU å bestemme om stoffet fortsatt er trygt å bruke i fiskefôr. Avgjørelsen er sagt å være rett rundt hjørnet, og vil blant annet bygge på kunnskap fra Havforskningsinstituttet.

Under frakt og oppbevaring er det fare for at fiskemelet eksploderer, og derfor er det påbudt å tilsette stoff som hindrer dette. Det eneste aktuelle alternativet til ethoxyquin er stoffet BHT. BHT er imidlertid også omdiskutert, og i tillegg trengs det større mengder for at det skal virke.

Hvor trygt er egentlig ethoxyquin? Senest i fjor la vi frem en forskningsrapport om hva dette tilsettingsstoffet betyr for fisken og vår helse. Vi har gjort forsøk med oppdrettslaks, der laksen fikk fôr tilsatt ulike nivåer av ethoxyquin. Vi så ingen alvorlige effekter på fisken, men fant at ethoxyquin brytes ned ganske raskt – til et såkalt nedbrytningsprodukt som egentlig er rester av det opprinnelige stoffet. Hovedsakelig var det snakk om nedbrytningsproduktet ethoxyquin dimer, som hoper seg opp i fileten på grunn av at det tar lang tid å bryte ned.

Andre nedbrytningsprodukter finnes også i ørsmå mengder. Noen av dem kan ha alvorlige helseeffekter. Ett av de omdiskuterte nedbrytningsproduktene er quinone imine (QI), som kan gi en risiko for å skade arvestoffet. I forsøkene prøvde vi å påvise nettopp QI i fôr og i laksefilet. Selv ved høye doser av ethoxyquin i fôret, har vi ikke påvist QI i fileten. Det er brukt tre forskjellige målemetoder som hver er i stand til å påvise svært små mengder QI. Det er med andre ord ikke målbare mengder av dette stoffet i fisken vi spiser.

Kan helsen vår likevel bli påvirket av ethoxyquin? For å komme frem til mulige svar her har vi gjort forsøk med mus. Vi ga mus filet fra fisk som hadde fått fôr med høye konsentrasjoner av ethoxyquin. Da så vi at de fikk forstadium til fettlever, men ethoxyquin-dosene er langt over de vi finner i dagens fiskefileter. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at våre forsøk bare er gjort på hannmus da det er disse som er modellmus i tilsvarende forsøk.

Selv når vi ser på hovedstoffet ethoxyquin sammen med de ulike nedbrytningsproduktene er det snakk om ubetydelige nivåer i laksen. Så er det viktig å huske på at vi får i oss ethoxyquin fra andre matvarer. Vi vet at stoffet finnes i kjøtt og egg, og at det brukes som antioksidant i krydder og vitaminblandinger. Enkelte steder brukes det som plantevernmiddel for å hindre skurv på frukt.

Å vite hva som er trygt og sunt å spise er komplisert – vi mennesker er ulike og vi spiser de mest forskjellige ting. Dermed knytter det seg mye usikkerhet til forskningen på mat. Når det er sagt, vet vi likevel nok til å si at ethoxyquin per i dag er det beste alternativet vi har for trygg frakt av fiskemel.