Kommentarer

Se alle artikler

Grunnrenteskatt – skatt på naturressurser eller på teknologi?

Når lønnsomheten i en naturbasert næring er superhøy, vil det tvinge seg frem en debatt om ekstra beskatning, slik det nå gjør for lakseoppdrett.

Kronikk av Dag Sletmo

  • Denne kronikken er skrevet at Dag Sletmo
  • Sletmo er senioranalytiker i DNB
  • Han har fulgt laksebransjen tett i mange år, og har tidligere jobbet blant annet i Cermaq

Regjeringen har bestemt seg for å vurdere en slik skatt fra år 2020. Grunnrentebeskatning har et moralsk anker i at avkastningen knyttet til begrensede naturressurser tilhører oss alle. Og en økonomisk forankring i at en naturressurs ikke kan flykte til utlandet. En «god» skatt er en som ikke påvirker adferden. Ligger det masse gull i bakken, graver du det nok opp selv om du må betale litt ekstra skatt.

Lakseoppdrett er imidlertid annerledes enn gull (eller olje). Gullet er der allerede, det skal bare utvinnes. Laksen derimot må produseres. Volumet vi kan produsere avhenger ikke bare av naturressursene (dvs kystlinjen vår), men også av teknologi. Grunnen til at vi diskuterer grunnrentebeskatning nå, er at volumene har stagnert og det har drevet prisene og lønnsomheten til himmels. Vi kan ikke på bærekraftig vis produsere mer enn vi gjør med dagens teknologi. Vi kan snu på mynten å si at den ressursen det er knapphet på ikke er naturressursene, men teknologi og kunnskap i vid forstand. De fysiske arealene oppdrett beslaglegger er tross alt marginale.

Både myndighetene og næringen selv har ambisjon om vesentlig høyere produksjon enn vi har i dag. Staten bidrar bl.a. gjennom å dele ut utviklingskonsesjoner mens næringslivet bidrar med innovative konsepter. Samtidig står vi i startgropen av en digital og genetisk revolusjon. En dag knekker vi teknologikoden, og næringen vil igjen se ny volumvekst. Drivkraften for denne innovasjonsinnsatsen er selvfølgelig utsiktene til økonomisk gevinst. Og med dagens lønnsomhet vil gevinsten være enorm for den som finner løsninger som gjør at produksjonsvolumene kan økes på en bærekraftig måte.

Men hvis beskatningen blir så høy at den fjerner «overlønnsomheten», fjernes også mye av insentivet for innovasjon. Hva vil gi størst inntekter for Staten på sikt – høyere skatt på et lavere volum eller lavere skatt på et høyere volum? Den norske oppdrettsnæringen har blitt stor, men det er langt igjen til at den er «den nye oljen». Selv med rekordprisene i 2017 tjente den samlede norske oppdrettsnæringen «bare» 1/5 av det Statoil gjorde før skatt. Telenor alene tjente mer på driften enn hele den norske oppdrettsnæringen.

En slik skatt vil imidlertid ikke svekke insentivene for å utvikle teknologi for landbasert oppdrett, og kan dermed svekke Norges relative konkurransekraft. Landbasert oppdrett vil ikke gi Norge skatteinntekter. Når teknologien blir moden vil disse anleggene bli lagt i nærheten av de store markedene i utlandet, ikke i Norge.

Det er også verdt å huske på at man sjelden får i pose og sekk. Historisk har politikerne delt ut oppdrettskonsesjoner svært billig. Men nå brukes i økende grad auksjonsprinsippet. Når man auksjonerer ut nye lisenser, betyr det i praksis at man får grunnrentebeskatningen innbetalt på forhånd. Øker man beskatningen, faller selvfølgelig prisen folk vil by i auksjonene siden forventet lønnsomhet blir lavere. Dermed er det i praksis primært eksisterende konsesjoner som rammes av en ny grunnrenteskatt. Dermed kan man si at denne skatten ikke har noen negativ betydning for innovasjon likevel. Det tror jeg er en feilslutning. Prisen i en auksjon er satt av markedet, mens skatter er satt av politikerne. Prisen i en auksjon er et kjent og uforanderlig tall i en investeringskalkyle. Skatter derimot kan justeres opp i fremtiden og er derfor en ukjent risikofaktor. Og risikoen for det er nok større for særskatter enn for generelle skattesatser som gjelder hele næringslivet.

Selv om det er mange gode argumenter for grunnrentebeskatning, er det altså også noen argumenter mot. Og man kan diskutere hvor i livsfasen til en næring det er naturlig å innføre en slik skatt. Dersom man mener norsk oppdrett er en moden bransje er det kanskje naturlig å innføre en slik skatt nå. Men dersom man mener den fortsatt står i startgropen, kan det være naturlig å vente.

Det er også viktig å huske på at superlønnsomheten i bransjen er et ganske ungt fenomen. Så nylig som i 2012 tjente lakseoppdretterne ikke penger.