Kommentarer

Se alle artikler

Ny modell skal gi bedre forståelse av endringer i lakseprisen

Prisdannelsen på laks er gjenstand for stadige diskusjoner. Den oppfattes som uforutsigbar og vanskelig å forstå. Dette skaper usikkerhet, og usikkerhet er en kostnad, skriver Paul T. Aandahl og Ingrid Kristine Pettersen, sjømatanalytikere i Norges sjømatråd, i denne kronikken.

Kronikk

Denne kronikken er skrevet av Paul T. Aandahl og Ingrid Kristine Pettersen, sjømatanalytikere i Norges sjømatråd.

Vi vet at prisen på et produkt bestemmes av tilbud og etterspørsel. Nøkkelen til å forstå prisdannelsen på laks ligger derfor i å forstå endringer i tilbudet og etterspørselen etter norsk laks bedre.

Sjømatrådet har derfor, i samarbeid med analyseselskapet Capia og noen markedsaktører, utviklet en modell for å bedre forstå og kvantifisere effekten av endringer i tilbud og etterspørsel på norsk laksepris.

Flere studier har vist at markedet for laks er globalt. Det innebærer at pris på laks fra ulike tilbydere i de ulike markedene følger samme pristrend over tid. For eksempel betyr det at endring i tilbud fra Chile og etterspørsel i Russland vil påvirke prisdannelsen også på norsk laks. Basert på denne kunnskapen er det derfor utviklet en global laksemodell som inkluderer de største tilbyderne og de største markedene for laks.

Det er også flere underliggende faktorer som påvirker både tilbudet og etterspørselen. For eksempel vil temperaturen i havet påvirke veksthastighet på laksen, og dermed tilbudet fremover i tid. Kontali Analyse har spesialisert seg på å analysere global tilførsel av laks, og tar høyde for slike underliggende faktorer. Det er viktig at vi baserer oss på denne type grundig arbeid når vi skal utvikle nye verktøy. Et forhold som kan øke etterspørselen er god adgang til et marked og godt markedsarbeid. For eksempel ga lakseprotokollen reduserte barrierer for import av norsk laks i Kina, noe som medfører at mer laks blir etterspurt her på sikt.

Sjømatrådets oppgave er å bidra til økt verdiskaping for norsk sjømatnæringen, blant annet gjennom statistikk og analyse. Vi ønsker å bidra til et løfte i og profesjonalisering av analysemetodikken i sjømatnæringen og å være med på å skape større interesse rundt slike analyser. Sjømatrådet står overfor en næring som stadig erverver seg mer analytisk kompetanse, og som dermed stiller større krav til leveransene fra oss.

Å samarbeide med kompetente miljøer for å utvikle slike modellverktøy er et svar på dette. Modellen gjør oss i stand til å forstå hvilke sammenhenger som har størst betydning for utviklingen av eksportprisen på norsk laks. For eksempel viser modellen at økt tilførsel av laks fra Norge i første tertial 2018 sammenlignet med samme periode i 2017 isolert sett ville ført til en prisreduksjon på 4 kroner. Samtidig trakk valutaendringer, og økt etterspørsel i motsatt retning og bidro til en netto prisvekst.

Det viktigste bidraget til modellen er altså å forstå sammenhenger som påvirker prisdannelsen på laks. Kunnskapen om sammenhengene gjør oss i stand til å si noe om fremtiden. Den gjør oss også i stand til å verdsette potensielle hendelser som kan påvirke markedsadgangen for norsk laks i et internasjonalt marked. For eksempel beregnet modellen i januar effekten av en åpning mot det russiske markedet. Modellen bidrar dermed til å synliggjøre viktigheten av god markedsadgang og godt markedsarbeid for en internasjonal handelsvare som norsk laks er.

Modellens prognoser om hvordan prisen vil utvikle seg fremover baserer seg på forventninger og prognoser om endringer i både tilbud og etterspørsel. Prognosene vil endre seg i takt med endrede forutsetninger, noe som ikke er unikt for denne typen modeller. Det er vanlig å bygge tilsvarende modeller i andre bransjer – det mest kjente eksempelet er kanskje rentebanen til Norges Bank, som presenteres som en forventet rentebane fremover i tid, omgitt av en sannsynlighetsvifte.

Å komme med eksakte spådommer om fremtiden er det ingen som kan gjøre. Ved å bruke vitenskapelige metoder for å tallfeste sammenhenger mellom økonomiske forhold som vi kjenner til, vil vi likevel skape større trygghet og redusere risiko, noe som vil bidra til å øke verdiskapingen for den norske sjømatnæringen. I første omgang har vi utviklet dette verktøyet for laks, og er vi i gang med å utvikle en tilsvarende modell også for torskefisk.

Se Også


Spår laksevekst i aust og vest

Sjømatanalytikar Paul T. Aandahl i Noregs sjømatråd forventar vekst for norsk laks i marknadane i Asia og USA utover hausten.