Kommentarer

Se alle artikler

Kunnskapsstatus lusemidler og miljøpåvirkning

Det har vært betydelig oppmerksomhet om mulige effekter av behandling mot lakselus den seneste tiden, som gjør det naturlig å forsøke å bidra til et så kunnskapsbasert bilde som mulig.

ARTIKKELFORFATTER

... Maja Bævre-Jensen er kommunikasjonsrådgiver i Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsford (FHF)

Bruk av kjemikalier i forbindelse med behandling mot lakselus i havbruk er en miljøutfordring som opptar både fiskere, forskere og fiskeoppdrettere. Miljøpåvirkning i forbindelse med bruk av kjemikalier er ikke godt kjent, og det er derfor et stort behov for å vurdere miljørisiko forbundet med utslipp av lusemidler.

Det pågår mye forskning

Det pågår nå og har pågått over lang tid forskning som søker å kartlegge nettopp disse tingene. Både Norges Forskningsråd og Fiskeri og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) har flere avsluttede og pågående prosjekter som ser på ulike lusemidlers påvirkning på miljøet. Sameksistens er et av satsingsområdene til FHF hvor vi bevilger midler til prosjekter som ser på faktorer som kan påvirke sameksistens mellom oppdrettet fisk og ville bestander av fisk og andre dyr og organismer. Eksempelvis forskes det på smittespredning mellom vill- og oppdrettet fisk og også påvirkning av medikamentbruk i oppdrettsnæringen på ville bestander av dyr i nærliggende områder.

FHFs rolle

FHF er sjømatnæringens felles verktøy for forskning og utvikling og har et mål om å bidra til en bærekraftig og lønnsom vekst i sjømatnæringen gjennom næringsrettet FoU. Pengene kommer fra næringen selv gjennom en FoU avgift på 0,3% av eksportverdien. Alle forskningsprosjekter som får bevilging fra FHF er gitt forskingsinstitusjoner som gjennomfører forsøkene etter sine egne metodevalg og resultatene sammenstilles og konkluderes av forskningsinstitusjonene selv. Derimot påvirker FHF hva vi ønsker svar på i forskningen i form av «dette er problemstillingen, her trenger næringen noen svar».

Mindre og mindre legemidler mot lus

Det er forhåpentlig kjent at det blir mindre og mindre bruk av legemidler mot lakselus i laksenæringen. Dette er dokumentert og sammenstilt av Akvaplan Niva i FHF prosjekt 901463 i en folder . Dette skyldes primært at næringen har jobbet iherdig med å finne alternative tiltak mot lakselus slik at de kun bruker legemidler der det er høyst nødvendig. I folderen vises det at det er en betydelig nedgang i bruken av legemidler fra 2012 til 2017.

Vet for lite om effekter i felt

Da det allikevel fortsatt brukes legemidler mot lakselus er det nødvendig å vite hvilken påvirkning midlene kan ha på omliggende bestander av både fisk og krepsdyr. Akvaplan Niva har i FHF prosjekt 901245 gjennomført en kunnskapssammenstilling på lusemidlers miljøpåvirkning. Sammenstillingen er oppsummert i en liten folder . Denne oppsummerer at det trengs mer forskning. I lab har man sett at andre krepsdyr blir påvirket av lusemidlene. Dette er forventede resultater da lakselus også er et krepsdyr. Det man har for lite forskning på er effektene i felt. Lusemidler spres og fortynnes i miljøet og om midlene da kan ha bestandsregulerende effekt på eksempelvis reker er det ikke noen dokumentasjon på per i dag.

FHF har i dag et pågående prosjekt 901425 som ser på effekter av bademidler mot lakselus på embryo-utvikling hos dypvannsreke. I prosjektet er det gjort forsøk med hydrogenperoksid (H 2O 2), azametiphos og deltametrin for å se om stoffene påvirker egg og embryo utvikling hos rekene. Reker med rogn har blitt eksponert for de ulike stoffene i relevant tid og mengde og i ulike kombinasjoner. Etter eksponering er rekene overført til naturlig sjøvann og har blitt fôret. Deretter er det tatt et utvalg av reker ved jevne mellomrom for å studere egg- og embryoutvikling. Data er fortsatt under sammenstilling og forventes i løpet av neste vår.

I tillegg har FHF to prosjekter som ser på vurdering av miljørisiko ved bruk av H 2O 2. Ved å benytte et internasjonalt anerkjent miljørisikoverktøy er det utarbeidet grenseverdier for hva ulike viktige økologiske og kommersielle norske arter kan tolerere. Disse verdiene er satt i sammenheng med modellerte konsentrasjoner i miljøet. Resultatene viser at H 2O 2 fortynnes raskt etter utslipp. Hvor raskt fortynningen skjer avhenger av lokale vær- og strømforhold. Hydrogenperoksid kan synke til bunns når vannsøylen er godt blandet, noe som er vanligere i vinterhalvåret. For dyreartene som responderer raskt på hydrogenperoksid, kan det oppstå dødelighet ved korttidseksponering i et begrenset område. Raudåte er den mest sensitive av artene som har blitt testet ( prosjekt 901249 ).

Med utgangspunkt i resultatene fra prosjekt 901249 ble det satt i gang et nytt prosjekt. Man ønsker videre å modellere både synking av H 2O 2, og se på de ulike avlusningsmetodene i brønnbåt og med helpresenning rundt merd. Denne nye kunnskapen vil gi mulighet til å gi konkrete anbefalinger til tiltak for reduksjon av mulige negative miljøeffekter ( prosjekt 901416 ). I dette prosjektet forventes de første resultater å komme i løpet av høsten.

Det gjøres med andre ord mye for å få mer kunnskap omkring mulige miljøpåvirkninger av lusemidler. Næringen tar dette på alvor. Denne kunnskapen vil kunne gi oppdrettsnæringen bedre verktøy for å planlegge avlusing og den vil også redusere mulige konflikter som kan oppstå mellom oppdrettsnæringen og fiskerinæringen.