NYHETER

Se alle artikler

Lakselusas nye fiende

Lakselusen har fått seg en ny fiende; thailandske Panya Sae-Lim er en av forskerne som jobber på Nofimas avlsprogram for rognkjeks. Målet er å avle frem mer effektive lusespisere.

På et jorde i Ås kommune i Akershus, litt sør for Oslo, ligger forskningsinstituttet Nofimas kontor i umiddelbar nærhet til Norges miljø- og bioøkonomiske universitet (NMBU). Men skinnet kan bedra; tross det ikke-eksisterende kystmiljøet, er kompetansen om lakseoppdrett og tilstøtende emner stor.

Ved avlsavdelingen, treffer vi Panya Sae-Lim (34), som blant annet jobber med et avlsprogram for rognkjeks.

- Som kjent er de fleste lakseoppdrettere avhengig av rensefisk for å bekjempe lakselus. Tradisjonelt har rensefisk blitt fanget ville, men deres naturlige habitat er veldig ulikt en laksemerd, noe som blant annet hørt ført til høy dødelighet, sier Sea-Lim til IntraFish.

I tillegg er det begrenset hvor mye villfisk det er forsvarlig å ta ut, noe som de seneste årene har ført til økt oppdrett av rensefisk, da særlig rognkjeks. Som IntraFish tidligere har omtalt, driver Nofima et avlsprogram på nettopp rognkjeks.

- De tre viktigste faktorene vi vektlegger i avlsprogrammet, er evnen til å spise lus, veksten og at vi skal ha en robust fisk, sier Sea-Lim. I tillegg skal rognkjeksen kunne motstå bakteriesykdommen vibriose.

Når det gjelder vekst, skal Nofima forsøke å få til fisk som vokser jevnere, da store sprik i størrelser for like gammel fisk har vært en utfordring tidligere.

Må telle lus
I løpet av kort tid skal rundt 2.000 rognkjeks fra 68 ulike familier settes i sjø.

- Fisken er i dag på vårt anlegg i Tromsø, og skal snart settes ut i laksemerd. Vi skal så gjøre systematiske observasjoner av de ulike familiene, får å se hvor effektive lusespisere de er, sier Sae-Lim.

Hver fisk utstyres med en chip, slik at de kan identifiseres.

- Vi har utviklet en egen teknikk for å tømme magene deres for lus, uten å måtte avlive fisken. Lakselus fordøyes raskt, så vi må ta flere prøver for å få gode resultater, sier forskeren. Han skal selv delta i det praktiske arbeidet.

- Vi håper og tror at vi vil få resultater fra disse testene i januar, så vi vet hvilke familier vi skal avle videre på, sier forskeren. Ifølge ham har rognkjeksen en generasjonstid på to år.

- Skikkelig vinter
Sae-Lim tok sin mastergrad og doktorgrad i avl ved Wagening Universitetet i Nederland. I oktober 2012 kom han til Nofima på Ås.

- Jeg husker godt den første vinteren. Det var veldig kaldt, helt ned i -24 grader. Jeg syklet faktisk til jobb da. Dere i Norge har skikkelig vinter – det kan ikke sammenlignes med Nederland, og naturligvis slett ikke med Thailand, ler Sae-Lim.

Han sier at han trives godt i Norge.

- Jeg har engelsk som arbeidsspråk, og det er mange andre internasjonale forskere her.

Det er 5-6 andre utlendinger på avlsavdelingen til Nofima på Ås, fra land som Ghana, Pakistan, Iran og Sverige. Det utgjør rundt halvparten av de ansatte på avdelingen.

Sae-Lim sier at norsk laksenæring er veldig profesjonalisert sammenlignet med akvakulturen i Asia, hvor det er lite bruk av arter hvor en har drevet systematisk avlsarbeid.

- Jeg er opptatt av klimaforandringer, og mener at avl kan bidra positivt i denne sammenhengen. Om alle i større grad produserer mat basert på mer effektive og robuste dyr, vil vi få mer effektiv utnyttelse av ressursene, avslutter han.

Rognkjeksen i avlsprogrammet til Nofima er en forlengelse av et prosjekt Akvaplan-niva tidligere deltok i. Disse har vært i laksemerd ved Gildeskål Forskningsstasjons (GIFAS) på Helgeland.