NYHETER

Se alle artikler

– Lakselus koster ti milliarder i året

Lakselusa koster norske oppdrettere mye mer enn antatt, trolig rundt ti milliarder kroner årlig, viser nye beregninger fra EWOS. Tapet kan reduseres ved noen få konkrete grep.

Denne artikkelen er hentet fra magasinet EWOS Forum

I rapporten «Kostnadsdrivere i lakseoppdrett» av Nofima, utgitt oktober i 2015, konkluderes det med at de totale lusekostnader utgjør tre til fire milliarder kroner. Dette er et konservativt anslag. Nofima har blant annet sett på utgifter til kontroll, rensefisk, notvask, behandling og høyere økonomisk fôrfaktor.

– Men en viktig faktor, nemlig tapt tilvekst og dermed tapt salgsinntekt, er utelatt. Tar en også hensyn til dette, vil de totale tapene som følge av lakselus være mer enn det dobbelte av det som kommer fram i Nofima-rapporten, sier analysesjef John Harald Pettersen i Cargill.

Kort produksjonstid kritisk
EWOS har en stor og detaljert database med tallmateriale for vekstutviklingen til laks i oppdrettsanlegg i alle regioner. Den inneholder over halvparten av all laks som settes ut i Norge, og denne muliggjør stadig nye og mer detaljerte analyser.

– Ser vi på utviklingen i slaktevekt de siste årene fra vår EGI-database, er det en tendens til at slaktefisken har blitt litt mindre. Som regel vil det være en fordel å produsere større laks, så mye tyder på at fisk tas opp tidligere enn ønskelig, sier John Harald.

Lavere slaktevekt
– I og med at fisken tas opp tidligere, men også ved mindre vekt, vil vi ikke se noen betydelig nedgang i EGI om en ser hele materialet over ett. Jeg velger å tolke dette som at oppdretterne har vurdert fisken til å være i ok vekst. Risikoen ved å holde fisken i sjøen er derimot vurdert som så stor at det er bedre å sikre verdiene.

Dette kan også illustreres ved å se på slaktevekt per måned. De to siste årene har det vært en større nedgang i månedene juli til og med september. Dette er den perioden man kan regne med størst problemer med lus på grunn av høye sjøtemperaturer, og hvor håndtering av fisken er mer risikofylt.

Hvordan finne tapet?
Pettersen forklarer hvordan han har kommet frem til at årlig tap ligger på nærmere ti milliarder kroner:

I beregningen av det potensielle tapet har han brukt en gjennomsnittlig EGI på 110, samt tatt 49 dager med tapt produksjon som utgangspunkt.

  • En vårfisk på 90 gram, satt ut 1. april, vil bli 6000 gram 1. september året etter med en EGI på 110.
  • Hvis vi antar at det ikke blir tildelt fôr i til sammen 49 dager spredt utover andre år i sjø, vil fisken bli bare 5010 gram på samme tid.
  • Dette betyr 0,82 kilo tapt salg per fisk og tapte inntekter på bortimot seks milliarder kroner!
  • Dette kommer i tillegg til kostnadene som kommer frem i Nofima-rapporten der

Store tap uansett
– Dersom oppdretteren ikke har problemer med MTB, kan selvfølgelig noe av dette tilveksttapet tas igjen ved å holde fisken litt lenger i sjøen. Men svært mange vil vurdere dette som så risikofylt at de velger å ta opp fisken til planlagt tid uansett. Dette betyr tapt salg, sier John Harald og legger til:.

– Si at tap av tilvekst til en viss grad kan kompenseres med lengre tid i sjøen, slik at det i snitt bare er halvparten av tapet som er reelt. Dette blir i praksis et tap på hele 0,4 kilo.

I Norge ble det satt ut 310 millioner fisk i 2015. Dermed er det snakk om store verdier næringen går glipp av som følge av produksjonsforstyrrelser på grunn av avlusning.

Unngå siste lusebehandling
– Hva kan gjøres?

– Inntil vi har fått skikkelig tak på lusen må man bare prøve å minimere problemene. En måte er å gjøre fisken så sterk som mulig ved å gi den funksjonelle fôr som både styrker fisken og gjør at lusen i mindre grad fester seg til fisken. Den andre måten er å sørge for at fisken vokser raskt slik at du kan få den opp av sjøen så fort som mulig, sier analysesjefen.

Det er mye å tjene på å unngå en siste runde med lusebehandling.

– Om man klarer å unngå den siste avlusningen, vil man kunne spare både sultetap og tilveksttap, samt å unngå risiko for dødelighet i forbindelse med denne siste behandlingen. Det kan utgjøre betydelige verdier, avslutter Pettersen.

Denne artikkelen er hentet fra magasinet EWOS Forum