NYHETER

Se alle artikler

FHF-busjett på 357,2m i 2017

- Pengene skal komme raskest mulig i arbeid, sier FHF-sjef Geir Andressen, som skal kjøpe FoU-prosjekter for over 300 millioner kroner i 2017.

Rekordstore eksportinntekter og utsikter til et sterkt 2017 gir Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) rekordmye penger å bruke på FoU som skal komme næringen til gode. FHF eies av Nærings- og fiskeridepartementet, men finansieres av en egen FoU-avgift på 0,3 prosent av eksportverdien av norsk sjømat. De er dermed på samme nivå som markedsavgiften for blant annet laks, etter flere kutt i denne.

Et nytt grep foretatt i arbeidet med 2017-budsjettet, sammen med de høye eksportverdiene, gir FHF rekordstore budsjetter. Og penger er til for å brukes, ikke spares. Det mener i alle fall FHF.

- Vi skal ikke akkumulere midler. Pengene skal raskest mulig i arbeid, sier Andreassen til IntraFish.

Vi møter ham på hans kontor, som ligger sentralt i Oslo. Andreassen presenterer hovedpunktene i deres handlingsplan og budsjett for 2017. «Forskning er kroner som gir kunnskap, innovasjon er kunnskap som gir kroner», står det i planen.

Venter ikke på endelig regnskap
Merinntektene for 2016 ble så mye høyere enn antatt (64 millioner kroner mer enn budsjettert), og de pengene skal brukes allerede i 2017. Dermed blir 2017-budsjettet nesten dobbelt så stort som 2016-budsjettet.

- Vanligvis har vi avventet endelige regnskapstall før vi har gjort budsjettjusteringer i juni. Det gjør vi ikke i år, og tar merinntekten fra foregående år med i budsjettet allerede fra januar. Det er et aktivt grep for å sikre at pengene kommer raskest mulig i arbeid, sier Andreassen.

For budsjetterte inntekter i 2017, har de (som vanlig) lagt til grunn samme anslag som Norges sjømatråd benytter. Og pengene skal allokeres til FoU relativt til inntektsstrømmen, noe som naturligvis fører til en overvekt innen laks/ørret.

De overordnete budsjettpostene for 2017 er:

  • Havbruk: 217,6 millioner kroner
  • Hvitfisk: 84,4 millioner kroner
  • Pelagisk: 26,9 millioner kroner
  • Fellesområder: 21,7 millioner kroner
  • Strategiske satsinger: 30,0 millioner kroner
  • Kommunikasjon og drift: 17,3 millioner kroner
  • Totalt blir det 357,2 millioner kroner, opp fra budsjetterte 211,9 millioner kroner i 2016. 64 millioner kroner av økningen kommer altså av merinntekt i 2016.

For de 217,6 millioner kronene til havbruk, er fordelingen som følger:

  • Havbruk og miljø (lus, rømming, etc): 84,4 millioner kroner
  • Fiskehelse og fiskevelferd (de fleste sykdommene): 93,4 millioner kroner
  • Kvalitet (bl.a. melanin): 30,0 millioner kroner
  • Rammebetingelser (ringvirkningsanalyser m.m.): 9,8 millioner kroner
  • I tillegg kommer 18,0 millioner kroner fra «strategiske satsinger» til «løftet mot lakselus»

På lag med næringen
Andreassen er tydelig på at alt de gjør, er forankret i næringen. Flere ganger under intervjuet understreker han dette.

- All aktivitet og prioritering er forankret i næringen, blant annet gjennom ulike faggrupper og styringsutvalg, sier han.

Hans Petter Næs, kommunikasjonsdirektør i FHF sier at det de gjør, skal gi en nytteverdi for næringen, som er de som finansierer alt.

- Vi ser på hvordan vi skal få mer innovasjon ut av forskningen, sier han.

Sjø og land, hand i hand
På villfisk-siden har FoU tidligere fordelt investeringene mellom land- og sjøsiden. Det ble endret for noen år siden, og de har nå en mer helhetlig tilnærming.

- Om vi skal fordele mellom sjø og land blir det ikke de store satsingene. Nå ser vi på industri og flåte sammen. Tilgang på nytt råstoff er like viktig for industrien som for flåten. Et eksempel er på reker, hvor det er relativt små budsjetter. Der har vi nå en stor satsing på utvikling av neste generasjons sorteringsteknologi for bruk i reketrål, noe som kan bidra til å hindre stengning av feltet, sier Andreassen.

Viktig å dele kunnskapen
Noe av oppgaven til kommunikasjonsdirektør Næs er å sørge for at resultatene fra forskningen de kjøper, når ut til de som har nytte av den -- og ikke bare i en rapport som blir lagt i en skuff.

- Næringslivet er sammensatt, og det er stor forskjell på å formidle kunnskap til et forskningsintensiv fôrselskap og et lite kystrederi hvor alle ansatte er om bord i båten, sier han.

FHF arrangere blant annet fagsamlinger hvor kunnskap deles mellom næring, forvaltning og forskningsmiljø. Den årlige rensefisksamlingen, hvor 300-400 deltakere samles, er et eksempel på det.

- Riktig å satse på FoU nå
Andreassen og Næs mener at det er viktig og riktig å satse på FoU nå.

- Det er ikke gitt at de gode tidene varer for alltid, og nå har vi muligheten til å virkelig trå til, sier Næs.

Andreassen påpeker at det også har blitt dyrere nå enn tidligere.

- Næringen har hatt mange store utfordringer før, som har blitt løst. Nå har en kommet lengre i utviklingsløpet, og problemene som oppstår nå er mer utfordrende enn tidligere, sier han.

FHF kjøper forskning fra en rekke ulike institusjoner, med Nofima og SINTEF Fiskeri og havbruk som de største leverandørene historisk.

Se Også


- Et nasjonalt løft mot lus

FHF har lakselus som et prioritert område i 2017, og skal kjøpe forskning for over 80 millioner kroner på dette alene.