NYHETER

Se alle artikler

Bergen tar eierskapet i Nord-Norge

- Eierskapet til nordnorsk laksenæring forsvinner ut av landsdelen -- og særlig til Bergen.

Det sier Roger Ingebrigtsen til IntraFish. Han er daglig leder i Agenda Nord-Norge AS. Det er et analyseselskap og tenketank eid av NHO, LO og SpareBank 1 Nord-Norge.

Ingebrigtsen er kjent som Arbeiderparti-politiker, blant annet som statssekretær i fem omganger. Karrieren begynte som journalist i Nordlys, Dagbladet og VG.

Torsdag holdt han foredrag på NHO Nordlands årskonferanse i Bodø, der han presenterte en spesialutgave av rapporten Konjunkturbarometer for Nord-Norge. Temaet var blant annet eierskapet til laksenæringa i nord.

- Én tredel av overskuddet fra lakseproduksjonen i Nord-Norge havner i Bergen. Det er ikke nødvendigvis galt hvis pengene re-investeres igjen i nord. Men forskerne vet ennå ikke hva denne store næringa egentlig bruker overskuddet til, sa Ingebrigtsen.

Han mener at den eventyrlige inntekstveksten som samles på stadig færre hender, aktualiserer debatten om grunnrente. Da kan folk flest og landsdelen få beholde en større del av kaka.

Detaljene i rapporten
Mye av det han sa, er gammelt nytt for folk i akvakultur, men poengene om eierkonsentrasjon kan overraske mange.

Fiske og oppdrett blir raskt mer kapitalintensivt, samtidig går stadig mer av verdiskapingen til å dekke eiernes investeringer, mens en mindre andel går til de ansatte.

I rapporten slås det fast at en del av eierskapet innen oppdrett er gradvis flyttet sørover, mens eierskapet til kyst og havfiske i hovedsak har blitt værende i landsdelen.

I alle deler av næringen har eierskapet samlet seg på færre hender og blitt mer geografisk konsentrert. Disse endringene vil kunne påvirke fordelingen av den fremtidige verdiskapingen i nord,

I 2016 ble det eksportert fisk for rundt 24,5 milliarder kroner bare fra Nord-Norge. Det utgjør rundt 60 prosent av landsdelens totale vareeksport, og 6,3 prosent av all vareeksport fra Fastlands-Norge.

77-gangen i produktivitet
Norske fiskere og akvakulturarbeidere kan vise til en produktivitet som ifølge FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) er 77 ganger høyere enn verdensgjennomsnittet.

Produktivitetsveksten har vært særlig høy innen oppdrett. Fra 1980 til 2014 kunne næringen vise til en årlig produktivitetsvekst på 19 prosent. Her viser rapporten til SSB og Nasjonalregnskapet.

Samtidig som dagens oppdrettsvolum kan ganges med 25 fra midten av 80-tallet, har antall ansatte i oppdrettsnæringen bare hatt en svak vekst. Tilsvarende produktivitetsvekst i fastlandsøkonomien har ligget på knappe 2 prosent.

Nord-Norges andel av den nasjonale sysselsettingen innen fiskeri og oppdrett går også ned, men fortsatt befinner nær halvparten av alle sysselsatte i fiskeri og havbruk seg i Nord-Norge. Sysselsettingsstatistikken viser at den nordnorske andelen har vært fallende siden 2009.

Antallet tillatelser for produksjon av laks og ørret som er i drift i Nord-Norge, har økt jevnt og trutt siden midten av 90-tallet:

  • 220 i 1994
  • 385 i 2015

Ansattes andel stuper
I 1990 var verdiskapingen i akvakultur 750 millioner kroner. Mesteparten gikk til lønn til de ansatte. Eierne fikk 50 millioner.

I 2014 var verdiskapingen 15 milliarder kroner. Eierne tok 11,1 milliarder. De ansatte fikk bare 3,9 milliarder, ifølge rapporten.

Eiernes gradvis økende andel av sjømatnæringens verdiskaping skal sikre avkastning på en stadig større kapitalbase.

Den nordnorske sjømatnæringen blir stadig mer effektiv og gjør i økende grad bruk av kostbar teknologi, utstyr og båter.

- Når en større andel av verdiskapingen går til å avlønne kapitalen og investeringene, blir det samtidig viktig å forstå hvorfor dette skjer. Og å forstå hvem eierne er, hvor de hører til geografisk, og om det blir flere eller færre av dem, heter det i rapporten.

Ingebrigtsen mener at det også er interessant å vurdere hvordan dette vil kunne utvikle seg videre. Særlig viktig er spørsmålet om hvor mye av verdiskapingen som blir igjen i Nord-Norge, slik at man kan sikre økonomisk aktivitet i landsdelen på lang sikt.

Bergen blir en gigant
Knappe halvparten av verdiskapingen i nordnorsk oppdrett skapes nå i virksomheter eid av folk fra landsdelen, ifølge tall fra 2015. Resten kan knyttes til eiere i Sør-Norge og utlandet.

Kartlegging av eierskapet viser at mye av eiermakt er lokalisert i Bergen og Hordaland. Det er her vi finner hovedkontorene til selskap som Marine Harvest, Lerøy og Grieg Seafood, alle med store eierandeler i Nord-Norge.

Større bedrifter som Nova Sea, Lerøy Aurora, Grieg Seafood Finnmark og Salmar Nord, har alle tunge aktører fra sørlige deler av landet på eiersiden.

Fra 2008 til 2015 var det store endringer i eierskapet bak oppdrettsnæringen i nord. Andelen regionalt forankret eierskap falt fra 59 til 46 prosent målt i forhold til andelen av driftsoverskuddet næringen har generert i Nord-Norge.

Verdier på færre hender
En mer moden oppdrettsnæring har gradvis blitt mer konsentrert, også i Nord-Norge.

I 2008 drev 49 bedrifter med oppdrett av matfisk, ofte med flere lisenser og virksomhet på mange lokaliteter. I 2015 var antallet bedrifter redusert til 42, til tross for at mengden lisenser hadde økt markant.

Det var først og fremst i perioden 2008 til 2012 at oppdrettsnæringen i Nord-Norge ble mer konsentrert, eller sagt med andre ord: at en større andel av verdiene gradvis kom over på færre hender.

- Det har skjedd en kraftig dreining fra arbeid til kapital, med et eierskap som samles på stadig færre hender. Samtidig tilfaller en voksende andel av verdiskapingen eierne. Med færre ansatte har likevel lønnsutviklingen i både fiskeri og oppdrett vært god. I oppdrettsnæringen har det skjedd en forflytning av eierskap fra nord til sør i landet, mens fylkesbindingene så langt har bidratt til å holde Nord-Norges eierandeler innen fiskeri forholdsvis stabile, heter det i rapporten.

Du finner rapporten HER.