NYHETER

Se alle artikler

Norges marine bioøkonomi-hovedstad

- Bodø kan bli et nav for forskning og utvikling innen marin bioøkonomi. Fylket står for 20 prosent av norsk lakseoppdrett, og har rike fiskerier, et flott feltlaboratorium for forskning og utvikling. Her er allerede flere aktiviteter på gang. Og en slik satsing vil passe godt inn i prosjektet Bodø-prosjektet Ny by.

Det sier Reid Hole til IntraFish. Den tidligere Nutreco-direktøren for mattrygghet er nå pro-rektor for forskning og utvikling ved Nord universitet. I dette intervjuet er han allerede i gang med den nye jobben, som består i strategisk posisjonering av universitetet, både nasjonalt og internasjonalt.

Statsminister Erna Solberg vil sikre finansieringen av prosjektet Ny by, ny flyplass. I Nasjonal transportplan får byen 2,4 milliarder kroner.

Bodø Hovedflystasjon skal legges ned etter over 60 år med kampflybasedrift. En ny flyplass skal bygges 900 meter mot sør. Derved frigjøres store arealer midt i sentrum. En ny sentral bydel med havn skal vokse fram.

- Ny by-konseptet gjør Bodø mer interessant enn tidligere for mange aktører, sier Hole.

ReidHole__binary_1275669.JPG Tidligere dekan Reid Hole ved Fakultetet for biovitenskap og akvakultur ved Universitetet i Nordland i Bodø/ nå Nord universitet. (Arkivfoto: Bent-Are Jensen)

Han har tro på at triangelet universitet-kommune-fylkeskommune her vil spille på lag for å lokke nye virksomheter til byen.

Universitetet forsker allerede på mikroalger, for å bidra til industriell utnytting av mulighetene. Et stort prosjekt er på gang på makroalger, det vil si tang og tare. Alger vil i framtida bli viktige fôringredienser både for landlevende dyr og oppdrettsfisk.

Universitetet har lenge forsket på nye marine arter i oppdrett, som steinbit, kveite og torsk.

- Vi jobber fortsatt med å løse flaskehalser som er yngelproduksjon av kveite og steinbit. Jeg tror disse artene vil få en ny renessanse. Ny satsing på levendelagring av torsk, åpner for en hybridløsning med torskeoppdrett. Mulighetene er uendelige, sier Hole.

Et selskap i Meløy, ikke langt fra Bodø, er i gang med et utviklingsprosjekt på stør. Et annet selskap i Meløy er kommet enda lengre med steinbit.

- I første omgang lyktes ikke Norge med industriell dyrking av skalldyr. Men det er ei næring som vil komme tilbake. Etterspørselen etter også denne formen for sjømat vil bare vokse, sier Hole.

Han minner om at Bodø er fylkeshovedstad i Nordland som er Norges største laksefylke.

Rundt byen, i regionen Salten, produseres 8 prosent av Norges laks. Nordland står for rundt 20 prosent av Norges lakseproduksjon. Men fylket har nesten 30 prosent av Norges kystlinje, pluss en fantastisk skjærgård.

- Nordlands andel kan med dagens teknologi øke 10 prosentpoeng. Tenk da hvor store vi kan bli med morgendagens teknologi, sier han.

Fylket har i dag verdens tre største fôrselskaper representert.

- Men de er lite synlige. Det kan gjøres noe med. Vi trenger i det hele tatt mer leverandørindustri, flere leverandører av varer og tjenester til akvakultur og kommende marin bioøkonomisk virksomhet. Og vi trenger også flere investorer som kan være med å utvikle den marine bioøkonomien i Norge genrelt, og Nordland spesielt. For potensialet er stort. Og i den videre utviklingen blir triangelet universitet-kommune-fylke i samarbeid med eksiterende og nye aktiviteter viktige for videre vekst av marin bioøkonomi, sier bioøkonomi-strategen.