Ny brikke på plass i avl mot lus
Nå er enda en liten brikke på plass i arbeidet med å avle fram en luseresistent laks.
- I løpet av relativt få generasjoner skal vi klare å avle fram en type laks som er vesentlig mer resistent mot lakselus enn dagens -- og det uten at oppdrettslaksen taper andre egenskaper som for eksempel veksthastighet eller motstand mot sykdom, sier forsker Jørgen Ødegård i AquaGen til IntraFish.
To typer vill stillehavslaks er langt mer resistent mot lus enn atlantisk: Pukkellaks (pink salmon) og coho. Mindre resistent enn atlantisk er sockeye (red salmon) og regnbueørret.
Forskjeller innen familier
Forsker Ødegård holdt nylig et foredrag på avlsselskapet AquaGens seminarserie Generasjonsskiftet på Solstrand (ved Bergen), i Trondheim og Bodø.
Der poengterte han at det er store arvelige forskjeller i resistens mot lus både mellom familier og innen familier av atlantisk laks. Dette gjør at noen fisk får mye lus, mens andre får nesten ingen.
Forsøk viser at resistens i betydelig grad styres av genetikk og derved er en arvelig egenskap. Høyresistent og lavresistent laks har ulike genuttrykk. Genene for resistens mobiliserer fiskens immunforsvar mot lus.
Problemet med medikamentell behandling av lusebefengt laks er at dette favoriserer lus som er motstandsdyktige mot medikamentet. Derved har lakselusa utviklet fullstendig eller en høy grad av resistens mot dagens medikamentelle metoder.
I tillegg vil alle tiltak som dreper lusa kunne favorisere lus som utvikler og formerer seg raskt.
- Dette gjelder også avlusing ved rensefisk og andre ikke-medikamentelle behandlingsmetoder, sier Ødegård til IntraFish.
Forebygging av påslag
Men resistensutvikling hos lusa kan forhindres ved å forebygge lusepåslag. Resistent fisk har en forebyggende effekt, ved at færre lus setter seg på fisken, og det gir igjen behov for færre behandlinger.
- Mange gener er involvert i laksens motstand mot lus. Ulike fisk er resistente av ulike grunner, slik at mange små effekter samvirker til å begrense lusepåslaget. Det er vanskelig for lusa å tilpasse seg dette, sier Ødegård.
Puslespill og våpenkappløp
Han viser til de siste resultater fra Lakselussenteret ved Universitetet i Bergen (Sea Lice Research Centre). Der forsker de på "våpenkappløpet" mellom lus og laks.
I et forsøk har avlsselskapet levert siste generasjon luseresistent laks. En annen samarbeidsparter er forskningssenteret Cigene ved Norges miljø- og biovitenskaplige universitet (NMBU). Cigene forsker på genetikk og er kanskje mest kjent for sekvensiering av laksegenomet.
I forsøket har forskerne sammenliknet påslag mellom laks med høy mottagelighet og laks som er avlet for størst mulig resistens mot lus.
Leder for Lakselussenteret er professor i fiskehelse Frank Nilsen ved Institutt for biologi ved Universitetet i Bergen.
- Vi ser at noe skjer i lusa som setter seg på resistent laks -- den reagerer annerledes enn lus som setter seg på ikke-resistent laks. Lusa blir stresset, den må jobbe hardere, kompensere for å kunne vokse like raskt som sine artsfeller på den andre laksegruppen. Vi jobber nå med å finne ut hvorfor. Dette er et puslespill. Vi ønsker også å se om lusa som har sittet på resistent fisk, får færre avkom -- og vi vil studere hva som skjer med avkommet. Dette er første studie i sitt slag der vi ser på hva som skjer både i lusa og i den resistente laksen. Vi må kort sagt finne ut hva som gjør at noen laks greier seg bedre i møtet med lus enn annen laks, sier professor Nilsen til IntraFish.
