NYHETER

Se alle artikler

Russere tror ikke Sandberg vil klare å åpne grensen

Tre russiske akademikere på høyt nivå bare ler når IntraFish spør om fiskeriminister Per Sandberg vil klare å åpne Russland for norsk fisk når han om to uker skal i østerled.

Det var Fiskeribladet som for en måned siden meldte at Regjeringen vil forsøke å åpne det russiske markedet for norsk sjømat.

– Mitt og regjeringens klare mål er å åpne opp igjen Russland allerede nå i september, slik at vi kan starte å eksportere fisk dit igjen, sa fiskeriminister Sandberg til Fiskeribladet.

Bare tre dager etter stortingsvalget reiser Sandberg til St. Petersburg for å delta på fiskerimessen "1st Russian Fisheries Forum & Seafood Expo Global". Der skal han møte den russiske viseministeren i Landbruksdepartementet, Ilya Shestakov -- som også er leder for det føderale byrået for fiskeri i Russland. Målet med samtalene er nettopp å få etablert norsk eksport av fisk til Russland igjen.

Storfint besøk

Handelshøgskolen ved Nord Universitet i Bodø har fra mandag til onsdag arrangert et seminar kalt "Russland og Vesten -- er samhandel mulig?" Medarrangør er Southern Methodist University (Dedman College of Humanities and Sciences). Universitetet ligger i byen Dallas i det nordlige Texas.

Tre av foredragsholderne kommer fra MGIMO -- som er Moskvas statlige institutt for internasjonal politikk. Det er et universitet og samtidig diplomatskolen til det russiske utenriksdepartementet. Ifølge Wikipedia har de fleste russiske diplomater gått på MGIMO. Det regnes som Russlands svar på Harvard-universitetet i USA, ifølge nettleksikonet. Det vil si at MGIMO er én av Russlands fremste akademiske institusjoner.

Njet-njet-njet

Professorene Tatjana Isatsjenko, Lilia Revenko og Natalia Piskulova tar det ikke alvorlig når IntraFish spør om Sandberg vil klare å åpne grensen.

- Lite sannsynlig. Jo, vår statsråd vil naturligvis si ja hvis Norge opphever sanksjonene som ble innført mot Russland, svarer de samstemt.

- Men er det ikke mulig å åpne handelen med sjømat uten en generell opphevelse av det gjensidige sanksjonsregimet?

- Nei, alt skal være likt. Dette er diplomati. Hvis ett land innfører en sanksjon, svarer motparten med et tilsvarende tiltak. Og slike sanksjoner kan være kloke eller uhensiktsmessige. Slik er det bare i forholdet mellom nasjoner, og slik har det vært i tusen år. Dette er en toveis gate. Åpning for norsk laks vil heller ikke hjelpe på situasjonen i Ukraina, EU-området eller Russland. Det som trengs, er en pragmatisk dialog, uten følelser og uten at man bare stiller krav, sier Isatsjenko.

Både enkelt og komplisert

Seminaret fokuserer ikke spesielt på sjømat, men på handelsregimet generelt og på russisk næringsliv og på handel mellom Øst og Vest.

- Forbudet mot import av norsk sjømat var et mottrekk mot det sanksjonsregimet som EU, og Norge, innførte mot Russland på bakgrunn av konflikten i Ukraina. Saken er ganske enkel og primitiv, men samtidig meget komplisert. Skal vi få slutt på dette, må noen innrømme at verken sanksjoner eller mot-sanksjoner virker etter hensikten. Men dette er jo ikke et spørsmål om handel. Det er politikk, sier Isatsjenko.

- Hva er tidsperspektivet?

- EU og Norge sier at sanksjonene vil vare til Minsk-avtalene blir overholdt. Ingen vet hvor lenge det tar. Og ingen i Ukraina, verken myndigheter eller separatister, ønsker stabilitet. Da ville de verken kunne skaffe seg penger eller våpen fra utlandet. Handelen mellom Russland og Norge avhenger av hva som vil skje i Ukraina. Imens fremstilles Russland som en fiende i Vest. Det er en lukket sirkel som ikke har noe å gjøre med verken norsk laks eller annen sjømat, sier Isatsjenko.

6e7c6753d9b87fbc375114449bd19058 Samtaler mellom Øst og Vest på akademisk nivå: Lilia S. Revenko (t.v.), Natalia A. Piskulova og Tatjana M. Isatsjenko fra diplomatskolen MGIMO i Moskva. De er invitert av professor Frode Nilssen som leder seksjon for marked, strategi og ledelse ved Handelshøgskolen Nord ved Nord universitet (tidligere Universitetet i Nordland) i Bodø. Nilssen er tidligere fiskeriråd ved ambassaden i Moskva. Foto: Bent-Are Jensen

Hvem har nøkkelen

I april sa utenriksminister Børge Brende til IntraFish at det er Russland som sitter med nøkkelen til å gjøre slutt på sanksjonsregimene.

- Hva mener dere om Brendes uttalelse?

De tre professorene virker en tanke oppgitt.

Intrafish intervjuer dem i lønsjpausen på seminaret tirsdag. På bordet mellom journalisten og professor Isatsjenko står et lite fat der det ligger ei avrevet stykke brød.

- Situasjonen er enkel. Jeg syns du er en slem mann og jeg tar dette brødstykket fra deg. Blir du glad i meg av den grunn? Nei. Til gjengjeld tar du kanskje vannglasset mitt. Og så har vi det gående. Det er ikke opp til Russland å få slutt på sanksjonsregimene. Alt avhenger av situasjonen i Ukraina. Så lenge der ikke blir fred internt i landet, blir der heller ikke fred i Europa, og med Europa mener jeg ikke bare EU. Mange europeiske selskaper tar skade av situasjonen. Og mange russiske likeså. Dette er ikke en vinn-vinn-situasjon. Og midt i den skvisen befinner norsk sjømateksport seg, sier Isatsjenko.

Professor Piskulova skyter her inn at hun har lest i avisene at norsk sjømat-eksport ikke ble økonomisk rammet av sanksjonene. Russland var Norges største sjømat-marked i 2013. Sanksjonene ble innført for tre år siden, sommeren 2014. Etterspørselen etter norsk sjømat i andre markedet har vært så sterk at næringa aldri ble alvorlig skadelidende etter at grensen til Russland ble stengt.

Sanksjonene rammer bredt

- Merker dere at sanksjonene rammer på andre områder enn de rent økonomiske?

- Dessverre, ja. Vi kan for eksempel holde oss til akademisk samarbeid. Ved vårt universitet var Instituttet for europeiske studier tidligere delfinansiert av EU-midler. Men så ble kranene stengt igjen. For oss er det blitt vanskeligere å delta på konferanser i utlandet. Der er betydelig lavere russisk deltakelse internasjonalt, sier Isatsjenko.

Hun forteller at hun en gang deltok på en konferanse ved en viktig vesteuropeisk akademisk institusjon. Hun vil ikke navngi den. De var én russer og ti ukrainere.

- Ukrainernes budskap var at dersom Vesten ikke bevæpner dem skikkelig, vil Putin i morgen stå i Berlin. Situasjonen på konferansen ble absurd. Derfor takker vi for invitasjonen hit til Nord universitet. Tonen er en annen her.

Isatsjenko trekker fram et annet poeng.

- Mens Europa og Russland bruker tid, krefter og penger på å krangle, benytter andre land seg av situasjonen. For eksempel møter ikke kinesisk ekspansjon lenger noen nevneverdig konkurranse på områder der det ville vært naturlig.

Lar seg ikke presse -- tvert om

Professor Piskulova sier at det aldri vil komme noe godt ut av å presse Russland.

- Når det skjer, styrker dere bare samholdet vårt internt. Vi russere gir aldri opp. Det er vår kultur. Det er historie. For Mor Russland gjør vi alt, sier Piskulova.

Nye handelsforbindelser

Professor Revenko melder at Russland har økt importen av matvarer fra mange land som ikke er omfattet av sanksjonene. Det gjelder for eksempel land i Latin-Amerika som lakseprodusenten Chile, og kjøttprodusentene Argentina og Brasil. Det gjelder Tyrkia og mange asiatiske land.

- Jeg ble overrasket her om dagen da jeg fant agurker fra Israel i nærbutikken der jeg bor. Vi produserer da vitterlig agurker også i Russland.

Russisk eierskap

På mandag presenterte fiskeriminister Sandberg Regjeringens nye eksportstrategi i Norges sjømatråds lokaler i Tromsø. I fiskerinæringa er der begrensninger på utenlandsk eierskap, men i havbruk vil fiskeriministeren ha flere utlendinger –- også i de små og mellomstore selskapene. Han ønsker mer utenlandske investeringer og teknologi.

- Er der interesse på russisk side for å investere i norske lakseprodusenter?

- Kanskje blant velstående russere. Norge har en stabil og god økonomi som gir god avkastning på investert kapital. Men sanksjonene legger begrensninger på mulighetene, sier Revenko.