NYHETER

Se alle artikler

- Vesten må gi seg overfor Russland

En amerikansk professor mener at Vesten kommer til å gi seg først når det gjelder sanksjonene mot Russland. Han ser ikke at noe skulle tale mot at Norge hopper av sanksjonsregimet.

Professor Stephen K. Wegren har svenske aner, slik navnet tyder på, men de går tre-fire generasjoner tilbake. Han er seksjonsleder for internasjonale studier ved Avdeling for statsvitenskap ved Southern Methodist University (Dedman College of Humanities and Sciences). Universitetet ligger i byen Dallas i det nordlige Texas.

Universitetet er ikke religiøst, til tross for navnet. Det er over 100 år gammelt og ligger i det amerikanske "bibelbeltet". Ordet "metodist" i navnet har historiske årsaker.

Southern Methodist University/ Dedman College var medarrangør til et seminar ved Handelshøgskolen, Nord Universitet i Bodø, fra mandag til onsdag. Temaet var om samhandel er mulig mellom Russland og Vesten.

IntraFish intervjuet i går tre russiske deltakere, alle professorer ved MGIMO -- som er Moskvas statlige institutt for internasjonal politikk. Det er et universitet og samtidig diplomatskolen til det russiske utenriksdepartementet. Det regnes som ett av de fem fremste utdanningsinstitusjonene i Russland.

69e0df282bdcec1f613605922386c1ae Professor Stephen K. Wegren(nede t.h.) ledet ukens konferanse ved Nord universitet.

Styrker nasjonalismen

Den amerikanske professoren er ekspert på handel med matvarer, særlig landbruksprodukter, og Russland er ett av hans spesialfelt.

- I Russland har sterke politiske krefter i løpet av de siste ti år definert matsikkerhet som uavhengighet av import. Og denne nasjonalistiske tankegangen blir bare sterkere, sier Wegren til IntraFish.

- Også i Norge defineres matsikkerhet i stor grad som beskyttelse mot utenlandsk import, som vi særlig merker innen landbrukssektoren. Sterkeste forkjemper for denne politikken er det tidligere Bondepartiet i Norge, nå Senterpartiet, skyter professor Frode Nilssen inn -- og forklarer sin amerikanske kollega noen særtrekk ved norsk matpolitikk.

Nilssen og Wegren er felles arrangører av seminaret. Nilssen leder Seksjon for marked, strategi og ledelse ved Handelshøgskolen i Bodø. Han er tidligere fiskeriråd ved ambassaden i Moskva.

Vil medføre langvarig skade

- Én alvorlig konsekvens av sanksjonene er at effekten av matsikkerhetspolitikken vil vare lenge etter at sanksjonene er over. Dette er fordi Russland nå bygger sin egen matindusti til å ha kapasitet til full egenforsyning av markedet i Den eurasiske tollunion. På denne måten har Vesten skutt seg selv i foten. Et opprinnelig kortvarig straffetiltak vil derfor komme til å svekke Vestens innflytelse på lang sikt. Det er et problem også for Vesten -- denne evige tilbøyeligheten til å ville straffe Russland med handelssanksjoner, sier Wegren.

Mange har svin på skogen

- Men Russland brøt jo Folkeretten ved å annektere Krim fra Ukraina. Vesten var vel da både moralsk og politisk forpliktet til å gjennomføre sanksjoner?

- President Putin hevder at CIA trakk i trådene som førte til at Ukrainas folkevalgte president Viktor Janukovytsj ble styrtet og måtte flykte fra landet i 2014. USA benekter naturligvis at så er tilfelle. Men mitt land har en lang historie med innblanding i andre lands indre affærer. På Krim stemte faktisk flertallet av befolkningen for løsrivelse fra Ukraina. Så ideen om at Russland nærmest ut av intet plutselig okkuperte Krim, stemmer ikke. Krim har tilhørt Russland i flere hundre år. Så hvis vi snakker om moral, hva da med den USA-ledete koalisjonens invasjon av Irak i 2003? Vi vet nå at begrunnelsen var fabrikkerte løgner om masseutslettelsesvåpen. Det USA og Vesten gjorde, var mye verre enn hva Russland har foretatt seg på Krim. USA kan ikke hevde noen som helst slags form for moralsk overlegenhet, sier Wegren.

330da2c85dbfbe44e8c451eac7e2ba83 Fra Texas til Nordland og Bodø med budskap om frihandel.

Legg vekt på egeninteresse

- Vil du råde den norske regjering til bryte med sanksjonene på Russland for igjen å kunne selge sjømat østover?

- Jeg vil råde dere til å legge vekt på deres egeninteresse og fjerne dere fra USAs nåværende politikk. Samtidig vet vi at Putin driver splitt-og-hersk-taktikk overfor medlemslandene i EU. Han bruker salg av energi som brekkstang. Men i 2017 er det latterlig med sanksjoner. Russland vil aldri gi Krim tilbake. Krim er allerede integrert i Russland. Vesten må gi seg. Der fins ikke noe annet valg, men vi vet det bare ikke ennå.

Ualminnelig frittalende

- Når du som amerikansk professor hevder slike synspunkter, risikerer du da ikke å miste jobben din?

Wegren bare rister på hodet.

- Hvis vi skal vente med å begynne med å handle til Russland gir opp Krim, må vi vente til evig tid. Som jeg sa tidligere, så styrker sanksjonene de krefter i Russland som Vesten ikke ønsker å styrke. I Vest er Russland blitt oppfattet som et veikt land som kan presses. Det er feil. De russiske mot-sanksjonene som norsk sjømateksport er rammet av, er ett eksempel.

Den amerikanske professoren beklager seg over den politiske situasjonen i sitt eget hjemland.

- Svært få amerikanere tenker på politikk. Og enda færre tenker på internasjonal politikk. Kunnskapsnivået er imponerende lavt og likegyldigheten likeså. På TV kjører de talkshow hele tida. I ett av dem ble deltakerne spurt om de visste hvem som var USAs største fiende under andre verdenskrig. Mange svarte Storbritannia. De færreste vet hva Ukraina er. På et talkshow nylig ble det spurt om folk visste hvor i verden Nord-Korea ligger. Bare én av 20 svarte rett. Og midt oppi dette heter presidenten vår Donald Trump -- en mann som ofte ikke engang orker å lese medarbeidernes notater, som for øvrig må være på maks en halv side.

Etterlyser politisk initiativ

Wegren mener imidlertid ikke at situasjonen mellom Vesten og Russland nødvendigvis er helt låst.

- Kreative politikere finner alltid løsninger. Se bare på da Hong Kong ble levert tilbake til Kina i 1997. Hong Kong er nå en del av Folkerepublikken Kina, men det er samtidig snakk om to forskjellige økonomiske systemer. Og der fins mellomstandpunkter mellom 100 prosent full frihandel og stengte grenser. Incentivet er der jo. Et estimat går ut på at europeiske selskaper hittil har tapt 18 milliarder euro på sanksjonene. Spørsmålet er politisk vilje og initiativ, sier Wegren.