NYHETER

Se alle artikler

Sjømatrådet småbekymret for Japan-konsumet

Japan er det største enkeltmarkedet for norsk makrell, og det viktigst laksemarkedet i Asia – men befolkningen aldres, og de yngre spiser mindre sjømat. – Vi må ikke hvile på lauvbærene, sier Sjømatrådet, som i dag presenterer en ny studie av landets sjømatkonsum.

– Japan er en sjømatnasjon, på mange måter lik Norge. Vi har felles utfordringer med å rekruttere yngre konsumenter, sier fiskeriutsending Gunvar Lenhard Wie (39) til IntraFish.

Wie er ansvarlig for en nylig gjennomført studie av sjømatkonsum i Japan, hvor de har sett på sjømatkonsum sammenlignet med konsum av andre proteinkilder.

– God statistikk kan være en utfordring i Japan, det er mange som tror, antar og antyder. Vi mangler rett og slett en del paneldata som vi har i Europa. I tillegg er det en del statistikk som ikke er tilgjengelig for oss, sier Wie.

– Det finnes mange studier på konsum i Japan, men her ser vi på sjømat. I tillegg har vi ikke gått i fellen på å se på konkurranse internt i sjømatmarkedet, men konkurransen mellom sjømat generelt og andre proteinkilder, sier han videre.

Eirik Søraa (sønn av Sverre Søraa), som deltar i Sjømatrådets internship-program, har vært prosjektleder i studien. Rapporten fra studien blir gjort tilgjengelig for norske eksportører.

– Dagligvare veldig viktig

Wie sier at hele 83 prosent av sjømaten som konsumeres i Japan selges gjennom dagligvarehandelen.

– Det er svært viktig å jobbe godt med dem.

Han omtaler sjømatmarkedet i Japan som «sofistikert», med et høyt antall arter i handel.

– Når det gjelder laks, er det både mye stillehavslaks og atlantisk laks. Mye av den atlantisk laks går til rått konsum, og Norge har størst posisjon her. Det er viktig å holde på den posisjonen, mener Wie.

Han minner om at «Prosjekt Japan» i 1985 var svært viktig for laks til sushi, men at «vi ikke kan hvile på lauvbærene».

Yngre spiser mindre

Japan har 127 millioner innbyggere, og en aldrende befolkning. Landets helsemyndigheter anslo i april at antall innbyggere vil falle med en tredel innen 50 år. Den britiske avisen Telegraph omtale landets demografi som «krise» som følge av fallende arbeidsstyrke og økende pensjonsforpliktelser.

– Japanere er de som spiser tredje mest sjømat i verden, og Norges viktigste sjømatmarked i Asia. Det er også et strategisk viktig marked, sier Wie.

Han er imidlertid bekymret for at unge japanere spiser mindre sjømat.

– Vi ser et generasjonsskifte i landet, hvor yngre forbrukere i er i ferd med å velge andre proteiner over sjømat. De har også et annet adferdsmønster enn tidligere generasjoner.

Ønsker frihandelsavtale

Fiskeriutsending Wie ønsker seg et nytt «Prosjekt Japan» – nå med fokus på å oppnå en frihandelsavtale. Norsk makrell har en tollsats på 7,0 prosent (fryst) og 10,0 prosent (filet), mens satsene på laks- og ørret er 3,5 prosent, både på fryst, fersk og filet. Satsene er omtrent like for samme type produkter fra andre land.

– Markedsadgangen bekymrer meg – vi må ha et nytt «Prosjekt Japan», og ta tak i ting.

I slutten av juni var fiskeriminister Per Sandberg (Frp) og statssekretær Ronny Berg (Frp) i Japan, hvor de blant annet gjennomførte politiske samtaler «for å styrke det bilaterale samarbeidet» mellom Norge og Japan.

– Norske politikere må være kraftig på banen, mener Wie.

Foretrekker norsk makrell

Fiskeriutsendingen mener at markedsarbeidet de gjør er viktig, og at det bærer frukter.

– Opphavsmerkingen av norsk makrell har virkelig begynt å ta fart. De seneste fem årene har vi fått en forståelse for at norsk makrell er bra. Supermarkedkjeden Aeon har skiftet fra britisk til norsk makrell som sin «top value». Tradisjonelt har de kun merket sine «top value»-produkter med MSC, nå ønsker de i tillegg å merke dem med norsk opphav.

– Er ikke norsk og britisk makrell samme fisk, bare fisket på hver sin side av en grense?

– Forskjellen ligger i kvaliteten, og håndteringen av verdikjeden og kjølekjede. Norsk makrell er også høstmakrell, som er veldig viktig. Importørene ønsker norsk makrell grunnet kvalitet og størrelse.

Stort seminar

Tirsdag arrangerer Sjømatrådet og Japan Fisheries Assosiation et seminar i Japan, hvor nær 200 personer deltar.

– Det er hovedsakelig representanter fra fire kategorier; media, japanske myndigheter, japansk næringsliv og norsk næringsliv, sier Wie.

Han mener at samarbeidet med den offentlige organisasjonen Japan Fisheries Assosiation er «svært viktig».

– Dette er det ellevte seminaret vi arrangerer sammen siden 2005. Tidligere har vi blant annet hatt temaer som sporbarhet og bærekraft.

I 2016 kjøpt Japan norsk sjømat for 4,4 milliarder kroner. Makrell og laks var de viktigste artene. Så langt i år (per august) er eksporten på 40.260 tonn sjømat til en verdi av 2,2 milliarder kroner. Det ned rundt 10 prosent i volum, men svakt opp i verdi sammenlignet med samme periode i fjor.

For laks isolert sett, var eksporten av norsk laks til Japan (omregnet til rundt vekt) på 26.826 tonn i perioden januar – august, svakt ned fra samme periode i fjor. Verdien var på 1,65 milliarder kroner, mot 1,60 milliarder kroner samme periode i fjor, viser statistikk fra Norges sjømatråd.