NYHETER

Se alle artikler

- Arealavgiften kommer i statsbudsjettet

Ole L. Haugen forventer at regjeringen allerede på torsdag følger opp Stortingets vedtak om å innføre arealavgift senest fra 1.juli neste år.

Haugen er styreleder i Nettverk for fjord- og kystkommuner (NFKK) og Hitra-ordfører.

Et forslag til statsbudsjett legges fram torsdag 12. oktober.

I juni vedtok Stortinget å innføre en produksjonsavgift i norsk laksenæring. Den bygger på et forslag fra SV om at oppdrettsselskapene skal betale 25 øre per kilo til kommunene. Avgiften vil utgjøre anslagsvis rundt 250 millioner kroner i året. Norske lakseprodusenter solgte for rundt 60 milliarder kroner i fjor.

I august la Kontali Analyse fram et forslag til modell, på oppdrag fra NFKK.

- Jeg forventer at regjeringen kommer opp med en ordning for å klargjøre avgiften, eventuelt en utredning. Den vil deretter bli lagt fram for Stortinget slik at avgiften kan innføres som planlagt, sier Haugen til IntraFish.

Fiskeriminister Per Sandberg er ikke glad for Stortingets vedtak fordi han mener det kan bli vanskelig å gjennomføre. I debatten har han kalt Haugen en "reinspikka bløffmaker" som driver med "bløff og fanteri".

Statsråden sa følgende til avisen Hitra-Frøya for en måned siden:

"Stortinget har ikke vedtatt noen produksjonsavgift. Det har vedtatt en eksportavgift på ubearbeidet fisk. Det er ikke det samme som arealavgift, som nettverket har ønsket seg. Det er heller ikke en produksjonsavgift, som SV foreslo. Og Stortinget har sagt at dette skal utredet og legges fram i forbindelse med statsbudsjettet for 2018. Budsjettet kommer i oktober. Hvordan kan han påstå at jeg trenerer noe når fristen ennå ikke har gått ut. Det er ikke engang mitt departement som gjør utredningen, men Finansdepartementet. Til og med forslagsstiller Torgeir Knag Fylkesnes fra SV er ikke fornøyd med vedtaket Stortinget har gjort. Fylkesnes omtaler selv vedtaket som en bastardløsning".

- Det får jeg tåle, sier Haugen til IntraFish. - Sandbergs uttalelse falt midt i valgkampens hete. Jeg er i stand til å tilgi Sandberg. Så sterke karakteristikker faller på sin egen urimelighet.

Haugen konstaterer at saken til syvende og sist handler om politisk vilje.

- Det er dagligdags i byråkrati og politikk at man finner på alle slags triks og juridiske krumspring for å la være å gjennomføre noe man ikke ønsker. Det handler om vilje. Men vi forventer nå at regjeringen følger opp Stortingets vedtak. Det er umulig å tro noe annet, sier Haugen.

Han viser til PR-nestor Hans Geelmuyden som i mars kritiserte laksenæringa på et seminar i Bergen. Tema var hva som er gått galt siden bransjen sliter med omdømmet.

"Samfunnet vil også ha noe tilbake for å akseptere at oppdretterne får bruke fjordene til lakseproduksjon. Arbeidsplasser og livsgrunnlag i distriktene er en god start. Men vi vanlige samfunnsborgere bør også få ta del i profittfesten som pågår blant lakseaksjonærene. En form for ressursrente eller arealavgift vil gi bransjen både økt legitimitet og bedre rammevilkår", skrev han etterpå i en kommentar hos IntraFish.

Haugen viser også til Osterøy-ordfører Jarle Skeidsvoll i Kristelig Folkeparti (KrF) som mener at en avgift uansett vil utgjøre smuler fra de rikes bord.

– Oppdrettsselskapene bør overføre 1 krone for hvert kilo fisk de produserer til vertskommunene, sa Skeidsvoll i april til Bergens Tidende.

Laksenæringa er ikke entusiastisk for Stortingets vedtak i juni.

– Historisk sett har vi har gode tider, men vi har også hatt tøffe tider. Vi mener prinsipielt at skatt på næringa bør kobles opp mot overskudd, slik at man ikke får beskatning av bedriftene når de har tøffe tider, sier administrerende direktør Geir Ove Ystmark i Sjømat Norge til NRK Finnmark -- som i dag meldte at 70 kommuner krever at regjeringen følger opp Stortingets nye avgiftsforslag -- innen neste uke.