NYHETER

Se alle artikler

Nordmenn bygger laksebru i Chile

Et norsk ingeniørfirma er med å prosjektere den store laksebrua over Chacao-sundet i Sør-Chile, fra øya Chiloé til fastlandet.

Fortsatt skjer en betydelig del av Chiles lakseproduksjon langs østkysten av Chiloé, som er Chiles nest største øy. Hovedøya er rundt 18 mil lang fra nord til sør og fem mil brei -- og rundt 9.000 kvadratkilometer stor. Men Chiloé er egentlig et arkipel av rundt 40 øyer. Og i skjærgården i øst har oppdrettsanleggene ligget tett i tett.

Chiloé har knappe 170.000 innbyggere. Den er delt inn i ti kommuner. Tusener av øyas innbyggere er, eller har vært ansatt på mærkanten, i lakseslakteriene og fabrikkene på Chiloé.

Farlig sund

Laksen er hittil fraktet med lastebil og ferge over Chacao-sundet. Det er en vanskelig krysning på grunn av sterk strøm. Fergene er mer landgangsfartøy enn ferger av norsk type. Det skyldes de lange strendene og tidevannsforskjeller på opptil fem meter.

- Fergeleiene er skrå betongflater langs sandstrendene der utfordringen er å holde fartøyene i ro mens bilene kjører på og av. Spesielt vanskelig er det for tungtrafikk som laksetransporter , på grunn av store vinkler mellom ferge og rampe. Men det vil det nå bli en orden på når brua står ferdig, sier leder Svein Erik Jakobsen i bruavdelingen i ingeniørfirmaet Dr. Ing. A. Aas-Jakobsen til IntraFish.

11db7f2075f259c875d85419f27d161c Leder Svein Erik Jakobsen i bruavdelingen i ingeniørfirmaet Dr. Ing. A. Aas-Jakobsen.  Foto: Pressefoto

Fergeturen tar fra 30 til 45 minutter. Når brua står ferdig, vil større vogntog bruke tre minutter på kjøreturen over brua -- på vei til fabrikker i laksehovedstaden Puerto Montt eller lengre nord i landet.

Celebert selskap

Aas-Jakobsen er et norsk rådgivende ingeniørselskap som nå setter norsk bru-kompetanse på verdenskartet. Nordmennene er med i et konsortsium med fire parter. Den koreanske entreprenæren Hyundai inviterte dem med, sammen med en stor brasiliansk entreprenør (OAS) og et fransk konsulentselskap (Systra).

Aas-Jakobsen undertegnet kontrakten i 2014. I løpet av 2017 skal firmaet være ferdig med prosjekteringen. Videre oppfølging er en opsjon i kontrakten.

2e0ee069671ab95ee951a347b3fbc2d7 Det skal bygges et utkikkspunkt ved sundet der en kan beundre brua som blir en nasjonal minnesmerke for landets 200 år som selvstendig nasjon. Illustrasjon: Ingeniørfirmaet Dr. Ing. A. Aas-Jakobsen

Latin-Amerikas lengste

Chilenske myndigheter melder at brua skal stå ferdig en gang i 2021, men prosjektet har allerede vært utsatt flere ganger. Byggingen er nettopp startet, med peling av fundamenter. Regjeringen ga endelig klarsignal for byggeprosjektet i 2012.

Chacao-brua blir Latin-Amerikas lengste hengebru med sine 2.764 meter, som er inndelt i to hovedspenn på 1.055 meter og 1.155 meter, pluss sidespenn og atkomstbru.

Det ligger et skjær nesten midt i sundet, Roca Remolinos. Der skal hovedtårnet fundamenteres. Brua blir 50 meter høg.

Chile har egne forskrifter for tungtransport. De går på akseltrykk og akselavstand. Brua blir således prosjektert for å tåle tunge laksetrailere.

Jordskjelv -- også av politisk art

En utfordring med prosjekteringen er jordskjelv. I 1960 hadde det sterkeste jordskjelv som noensinne er målt (9,5 på Richters skala), episenter nord for Chacao-sundet. Et tilsvarende jordskjelv (med styrke 8,8) skjedde i 2010. Byen Constitución -- som med sine rundt 50.000 innbyggere er på størrelse med Bodø -- flyttet seg da etter sigende 7,5 meter ifølge GPS-målinger, forteller avdelingsleder Jakobsen.

Det har stått politisk strid om prosjektet helt siden tidlig 70-tall. Det er blitt stoppet flere ganger på grunn av for høye kostnader.

I 2006 ble det stoppet av statsråd Eduardo Bitrán i Departementet for offentlige arbeider (MOP). Bitrán var tidligere sjef for utviklingsselskapet Fundación Chile. Der var han én av arkitektene bak utviklingen av landets laksenæring. For norske oppdrettere vil han være kjent fra flere akvakultur- og fiskerimesser i Trondheim. Hans nei til bygging av brua ga han mye pes fra landets oppdrettere.

6e58ab43a9db1f8bf420d1cec7fda757 Det blir rundt seks mil fra brufestet på fastlandet til Chiles laksehovedstad Puerto Montt. Illustrasjon: Chilenske myndigheter

Laksebru som nasjonalt monument

Chilenske myndigheter har nå satt prislappen på prosjektet til i overkant av 700 millioner dollar, tilsvarende nesten 6,5 milliarder kroner. Brua er landets tyngste investering i infrastruktur på mange år -- og finansieres over statsbudsjettet.

Den blir også bygd til ære for Chiles 200 år som selvstendig nasjon i 2018. Øya Chiloé er dessuten sentral i Chiles folklore, med mytologiske figurer som kan minne om både hulder og draug. Derfor er det en viss symbolikk i å knytte "sagaøya" til fastlandet.

Holdninger til Norge

Avdelingsleder Jakobsen besøkte Chile første gang i 2008. På vei fra flyplassen til laksehovedstaden Puerto Montt la han merke til et stort norsk flagg. Det vaiet fra hovedkontoret til Marine Harvest Chile.

- Det var ikke lenge etter at ILA-krisen brøt ut, og jeg merket meg at mange vanlige folk syntes at alt med nordmenn ikke var like bra. Men holdningen har endret seg til det bedre. De er kommet over det, sier han til IntraFish.

Blant folk flest var det mange som mente at ILA-utbruddet var Norges skyld. Noen politikere snakket om å kreve Norge eller norske lakseaktører for en gigantisk sum penger i erstatning.

Norske myndigheter (gjennom Statens Vegvesen) har lenge gitt chilenske myndigheter råd om infrastruktur-prosjekter i sør, i områder der geografien minner om norske fjordlandskap.

Lakse-ingeniørene

Aas-Jakobsen har bygd laksebruer tidligere, i Norge. Det er stort sett akkurat dette ingeniørfirmaet som har prosjektert mange av bruene i distriktsnorge.

2f49166172525c86e74a09defb36137d Laksebru i Norge: Stordbrua med ett av Alsaker Fjordbruk sine anlegg i framgrunnen. Trekantsambandet består av Stordbrua, Bømlabrua og Bømlafjordtunellen.  Foto: Joar Grindheim

I norsk offentlig debatt blir det ofte kritisert at skattepengene brukes til å bygge bruer langt ute i periferien der det ikke bor folk.

- Jeg husker at da ei ny bru sto ferdig ytterst i Sognefjorden et sted, svarte ordføreren i sin åpningstale på kritikken ved å si at han ikke brydde seg om hvor mange mennesker som kom til å bruke brua. Den var viktigst for laksen, for ingen har det så travelt som en død laks som må ile ut til markedene for å være så fersk som mulig, sier Jakobsen.

Aas-Jakobsen har som sagt hatt en sentral rolle med å prosjektere samferdselsprosjekter langs norskekysten. Det begynte med Tromsø-brua i 1960. Det kan være vanskelig å finne viktige norske bruprosjekter firmaet ikke har vært med på. Her nevnes Hadsel- og Sortlandsbruene (for oppdretterne i Vesterålen), brua over Raftsundet (for oppdretterne i Lofoten), Helgelandsbrua (for oppdretterne der), Trekantsambandet i ytre Sunnhordland, og den nye fergefri E39.

- Vi tror Puente de Chacao kan bli en god referanse når det gjelder å få store oppdrag på E39, og vi har vært inne på tidligfaser i prosjektet i snart ti år. E39 blir en milepæl for norsk laksenæring når den kan gjøre seg uavhengig av ferger langs hele kysten fra Trondheim til Kristiansand. Det gir en smidig og rask transport av fisk, akkurat som fra Chiloé, sier avdelingssjefen.

bdc040cd29f2ca8f923228de7389a7a1 Laksebrua i Chile: "Puente de Chacao"