NYHETER

Se alle artikler

Regjeringen nekter å innføre produksjonsavgift

(Oppdatert) Regjeringen mener en ny eksportavgift vil være i strid med EFTA-avtalene, og fastslår i forslaget til statsbudsjett at de ikke akter å innføre en ny skatt for oppdrettsnæringen i Norge.

(Saken har blitt oppdatert og bygd ut flere ganger, senest kl 11:56 med kommentarer fra Marine Harvest nederst)

– En eksportavgift på ubearbeidet oppdrettsfisk innebærer en rekke prinsipielle, økonomiske, rettslige og administrative utfordringer. En slik bruttoavgift vil bryte klart med prinsippene for et vekstfremmende skattesystem. I tillegg vil en ny eksportavgift på ubearbeidet laks, ørret og regnbueørret være i strid med Norges forpliktelser under EFTA-konvensjonen. En eksportavgift vil også være i strid med de fleste EFTA-frihandelsavtalene. Regjeringen vil derfor ikke foreslå en særskilt eksportavgift for oppdrettsnæringen, skriver regjeringen i statsbudsjettet.

Det var under behandlingen av et såkalt Dokument 8- forslag i juni at flertallet på Stortinget anmodet regjeringen om å «sette i gang et arbeid med å utrede en avgift pr. kilo eksportert ubearbeidet fisk og komme tilbake til Stortinget i statsbudsjettet for 2018, slik at vederlaget kan tre i kraft senest 1. juli 2018.»

Flertallet uttalte også at: « … det bør innføres en avgift per kilo eksportert ubearbeidet fisk. Denne avgiften skal tilføres Havbruksfondet for så å fordeles ut til kommunene i henhold til andel av MTB/lokalitetskapasitet hver kommune har. Flertallet mener også at det må utredes og vurderes om det er rett å gi fritak for å betale avgift for eksempel når bedrifter går med underskudd.»

I statsbudsjettet skriver regjeringen også at «Øremerking av skatteinntekter til bestemte formål innebærer at disse formålene unndrar seg prioritering opp mot andre formål. Dermed svekkes statsbudsjettet som styringsverktøy for offentlige utgifter. Resultatet kan bli behov for ytterligere beskatning, og dermed samlet sett et høyere skattenivå».

Mener ressursrenteskatt er bedre

Regjeringen mener også at en ny eksportavgift vil forverre oppdrettsnæringens posisjon i det globale markedet.

– En eksportavgift på oppdrettsnæringen vil påvirke investeringsbeslutningene. Investeringer som er lønnsomme for samfunnet, kan bli ulønnsomme for private aktører som får inntekten redusert med avgiften, skriver de.

I statsbudsjettet skriver de også at et bedre alternativ enn eksportavgift er en ressursrenteskatt slik en har på kraftanlegg

– Når formålet er å skaffe kommunene ytterligere inntekter fra oppdrettsvirksomhet, er det vanskelig å se grunner til at oppdrettere som ikke eksporterer fisken skal unntas fra avgift. Dersom en ønsker å trekke inn deler av meravkastningen i oppdrettsnæringen, vil et bedre alternativ være en form for ressursrenteskatt, eksempelvis slik en har på kraftanlegg. En riktig utformet ressursrenteskatt har den gunstige egenskapen at den virker nøytralt. Det vil si at den ikke påvirker investeringsbeslutningene, skriver regjeringen.

Regjeringen ser også likheter mellom havbruk og fiskeri i denne sammenhengen, og viser til at de nå vurderer oppfølgingen av Kvoteutvalgets anbefaling om ressursrenteskatt for fiskeri.

– I likhet med havbruk betaler heller ikke fiskerinæringen ressursrenteskatt etter gjeldende regler. En overskuddsbasert ressursrenteskatt ble imidlertid anbefalt av flertallet i Kvoteutvalget. Regjeringen vurderer nå oppfølgingen av Kvoteutvalget, skriver de.

– Har gjort det Stortinget ba oss om

– Regjeringen har gjort det Stortinget ba om, nemlig å utrede en avgift per kilo eksportert ubearbeidet fisk, og komme tilbake til Stortinget i statsbudsjettet. Konklusjonen fra Finansdepartementet er at dette ikke er riktig, sier Roy Angelvik (Frp) til IntraFish. Han er statssekretær for fiskeriministeren, med ansvar for havbruk.

Han sier at en slik avgift blant annet vil være konkurransevridende, og at det vil være i strid med internasjonale avtaler Norge har. En slik avgift vil også ha administrative utfordringer.

– Så skjønner vi at kommunene er utålmodige. Rapporten Kontali har skrevet på oppdrag fra NFKK er slett ikke innom alle handelsmessige aspekter ved en slik avgift, sier Angelvik.

Statssekretæren mener at havbruksfondet snart vil gi kommunene mer inntekter.

– Første kapasitetsjustering skjer snart. Gitt at flere områder blir grønne, og at aktørene som tilbys vekst kjøper vekst (noe de har indikert at de vil), kommer det penger inn i Havbruksfondet.

– Men kommunene ønsker også en form for arealavgift eller produksjonsavgift. Er det en tapt kamp?

– Vi er klar over at NFKK i årevis har jobbet for det. Vi har hverken sagt ja eller nei til en arealavgift, men produksjonsavgiften, slik Stortinget foreslo den har vi altså har sagt nei til. En arealavgift får vi ta stilling til dersom dette blir foreslått, sier Angelvik.

Marine Harvest: - Veldig glad

Marine Harvest er godt fornøyd med at regjeringen ikke ønsker en produksjonsavgift.

– Vi er veldig glad fra den foreløpige konklusjonen fra regjeringen, og er enig i at det er en dårlig idé å innføre en ny avgift, sier Eivind Nævdal-Bolstad til IntraFish. Han er kommunikasjonssjef i Marine Harvest.

Nævdal-Bolstad mener at «Stortinget må ha is i magen» når det gjelder havbruksfondet.

– Fondet er opprettet, og Marine Harvest har allerede betalt inn flere millioner kroner til det. I løpet av 2018 vil det skje nye utdelinger, etter næringen har kjøpt vekst gjennom trafikklyssystemet, sier han.

Kommunikasjonssjefen sier også at Marine Harvest flere ganger har tatt til ordet for at kommunene får 100 prosent av havbruksfondet. Idag er fordelingen 70 prosent til kommunene, 10 prosent til fylkeskommunene og 20 prosent til staten.

---

Hold deg oppdatert på hva som skjer i norsk og internasjonal oppdrettsnæring – følg oss på Facebook, Linkedin og Twitter, eller abonner på vårt daglige nyhetsbrev.