NYHETER

Se alle artikler

Ypper ikke til polemikk mot skottelus-professor

Ingen oppdrettere IntraFish har snakket med, ypper seg til strid med bergensprofessoren som tviler på om der er en sammenheng mellom skottelus og makrell.

IntraFish meldte i går at lakseoppdrettere i nord snakker om at skottelusa kommer med makrellen. Professor Egil Karlsbakk ved Universitetet i Bergen tviler på det, selv om han ikke vil utelukke en sammenheng.

Laksegründer Tarald Sivertsen i Steigen i Nordland påpeker at skottelusa ikke er noe nytt fenomen. Den var der før makrellinvasjonen i nord.

- Vi hadde skottelus på 90-tallet også. Vi kalte den "smålus". Den fikk laksen til å hoppe mer i mærene, sikkert fordi den fikk fisken til å klø. Først var jo oppdretterne i Skottland plaget av den, derav navnet, men den har nok alltid vært her; vi har bare ikke lagt så mye merke til den. Den er mer bevegelig og sitter ikke så fast på fisken. Jeg vil ikke polemisere med professoren, men i min erfaring henger oppblomstring av skottelus sammen med innsig av villfisk som sei, sild og nå også makrell, sier Sivertsen til IntraFish.

Utgjør ikke noe problem

Heller ikke daglig leder Håvard Høgstad i Arnøy Laks i Nord-Troms ønsker en polemikk med professoren.

- Skottelusa utgjør ikke noe stort problem, men ved bruk av luseskjørt ser det ut til at den blir litt lenger, uten at jeg vil problematisere det. Jeg har en annen teori som bygger på en gammel forklaring. De siste fire-fem årene har vi hatt mer skottelus enn tidligere, og jeg tror det henger sammen med større innsig av sild langs kysten og inn i fjordene. Skottelusa kommer også med seien. Men jeg skal være forsiktig med å mene for bastant om fenomenet. Den hopper mellom villfisk og oppdrettslaks, fram og tilbake.

- Behandler dere laksen mot skottelus?

- Nei. Den har ikke et slikt omfang at det er nødvendig. Den kommer og går, i motsetning til lakselusa. Den er derfor vanskelig å forholde seg til. Men når vi behandler mot lakselus, forsvinner også skottelusa.

- Hva med rognkjeks -- fungerer den som en magnet på skottelusa?

- Vi bruker ikke rognkjeks så det har vi ingen erfaring med, sier Høgstad til IntraFish.

Påstanden om en sammenheng med innsig av sild bekreftes i en notis på hjemmesida til Havforskningsinstituttet. Hvis du søker på "skottelus", får du blant annet dette treffet:

Skottelus "…sitter blant annet på både sild og lodde og kan i større grad enn lakselusa hoppe fra vert til vert. En oppdretter kan for eksempel oppleve forhøyede nivåer av denne lusa på laksen sin etter innsig av sild eller lodde."

God erfaring med rognkjeks

Daglig leder Alf-Gøran Knudsen i Kvarøy Fiskeoppdrett nord på Helgeland sier at de tidvis har skottelus, men ikke i samme omfang som enkelte oppdrettere lengre nord.

- Skottelusa utgjør ikke noe problem hos oss. Men et sted må den jo komme fra. Jeg har trodd at det var med torsken. Vi har ikke samme mengder makrell her som lengre nord, sier han til IntraFish.

- Men hva med rognkjeksen i mærene? Fungerer den som en magnet på skottelusa?

- Vi bruker mye rognkjeks og har ikke registrert at den tiltrekker seg lusa mer enn laksen, sier han.

Baserer seg på erfaring

Daglig leder Fredd-Jarle Wilsgård i Wilsgård Fiskeoppdrett i Troms er den av IntraFishs kilder som er mest kritisk til professorens skepsis.

- Jeg kan ikke basere meg på vitenskapelige fakta, bare på erfaring. Tilstedeværelsen av skottelus øker med innsig av villfisk som sei -- og makrell. Vi har sett det over 15-20 år. Fiskehelsepersonell som tidligere nokså bastant har benektet en sammenheng, har nå mer modne standpunkt. Men hva kom først, lusa eller makrellen? Jeg har vanskelig for å si at professoren tar feil, sier Wilsgård til IntraFish.

- Mener du at forskerne bør undersøke nærmere om der er en sammenheng mellom skottelus og makrell?

- Mer kunnskap er ingen ulempe, men hva skal vi bruke den til? Man kan ikke påvirke makrellinnsiget eller? Men kanskje professoren har rett. Jeg har ingen sterke meninger om dette, sier Wilsgård.

---

Hold deg oppdatert på hva som skjer i norsk og internasjonal oppdrettsnæring – følg oss påFacebook,LinkedinogTwitter, ellerabonner på vårt daglige nyhetsbrev.