NYHETER

Se alle artikler

Laksens immunforsvar svekkes etter utsett

Immunforsvaret faller brått rett etter utsett i sjø, og det tar omtrent tre måneder før nivået er tilbake til normal, ifølge forskere ved Nofima.

Krever overgangen fra å leve i ferskvann til å leve i saltvann så mye av laksen at den i en periode «må nedprioritere immunforsvaret» for å klare seg? Det er en teori. Det som i alle fall er sikkert, er at immunforsvarets nivå faller raskt rett etter utsett, før det så ganske lineært henter seg inn igjen, og er omtrent «normalt» igjen etter rundt tre måneder (med variasjoner avhengig av årstid og størrelse).

Forsker Christian Karlsen i Nofima og flere kolleger er involvert i et forskningsprosjekt «barrierefunksjon», hvor de ser på nettopp dette. Prosjektet ligger under SFIen Ctrl Aqua, og er delvis finansiert av Norges forskningsråd.

6–7 personer har vært involvert i prosjektet som har pågått i omtrent to år. Resultatene er i ferd med å bli publisert i vitenskapelige tidsskrift.

Undersøker skinnet

– Vi har tatt representative prøver av ulike grupper laks fra kommersiell produksjon. Prøver er tatt av settefisk rett før transport til sjø, og på postsmolt i den første tiden etter sjøutsett. Vi har gjort molekylære undersøkelser, og sett på skinnet, både tykkelse og slimproduksjon, sier Karlsen.

Vi møter ham på Nofimas akvakulturdivisjon på Ås hvor han har kontor.

– Vi ser at det særlig en effekt av interferon–relatert antivirusresponser. Det er en del av det medfødte immunforsvaret som kan gjenkjenne struktur på virus, noe som kan stimulere en gruppe anti–virusgener. Når det er nedsatt kan fisken spesielt være sårbar mot virus i denne perioden, men også bakterier, sier Karlsen. Funnene gjelder flere indre organer.

– Samtidig ser vi at i denne perioden som immunforsvaret blir nedregulert, øker skinntykkelsen, og det produseres mer slim, legger han til.

Semilukkede anlegg?

– Hvilken nytte har oppdrettere av å vite at immunforsvaret faller? Det er vel ikke noe de kan gjøre noe med uansett?

– I en periode med nedregulert immunforsvar er laksen sannsynligvis mer utsatt for særlig virussykdom. Da kan det være en fordel å ha laksen i semilukkede anlegg hvor en har bedre kontroll på miljøet, og redusert eksponering mot patogener. Samtidig kan slike anlegg være et tveegget sverd – om det først skjer noe, så kan det eksplodere.

Karlsen sier at de gjerne forsker videre på hvordan en kan redusere og/eller kontrollere fallet i immunforsvaret.

Vil utvikle diagnostikk

Neste steg for Nofima–forskerne er å utvikle en metode for diagnostikk–verktøy.

– Det er forskning som pågår nå. Om det går som planlagt, vil vi ha en metode som kan tas i bruk av fiskehelsetjenesten. Målet er at de skal kunne gi immunstatus for fisken, for deretter å kunne gi råd om den burde flyttes eller ikke.

– Hva skjer etter at immunforsvaret er tilbake til «normal»? Svinger det også senere i sykelen?

– Det vet vi ikke, det har vi ikke forsøk på. Dette er også noe vi kan tenke oss å forske på.

– Er denne dippen noe vi også ser hos villaksen?

– Det har vi ikke observasjoner på, men en kan tenke seg at det er tilsvarende. Overgangen fra ferskvann til saltvann er ganske tøff for fisken.

Studiets offisielle navn er «Atlantic salmon skin barrier functions gradually enhance after seawater transfer». Forfattere er Christian Karlsen, Elisabeth Ytterborg, Gerrit Timmerhaus, Vibeke Høst, Sigurd Handeland, Sven Martin Jørgensen og Aleksei Krasnov. Det er finansiert via Ctrl Aqua SFI, Incom (Havbruk2–prosjekt 267644) og basis forskningsstøtte fra Forskningsrådet.

---

Hold deg oppdatert på hva som skjer i norsk og internasjonal oppdrettsnæring – følg oss på Facebook, Linkedin og Twitter, eller abonner på vårt daglige nyhetsbrev.