Pressemeldinger

Se alle artikler

Mindre lakselus men fortsatt høy dødelighet

Mengden lakselus var den laveste på flere år, men fortsatt er dødeligheten blant oppdrettslaksen høy. Dette går frem av Fiskehelserapporten 2017, utarbeidet av Veterinærinstituttet.

Lusenivået samlet sett i 2017 lå lavere enn årene 2012-2016, som er den perioden der sammenlignbare data er tilgjengelig. Men nivået på våren er omtrent like høyt som før.

– Oppdrettsnæringen har altså greid å holde noe bedre kontroll med lusenivåene, særlig utover høsten når det pleier å være høyest. Det er bra for oppdrettslaksen, næringen og villfisken med lave lusetall. Paradoksalt nok kan metodene som brukes til å holde lusetallene nede være skadelige for fisken, sier fagdirektør, fiskehelse ved Veterinærinstituttet, Brit Hjeltnes i en pressemelding.

Tallene for svinn i oppdrettsnæringen er fortsatt høye, med totalt 53 millioner laks i 2017, det samme som i 2016. Det aller meste av dette skyldes fisk som dør. Det er ikke sikre tall som viser hvorfor så mye fisk dør.

I spørreundersøkelsen besvart av fiskehelsepersonell i fiskehelsetjenester, Mattilsynet og oppdrettsselskaper, var lakselus ansett som det viktigste helseproblemet på matfiskanlegg med laks og ørret. Ikke-medikamentell avlusning med varmtvann og mekaniske metoder ble i undersøkelsen oppgitt å ha gitt høyere dødelighet enn medikamentell behandling.

Mer PD

Pankreassykdom (PD) er fremdeles den alvorligste virussykdommen hos laksefisk i sjøvannsoppdrett. Totalt ble det i 2017 påvist 176 nye tilfeller av pankreassykdom mot 138 året før. Dette kan skyldes økt lovpålagt screening som har resultert i tidligere viruspåvisning.

Pankreassykdom har fått økt betydning i det nordlige utbredelsesområdet hvor antall påvisninger har steget. Det er to PD-epidemier i Norge; SAV 3 på Vestlandet og marin SAV 2 nord for Hustavika i Møre og Romsdal og Trøndelag.

Flere isolerte ILA-utbrudd

Omfanget av Infeksiøs lakseanemi (ILA) var omtrent på samme nivå som i året før. I 2015 og tidligere år, var ILA konsentrert til noen få kjerneområder. Fra 2016 og enda tydeligere i 2017 fordeler utbruddene seg over langt flere fylker. I 2017 ble ILA stadfestet på til sammen 14 lokaliteter (12 i 2016), hvorav ett i Rogaland, to i Hordaland, tre i Møre og Romsdal, ett i Nord-Trøndelag, to i Nordland, ett i Troms og fire i Finnmark.

– Slektskapsanalyser gjennomført ved Veterinærinstituttet viste at ILA-virus fra utbruddene i 2017 i stor grad var preget av å være isolerte utbrudd, det vi si utbrudd uten kjent smittekilde, skriver Veterinærinstituttet.

Kardiomyopatisyndrom (CMS), også kalt hjertesprekk, ble i 2017 diagnostisert på 96 lokaliteter som er en liten økning fra fjoråret. Private laboratorier har rapportert 100 påvisninger. Sammenholdt med tilbakemeldingene fra spørreundersøkelsen til denne rapporten indikerer dette en økning i antall påvisninger.

Gjellesykdom

Amøbegjellesykdom – eller amoebic gill disease (AGD) – skyldes den parasittiske amøben Paramoeba perurans. Amøben ble også i år påvist gjennom hele året fra Agder til Nordland og utviklingen fulgte samme mønster som i 2015 og 2016. Tross alvorlige enkeltepisoder har ikke denne parasitten til nå hatt den dramatiske sykdomsutviklingen en fryktet.

Dårlig gjellehelse for laks i sjøvann er et stort og økende problem særlig på Vestlandet, Nord-Vestlandet og Midt-Norge. Gjelleinfeksjoner et komplisert og sammensatt sykdomsbilde med flere årsaker og en rekke sykdomsagens, skriver Veterinærinstituttet.

---

Hold deg oppdatert på hva som skjer i norsk og internasjonal oppdrettsnæring – følg oss på Facebook, Linkedin og Twitter, eller abonner på vårt daglige nyhetsbrev.