Fredagsintervjuet

Se alle artikler

Vil ha forbud mot fluefiske

Lakseoppdretter Ola Braanaas vil ha forbud mot fluefiske og annet stangfiske etter laks i elvene så lenge man hevder at villaksen er truet.

OLA BRAANAAS

  • Stilling: Administrerende direktør i Firda Seafood Group
  • Utdanning: Fiskarfagskule, landbruksskule, grunnfag pedagogikk, grunnfag akvatisk økologi og fiskerifag.
  • Alder: 55
  • Oppvekst: Hamar, Bergen, Bodø
  • Bosted: Øya Svinøyna ved bygda Byrknes i Gulen kommune i Sogn og Fjordane
  • Familie: Samboer Inga. Fire barn: Lina 30, Oda 26, Markus 22 og Odin (5 mnd.)

– Er den ikke truet, er det heller intet hinder for fluefiske og en voksende havbruksnæring, sier han til IntraFish.

Mannen er ikke skyggeredd. Han formelig ber om å få sportsfiskerne og deres organisasjoner på nakken. Da er han enten modig eller noe annet, eller begge deler. Fordelen er at du vet hvor du har han.

Sysselsetter 150

Braanaas er én av de største laksebaronene på Vestlandet. Og det har han vært lenge. Bladet Kapital slo det stort opp allerede for ti år tilbake.

Han er eneeier i Firda Seafood Group som i forfjor omsatte for rundt 1 milliard kroner. Tallet blir noe lavere for 2017 – regnskapet er ennå ikke helt klart.

Antallet ansatte er 150.

Konsernet har fire settefisk-konsesjoner, 13 matfisk- pluss én visningskonsesjon, eksportbedrift, og pakkeri der hovedkontoret ligger, i bygda Byrknes på Byrknesøy i Gulen kommune i Sogn og Fjordane, rundt åtte mil nord for Bergen.

Han sier «pakkeri», slik oppdretterne sa i gamle dager (på nitten nitti-tallet). For dem som er nye i bransjen: pakkeri betyr slakteri. På pakkeriet hans slakter de 26.000 tonn laks i året, inkludert fisk fra andre oppdrettere.

Braanaas driver i sju kommuner: Bremanger, Flora, Askvoll, Hyllestad, Vik i Sogn, Gulen (som nevnt) og Bergen.

e746d080cec4b5cfa86afb89dd1d86a4 Ola Braanaas i arbeid på mærkanten. Foto: Nicklas Knudsen

Hytte i byen

Mens de største lakseprodusentene har konsernhovedkvarteret i Bergen og settefisk-produksjonen langt ute i distriktene, gjør Braanaas det omvendt. Han har et settefiskanlegg nesten midt i byen, på Alvøen i Laksevåg bydel i Norges nest største by.

Settefiskanlegget er plassert i lokalene til Norges eldste papirfabrikk, Alvøens, som innstilte driften i 1981.

– Der produserte de pengesedler for Norges Bank. Og jeg tar vare på tradisjonene. Jeg driver fortsatt en form for seddelpresse der, sier han.

Braanaas har også hytte midt i byen i Bergen, det vil si en leilighet han bruker ved leilighet.

dc3246d14523db50b4ecc82d9e4a6ac8 Store dimensjoner: Laksegründer Ola Braanaas. Foto: Nicklas Knudsen

Fellesnorsk dialekt

Det kan være vanskelig å gjette hvilken etnisk gruppe Braanaas tilhører. Vestlendingen snakker østlending, men bryter både på nordlending og vestlending. Årsaken er komplisert.

Mor hans på 89 snakker finnmarking fordi hun vokste opp i Tana, dit foreldrene hennes flyttet sørfra i 1922. Olas bestefar var rektor på landbruksskolen der – inntil tyske soldater kastet brennende fakler inn gjennom vinduene på skolen og barndomsheimen en dag om høsten i 1944.

Nazistene brente hele fylket i samme slengen. De benyttet den brente jords taktikk for å stoppe den sovjetiske offensiven. Øst-Finnmark var i en periode under Stalins kontroll.

Familien på ni evakuerte ikke. De flyktet opp på fjellet der de gjemte seg. Da tyskerne var dratt, dro de ned igjen.

Etter krigen ble mor hans sendt til Oslo på sykepleierskole. Foreldrene deltok i gjenoppbyggingen av landbruksskolen. De ble i Finnmark til 1956.

– Eg er halvt sunnfjaurding au, ser du – kan Braanaas få seg til å si. Slekta på morssida kjem frå Førde i Sunnfjord i Saugn og Fjaurdane.

Far hans var fra Oslo, men født i Bodø, der hans far igjen var tilflyttet lærer sørfra, nærmere bestemt fra garden Braanaas ved Skedsmokorset (nesten Oslo).

4439011ba01904fbef76e084fd489497 Firda Seafood Groups hovedkontor på Byrknesøy i Gulen kommune i Sogn og Fjordane. Foto: Privat

Brei norsk bakgrunn

– Men er der noe fisk i familiebakgrunnen din?

– Ikke annet enn at mor og far var på fisketur i Akersvika i Hamar da vannet gikk og mor ble sendt på fødestua den 21. juli i 1962, sier han – og legger til at det for øvrig er Vanntigerens år ifølge det kinesiske horoskop.

Braanaas har sans for Østen (i tillegg til Østlandet). Vi kommer tilbake til det. Kanskje.

Far til Ola var lærer i biologi ved Hamar lærerskole. Mor hans var sykepleier. Begge kom fra embetsmannsfamilier.

Så østlandsdialekten kan forklares med at østlending var det første språket han lærte seg som barn. Men allerede da han var fem, flyttet familien til Bergen, der far hans begynte å undervise på lærerskolen.

a29d58d3ca97f376c619a0bf7b744325 Ola Braanaas. Dykkerarbeid. Norddalsfjorden i 1986. Foto: Privat

I 1973 bar det videre til Bodø, der far hans begynte som rektor ved lærerskolen. Og det var i Bodø at undertegnende journalist traff han første gang i 1973. Jeg gikk på gymnaset sammen med eldste bror hans, og Ola var en vennlig liten gutt med påfallende interesser.

Et forsvar for synd

På gutterommet og ellers i huset dreiv han stort innen akvariebransjen. I dag ville det sikkert vært kjempeforbudt, men han hadde fanget yngel av laks, ørret, røye og gjedde. Og han fôret ferskvannsfisken med levende rumpetroll og larver som han fikk tak i ute i det fri, eller som han dyrket sjøl. Kvite mus oppdrettet han også, for salg, samt småfugler av finkefamilien, som klarte seg på det samme fôret.

Biologi og salg. Sjøl om Braanaas i dannede kretser er beryktet for sin fæle kommunistiske ungdom, kan IntraFish herved avsløre at han allerede som barn var rammet av en viss kapitalistisk mentalitet. Det er ikke til å komme forbi og må tale til hans fordel. Alle kan fare vill, og til og med i Bibelen tilgis syndere.

c539967eefcc7f704e32599b0aafc939 Ola Braanaas: Opptak for vaksinering. 1988. Foto: Privat

Reddet av dysleksi

Gutten kommer altså fra en solid akademiker-familie, med tradisjoner. Men der var en utfordring, som det heter nu til dags, siden der ikke finnes problemer lenger.

– Dysleksien gjorde at det ble fisk for meg. Hadde jeg blitt presset inn på gymnaset, ville det blitt katastrofe, sa han i nevnte Kapital-intervju i 2009.

Bladet brukte fire sider på 46-åringen. «Radikalpunker ble Kong Salmon», skreiv Kapital og brukte mye plass på at nesten-milliardæren i sin ungdom levde for pønk, Mao, Rød Ungdom og AKP. Der ble også skrevet om «oppskårne bildekk og eksploderte uthus».

Det holdt på å gå riktig ille. Men han ønsket faktisk å bli lærer, som sin far. Og satset på yrkesfag, dro til Austevoll og fikk med seg det første året med akvakulturutdanning i Norge noensinne. Det skjedde på fiskarfagskulen der. Kystskippereksamen tok han også.

Til tross for dysleksien kom etter hvert enda mer akademisk på plass. Han tok fiskerifag og akvatisk økologi ved Nordland distriktshøgskole i Bodø (nå Nord universitet), agronomutdanning ved Mo jordbruksskule i Førde, og grunnfag i pedagogikk i Lillehammer (ved Oppland distriktshøgskole).

a7672067504551d5e2212bb139c6ae19 Ola Braanaas. Oppdrettspionerer tar lønsj i det fri i Norddalsfjorden i 1986. Foto: Privat

Fisken fulgte med

Og fisken fulgte han hele veien. I flere år hadde han sommerjobb ved Skogbruksmuseet i Elverum i tjukkeste innlandet, nesten i Sverige. Der hadde de akvarier for 21 ferskvannsarter i kjelleren.

Og så jobbet han i Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen (NVE) i Simadalen i Eidfjord i Hardanger. NVE var pålagt å drive kultivering av yngel som måtte settes ut etter at vassdrag var regulert. Det var altså den type strøm han jobbet med i elektrisitetsvesenet.

Virkelig alvor ble det midt på 80-tallet da han kom til Svanøy Stiftelse. På øya ytterst i Sogn hadde forskere helt siden 70-tallet drevet forsøk med laksefisk. Mang en norsk ungdom ble skadet for livet der og begynte med lakseoppdrett. Men unge Braanaas måtte forsøke seg med oppdrett av tiur først, men det fungerte ikke helt.

– Det var laksefisk jeg kunne best og hadde drevet med helt siden akvariene jeg hadde som gutt. Så det var laks jeg hadde mest lyst til å drive med, så jeg satset på settefisk, sier han.

Selskapet Firda så dagens lys i 1986.

Deretter har det gått slag i slag, men mange opp- og nedturer.

3d08953ab00ba8553625fcd6ad867186 Ola Braanaas vaksinerer smolt. Norddalsfjorden 1988. Foto: Privat

Utenom-egen-bedrift-aktivitet

Og i tillegg er det blitt en god del utenom-egen-bedrift-aktivitet.

Den røde ungdom har vært varamann til Stortinget for Høyre i Sogn og Fjordane.

– Har du stått på Stortingets talerstol?

– Nei. Det ble ikke til at jeg møtte. Jeg har jo viktigere ting å drive med: Produsere mat til Folket og bidra til velferd og kultur, sier han.

Braanaas’en fornekter seg ikke. Han er ikke dum, men frekk. Hva vil kongehuset mene om at han snakker slik om Stortinget?

Statue og festival

Kanskje de tilgir han på grunn av den åtte meter høye statuen av kong Olav. I 2005 ble oppdretteren kjent over hele landet da han kjøpte skulptøren Knut Steens kontroversielle monument, som egentlig skulle vært plassert på Olav Vs plass ved Rådhusplassen i Oslo. I stedet ble statuen avduket under den første Utkantfestivalen i august 2007.

d4ac01d4ea0c54b0301ec7c47bd94911 En mann og hans statue. Alltid klar til kamp for havbruksnæringa. Foto: Privat

Statuen står nå på det gamle handelsstedet Skjerjehamn i Gulen og hilser lokalbefolkning og langveisfarende langs leia. Skjerjehamn, som ligger på naboøya til Byrknesøyna, var tidligere et knutepunkt for skipstrafikken på Vestlandet. I 1929 hadde 17 forskjellige båtruter stopp der, i tillegg til de lokale rutene.

Braanaas kjøpte handelsstedet i 2005 og shinet det opp.

Avdukingen ble den største folkefest i Gulen siden opprettelsen av Gulatinget for over tusen år siden.

I flere intervjuer har Braanaas skrytt av å ha resepten på Det gode humør og Lys i husan. Han har altså både egen kongestatue og egen musikkfestival, der størrelser som Bob Geldof har spilt.

13f31d58e232a385645750f3c7f4c187 Fra Utkantfestivalen. Pressefoto

Skryter av Ludvigsen

Braanaas har mye på samvittigheten. I IntraFishs arkiv får du 353 treff på søk på navnet hans. Det er vanskelig å velge hva som skal tas med. Der er mange gode historier.

Vi spør heller om hvem han mener fortjener skryt i sjømatnæringa.

– Kystens befolkning som på tross av at de ikke har svømmebasseng til barna, operahus eller kafeer og praktgallerier, står på 24/7/365 dager i året for de kystsamfunn de lever i, og hvor de har sitt hjerte rotfestet. Disse menneskene er blant de aller viktigste i vårt samfunn fordi de bærer velferden i Norge videre inn i framtida.

– OK. Men vi spurte om én person?

– Det er fremdeles forhenværende fiskeriminister Svein Ludvigsen. Han tok grep som endret havbruksnæringa til det den er i dag.

ff50234bdad656bd83d82cfa7688dedd Partifeller: Fiskeriminister Svein Ludvigsen (til Høyre) og Ola Braanaas. Byrknesøy 2003. Foto: Fiskaren

Braanaas tenker på at Ludvigsen fjernet fôrkvotene som var innført for å begrense veksten i lakseproduksjonen, etter politiske krav fra konkurrenter i EU (særlig Skottland). I stedet for en vekstregulering basert på lovlig tilgjengelig vannvolum i mær, innførte han en biomasse- (tonnasje-) styrt ordning, MTB-systemet.

– Fisken fikk bedre plass. Det ble bedre for både fiskevelferd og fiskehelse, sier Braanaas.

MTB-systemet var betydelig mindre veksthemmende enn forgjengeren, men tillot likevel ikke frislepp.

– Tiltaket var omstridt. Mange var livredde for konsekvensene for handelen med EU hvis Europakommisjonen satte foten ned. Men Norge vant saken i Verdens handelsorganisasjon i 2008. Ludvigsen tok et upop grep, men han skar gjennom. Ingen gråter for det i dag, sier oppdretteren.

I august 2003 skreiv Firdaposten at fiskeriminister Ludvigsen «Oppfylte Braanaas sitt inste ønskje».

– Havbruksnæringa er spesiell. Her kan du oppleve ex-kommunistar be om rå liberalisme, og storkapitalistar som ber om meir statleg styring. Det er ei underleg næring, sa Ludvigsen til Firdaposten.

I april 2005 gikk Braanaas og andre oppdrettere rundt på Sjømatmessa i Brussel med en stor rød button der det sto «I love Ludvigsen».

0d95df9eb50febe3b0bf7d9aae552095 Valfart til Gulen: Statsminister Kjell Magne Bondevik (KrF) besøker oppdretter Ola Braanaas i Gulen. August 2005. Foto: Kjartan Mæstad

Gir regjeringen det glatte lag

I dag sier oppdretteren at han er skuffet over norsk politikk.

– Det er for store avvik mellom taler og praktisk politikk, for stort fokus på fordeling og for lite fokus på verdiskaping. Jeg har gått fra Rød Ungdom via Arbeiderpartiet, men er nå medlem av Høyre – og blir nok der, til tross for at jeg er svært misfornøyd med politikken som nåværende regjering fører ovenfor havbruk. Kort oppsummert er dette den mest byråkratiserende og kostnadsdrivende regjering i historisk tid, stikk i strid med intensjonene, sier høyremannen.

Det er av sine egne man skal ha det.

– Hva vil du gjøre når du blir fiskeriminister?

Dette er et standard spørsmål i IntraFishs fredagsintervjuer, og mange fredagsgjester har lange svar. Men med Braanaas må du forhandle fordi han legger fram et forslag til partiprogram. Etter lengre tids akkorderinger lykkes det IntraFish å begrense svaret til elleve punkter. Som leser kan du være glad for at det ikke blir lengre, for du har vel annet å gjøre en fredag. Ikke det?

303574d782a5b3765390ecc4f1070d28 Stø kurs med Ola Braanaas og kong Olav (øverst t.v.). Skjerjehamn. en holme i Sogn og Fjordane. Foto: Nicklas Knudsen

Forslag til partiprogram

1) Snu alle steiner for å gjøre norskekysten til én av verdens viktigste blå åkre for matproduksjon.

2) Frigjøre areal på kysten til havbruksformål gjennom å innsnevre skipstrafikkens farleder. Det er ingen grunn til at farledene skal ta så mye areal som de gjør i dag. Vi navigerer ikke lenger med sekstant og klokke.

3) Reverser trafikklysordningen umiddelbart. Bruk den allerede eksisterende luseforskriften til å styre etter.

4) Gi alle oppdrettere tilbud om vekst. Om man får benyttet den eller ei, vil avhenge av den enkelte oppdretters dyktighet, for eksempel om man klarer å overholde grenseverdiene i luseforskriften. Alle ville da kunne opparbeide seg en «MTB-bank» – der du kan ta ut vekst når du får sysakene i orden. Da vil alle få et likt startpunkt og således et stort incitament til å lykkes.

a7e28d1b5c5fe60ca174beaa9214f3d6 Ola Braanaas. April 2002. Foto: Kjersti Sandvik

5) Gi tilbud til alle pakkerier med ventemærer om å konvertere ventemærene til 780 MTB-konsesjoner. Forutsetningen er at ventemærer avskaffes, at all slaktefisk bløgges ved not (om bord i lukkede systemer), eller at fisken blir levert direkte. Dette vil gi et incitament til å gjennomføre tunge, nødvendige investeringer i landanlegg og på sjø. Det vil være et godt tiltak i bekjempelsen av smittsom sjukdom som PD. Vi vil få bedret fiskehelse og fiskevelferd.

6) Sette press på Statens Legemiddeltilsyn for raskere behandling av søknader om legemidler til fisk. Det er fire-fem år siden politikerne proklamerte at verktøykassa var tom i forhold til behandlingsmidler mot for eksempel lakselus. Like lenge har nye midler mugnet i skuffen til Legemiddeltilsynet. Her har politikerne et ansvar for å skjære gjennom for å få ned behandlingstiden. Hvis man er opptatt av fiskevelferd, er dette et godt sted å begynne.

Mer arbeid med byråkrati enn havbruk

7) Forenkle byråkrati og tilsyn. Oppdretterne blir nedrent av tilsyn fra en hærskare med sektormyndigheter. Få dette samordnet, få ned byråkratiet og la oppdretterne få arbeidsro til å løse sine oppgaver. Det er snart mer arbeid med byråkrati og tilsyn, enn det er med å drive havbruk.

8) Få slutt på skattekåtheten. Det er forstemmende å se regjeringen og norske politikere være mer opptatt av å forhåndsbeskatte næringa enn å tilrettelegge for verdiskaping. Man spiser ikke opp såkornet: Det er i de fleste samfunn starten på slutten.

6d614a5546292b2bb29536622d724cbf Ola Braanaas i 1999. Foto: Bent-Are Jensen

9) Tilrettelegge for norsk eierskap til kysten, fjern ulempen det er å være norsk statsborger gjennom formuesbeskatningen. Skatt på forbruk er flott, men straff ikke dem som bruker sin kapital på sysselsetting og verdiskaping.

10) Omfordel selskapsskatten fra havbruk, slik at kystkommunene får råd til vann i bassengene. Premiér de kommunene som tilrettelegger for flest arbeidsplasser. Det er ikke de 2 prosent av arealet i en kommune som er produktivt som er problemet, det er de 98 prosent som er uproduktive.

11) Overført forvaltningen av villaksen til fiskeriforvaltningen. Deretter ifør forbud mot fluefiske og annet stangfiske i elvene etter laks så lenge man hevder at villaksen er truet. Er den ikke truet, er det heller intet hinder for fluefiske og en voksende havbruksnæring.

0937c4482c36167f266f97b698c164c9 Foto: Hilde Osen

Farlige forbindelser

Puh! Etter en slik salve får man lyst til å snakke om noe annet. Har denne fyren fritidsinteresser?

– Å gå i fjellet, rydde skog og hugge ved, langt unna allfarvei under høye fjell i Steigen, sier han.

Vestlandsoppdretteren har hytte i Steigen i Nordland, i Brattfjord, der det ifølge Braanaas hverken er internett eller mobildekning. Da han var guttunge og bodde i Bodø, kjøpte foreldrene hans et nedlagt småbruk der. Braanaas har overtatt etter dem.

Han påstår at stedet ligger utenfor allfarvei, men når IntraFish søker etter Bratfjord (med én T) på internett, er første treff en lenke til en amerikansk spionorganisasjon: «The National Geospatial-Intelligence Agency, a member of the Intelligence community of the United States of America, and a Department of Defense (DoD) Combat Support Agency».

Denne verden er et farlig sted. Det er best å ikke spørre mer. I 1977 ble en gjeng journalister tiltalt for spionasje og dømt – in Norway – for å ha lest telefonkatalogen og publisert hva de hadde funnet. Det var den såkalte Listesaken.

På trygt land

Kanskje det er tryggere å spørre oppdretteren om hans siste kulturopplevelse?

– Det er ikke mye å velge mellom for oss som bor grisgrendt til på kysten, så vi må ta ansvar for egne opplevelser, så for meg var det Utkantfestivalen på Skjerjehamn sist sommer.

23e4fad5e6d7bb151224ab7ceed313e5 Fra Utkantfestivalen. Pressefoto

– Hvilken bok leste du sist?

Det er et følsomt spørsmål å stille til en erklært dyslektiker.

– Når man leser med én tredels hastighet og er dyslektiker, tar det sin tid å komme gjennom Jon Michelet sin fantastiske historie om «En Sjøens Helt». Det tar tid, men er rein nytelse. Det haster jo ikke å bli ferdig.

– Har du hørt om lydbøker?

– Jeg liker ikke for mye teknologi. Lydbøker, det er vel sånt man hører på i bilen. Jeg kjører mest båt.

På ei øde øy

– Spiller du fortsatt musikk?

– Gitaren er lagt på hylla for snart 40 år siden. Sjøl om sansen for klassisk musikk får bedre klang for meg med tida, så ligger de utagerende gamle klassikerne fremdeles høyt i kurs, i særdeleshet Iggy Pop, Lou Reed og David Bowie – det evige trekløveret, roten til urkraften.

cb0f7b0580df1ca625eaacadbbe5b62f Bolig og hovedkontor for Firda Seafood Group i Norddalsfjorden. Året er 1986. Foto: Privat

– Hva skal du gjøre til helga?

– Sannsynligvis tar jeg en tur med båt rundt på noen lokaliteter og ser til fisken i fred og ro. Så skal jeg bruke tid med kjæresten min. Jeg er så heldig at jeg nettopp har fått en flott liten gutt som nettopp har fylt fem måneder. Han skal hete Odin.

Familien Odin, Inga og Ola er eneboere på Svinøyna, som ligger nesten midt mellom (sett på kartet) Byrknesøyna (hovedkontoret) og Sandøyna (statuen). De bruker båt til og fra verden.

7ba178b4719bde82cdc01e12a20edd13 Ola Braanaas og hans niese Vilde Kleppe Braanaas. Hun var i flere år ansvarlig for driften av det gamle handelsstedet Skjerjehamn. I 2011 ga de sammen ut diktsamlingen «Banebrutt». Foto: Nils Torsvik

---

Hold deg oppdatert på hva som skjer i norsk og internasjonal oppdrettsnæring – følg oss påFacebook,Linkedin ogTwitter, ellerabonner på vårt daglige nyhetsbrev.