Fiskeriministeren stilte til nettmøte hos Fiskeribladet Fiskaren og IntraFish i dag kl. 10-11. Det kom inn over 90 spørsmål til ministeren, og hun rakk dessverre ikke å svare alle.

SPØRSMÅLENE OG SVARENE

 

Spørsmål fra JOSTEIN REFSNES

Har fiskeri og havbruk fått bedre tider etter at dette ble organisert under Næringsdep.?

Svar: Hei Jostein.

For det første: 95 prosent av fisken vi produserer selges utenlands. Norge handler sjømat i 140 land. Da er det åpenbart at vår næring hører hjemme i det departementet som har ansvar for handelspolitikken. For det andre: Regjeringen har ambisjoner om at sjømatnæringen skal bli en av Norges viktige framtidsnæringer. Skal næringen vokse videre trengs det betydelig innsats på forskning og innovasjon. I Nærings- og fiskeridepartementet får sjømatnæringen tilgang på en stor og kompetent forskningsavdeling. For det tredje: Med det nye departementet har vi samlet de næringspolitiske virkemidlene under ett tak, det gjør oss slagkraftige i å føre en offensiv næringspolitikk. Sjømatnæringen er en naturlig del av næringspolitikken.

Hilsen

Elisabeth A.

 

- og dette blir mitt siste svar i dette nettmøtet. Jeg beklager at jeg ikke rakk å svare på et stort antall spørsmål - kom inn nærmere nitti spørsmål!

Ha en fortsatt fin dag:-)

 

Spørsmål fra ILONE GISKE

Aqualife Services Ltd. vaksinerer 100 millioner stikk i settefisk i året i Norge. Det finnes ingen standard for denne jobben. Det er helt vilkårlig hvilken prosedyre som benyttes, alt etter som hvem som gjør jobben, og det er ingen entydig retningslinje mellom handvaksinering og vaksinering med maskin. Kan Fiskeriministeren se på dette og initiere til et samarbeid mellom produsenter av vaksine, veterinærer, tilsynsmyndighetene og de utøvende parter? Sett i lys av Veterinærinstituttes Brit Hjeltnes sitt innlegg under årsmøtet i FHL angående tap i Havbruksnæringen er dette en viktig vei å gå.

Svar: Hei Ilone.

Dette er et interessant spørsmål som jeg vil se nærmere på.

Hilsen

Elisabeth A.

 

Spørsmål fra ROGER HANSEN

Hallo igjen.

Jeg registrerte at statsråden gikk langt i å signalisere at det frie fiske i flåten under 11 meter ville bli en fortsettelse på i årene som kommer. Nå ble det en rimelig bråstopp i dette frie fiske allerede før vårfiske på Finnmarka er kommet skikkelig i gang. Mener statsråden at det frie fisket som varte ut Mars mnd 2014,har vært en suksess, og at det frister til gjentagelse til neste år?

Svar: Hei Roger.

På bakgrunn av fjorårets erfaringer, hvor betydelige kvantum torsk måtte overføres til større kystfartøy og til havfiskeflåten, valgte vi i år å starte året med fritt fiske for fartøy under 11 meter. Uvanlig gode værforhold og meget god tilgjengelighet bidro til et eventyrlig torskefiske i årets første måneder. Etter hvert ble det nødvendig å stoppe det frie fisket, for å unngå et overfiske. Men samtidig ble de enkelte fartøys garanterte kvoter økt, og disse er satt noe høyere enn for 2013 – da totalkvoten var på samme nivå. Hensikten med garanterte kvoter i bunn, er å ta høyde for ulik tilgjengelighet langs kysten. Når det frie fisket måtte stoppes, ligger de garanterte kvotene i bunn som en sikkerhet for de enkelte. Det er riktig nok enkelte fartøy som har utnyttet mulighetene godt i det frie fisket. Det kan vise seg å ha vært et vel så bra alternativ, som å måtte overføre kvantum fra kystflåten over til havfiskeflåten senere på året.

Hilsen

Elisabeth A.

 

Spørsmål fra KJELL ANDERS OLSEN

lura på rettferdigheten i hysereg.en 10meter kvote har 391tonn(1-2mann)15-28meter kvote har 42tonn (3-7mann)?

Svar: Hei Kjell Anders.

Kystflåtens andel av totalkvoten er inndelt i fire grupper, dvs. fartøy med hjemmelslengde under 11 m, 11-14,99 m, 15-20,99 m og 21-27,99 m. I gruppen 15-20,99 m utnytter så godt som alle fartøyene sine kvoter, mens det samme ikke er tilfellet for fartøy i den minste gruppen. Dermed kan det legges inn relativt høy overregulering for fartøy i den minste gruppen, noe som gir høyere kvoter. For de minste fartøyene som ikke fisker sine kvoteandeler blir en høy kvote mest å anse som bare en kvote ”på papiret”. I motsetning til større fartøy som ikke synes å ha problemer med å fiske sine kvoteandeler. Det er derfor ikke helt sammenlignbart. Det var tilsvarende grunn til at fartøy under 11 meter kunne få fritt fiske etter torsk fra årets start.

Hilsen

Elisabeth A.

 

Spørsmål fra STENER A. HEPSØ

Hei, jeg har tre spørsmål til fiskeriministeren, og de er som følger:

1.Når det gjelder finnmarksmodellen, har dere i departemanget vurdert en gjennomgang av denne? Mange i næringen mener at den har utspilt sin rolle og skulle helst sett et lettere regelverk med kun 1 hjemmelslengde og forholde seg til. ( over og under 15m f.eks).

2. Deltakerloven, synes du den skal bestå som den er idag? Me andre ord, at fiskere skal eie fiskebåtene og ikke børsen / sofaredere ?

3. Mitt siste spørsmål er om departemanget jobber mere med å forbedre struktureringsordningen for kyst siden forrige regjering ? Dere fikk heldigvis fjernet 30 prosent avkortning på den fjerde kvoten. Men har dere vurdert og innføre 6 valgfrie istede ? Og ikke minst har noen ideer til ny regulering i kystgruppens fiske etter lodde ?

Svar: Hei Stener.

Til ditt første spm. Vi har ingen slike planer nå.

spm 2

I Sundvolden-erkæringen sier regjeringen at vi ønsker å åpne for en oppmykning av deltakerloven, spesielt når det gjelder krav til bosted i forbindelse med generasjonsskifte. Vi har derfor allerede åpnet for unntak fra fylkesbindingen ved generasjonsskifte. Som kjent gjelder fylkesbindingen ved salg av fartøy med deltakeradgang i enkelte torskefiskerier. Jeg er imidlertid ikke klar nå til å være konkret om mulige endringer i deltakerloven. Dette må jeg få lov til å komme tilbake til. Men jeg tar gjerne i mot innspill.

Spm 3

Ja, vi har varslet at vi vil se på kvotetakene.

Hilsen

Elisabeth A.

 

Spørsmål fra ODDARNE

Hei som alle er klar over så er torsk og hysebestand på et historisk nivå.

Er ministeren klar over at en 50 fots båt kun har et inntektsgrunnlag på 185 000 pr mannslott, medregnet torsk hyse blåkveite. Inntekt til båt tilsvarer 740 000.

Svar: Hei Odd Arne.

Fordelingen mellom reguleringsgruppene ligger fast. Så har vi strukturkvoteordninger for gruppene over 11 meter, og vi har varslet at vi vil se på kvotetakene. Jeg er enig i at vi må har ordninger som gir en rimelig avlønning og økonomi for båten om vi skal rigge fiskerinæringen for fremtiden.

Hysekvoten er forøvrig ikke på et historisk høyt nivå.

Hilsen

Elisabeth A.

 

Spørsmål fra ROALD DAHL JR.

Hvordan kan det ha seg at du og ikke minst Erna Solberg går ut og signaliserer vekst, når tapene ifølge Kontali Analyse var på hele 22 prosent for 2011 utsettet. Tallene ble offentliggjort i november 2013. Er det ikke et poeng å få ned disse tallene før man i det hele tatt tar ordet vekst i munnen?

Svar: Hei igjen Roald,

Jeg er enig i at et produksjonstap på 22 prosent er for høyt. Analyser fra 2012 viser lavere tap, så her er jeg fornøyd med at næringen har tatt grep. Jeg mener imidlertid vi helt klart skal ha flere tanker i hodet på en gang. Vekst er forenlig med at ikke alle utfordringer er løst.

Hilsen

Elisabeth A.

 

Spørsmål fra BJØRN JOSTEIN SANDMO

Hei . Mitt spørsmål gjelder rømming/lakselus i oppdrettsbransjen . I hvilken annen næring hadde det blitt godtatt at det hadde blitt påført miljøet så mye dritt å problemer som oppdrett beviselig gjør . Bare se på villaksen/sjøørreten , di er på god vei til å bli utryddet pga sykdom å lusemengde fra oppdrett . Det kan ikke benektes lenger at det har stor negativ effekt, bare se på resultatet til laksen i Canada . Her kan vi se på villsmolt fanget i elvemunninger at di blir angrepet av store mengder lus med en gang di stikker hode ut i rein sjø . Jeg har sett det med egne øyne flere ganger at laksesmolt har hatt hode dekket i lus , di overlever ikke . Bruk din makt å myndigheit til å sette en stopper for denne galskapen, å la di griskeoppdretterne betale det d koster å berge villfisken . Mvh Bjørn Jostein Sandmo

Svar: Hei Bjørn Jostein.

Jeg er uenig i premissen for spørsmålet ditt. De norske fjordene er oppdrettsnæringens produksjonslokale, og næringen er helt avhengig av et godt fjordmilljø. Når det er sagt, er det en utopi å tro man kan produsere mer enn 1,3 millioner tonn mat uten å sette et foravtrykk i naturen. Det gjør havbruksnæringen, på samme måte som all annen matproduksjon.

Det er regjeringens klare målsetting at havbruksnæringen skal være bærekraftig og miljømessig forsvarlig. Dette ligger til grunn for arbeidet med ny stortingsmelding om norsk havbruk.

Hilsen

Elisabeth A.

 

Spørsmål fra ROALD DAHL JR.

Du gjør stadig et poeng av at oppdrettsnæringen trenger forutsigbarhet for å vokse, samtidig som du fremhever at dette forutsetter at næringen får hånd om de problemene de står oppe i idag. Er det da ikke et poeng å se på dagens driftsregime med åpne merder, når det er godt dokumentert at det er dette som er årsaken til uforutsigbarheten?

Svar: Hei Roald.

For meg er det viktig å gi gründere og forskningsmiljøer muligheter til å finne løsninger på havbruksnæringens utfordringer, både produksjonsmessige og miljømessige. Jeg må nok bare innse at deres kreativitet og evne til å utforme smarte løsninger overgår både meg selv og embetsverket med god margin. For å sikre grobunn for teknologiutviklingen bør vi ha et teknologinøytralt regelverk. Krav om at kun en spesifikk teknologisk løsning skal brukes vil kunne føre til at mange gode løsninger møter veggen, visner hen og legger en demper på videre teknologisk utvikling.

Hilsen

Elisabeth A.

 

Spørsmål fra DANIEL SØRENSEN, NORD-TROMS VGS.

Fiskeriminister

Mitt spørsmål går på hva slags forventninger kan jeg ha når det gjelder rekrutteringskvoteordningen? Vil du/dere se på endringer, eller kan vi som er unge fiskere og elever lage oss en plan for mange år fram i tid? For der er sikkert mange som i disse lyse tider i fiskeriene ser at å investere i et fartøy er fornuftig og da vil de vite om de kan få de samme mulighetene som tidligere fiskere før dem.

Daniel Sørensen

Fiske og fangstelev Skjervøy

Svar: Hei Daniel.

Regjeringen er opptatt av at det er god rekruttering til fiskerinæringa, og jeg synes det er flott at du har valgt å satse på en yrkeskarriere innenfor fiske og fangst.

Regjeringen Stoltenberg etablerte i 2009 rekrutteringsordningen du sikter til. Dette var en ordning hvor unge fiskere som allerede hadde drevet fartøy i åpne fiskerier, kunne søke om deltakeradgang i adgangsregulerte fiskerier. Ordningen var opprinnelig ment for tre år, men ble videreført i 2012 og 2013. Det er tildelt totalt 64 deltakeradganger.

Vi er nå i gang med å se på effekten av de tildelingene som er gjennomført. I tillegg vil vi gjøre en vurdering av behovet for denne typen tiltak og se det i sammenheng med eventuelle andre virkemidler som kan bidra til at unge fiskere vi kunne stå bedre rustet til å komme inn på eiersiden i fiskeflåten.

Hilsen

Elisabeth A.

 

Spørsmål fra TORSTEIN SOLEM

Hei.

Nesten alle fiskerier i Norge er konsesjonsbelagte eller deltagerregulerte. Dette har vært med på å gi en større grad av forut beregnelig het i en villfiskværing hvor meget svinger. Vil ministeren, slik som vel de fleste fiskeriorganisasjoner, ta et initiativ til å deltakerbegrense (lukke) fiske etter lodde i Barentshavet for kystflåten?

Svar: Hei Torstein,

dette er et spørsmål som ikke egner seg å besvare i et nettmøte!

Hilsen

Elisabeth Aspaker

 

Spørsmål fra TERJE VIKEN

Hei lurer på i disse tider med store torskekvoter om det ikke er på tide å rett opp kvoter med ny skjertingsdato slik at kvoter blir efter båtlengde takk

Svar: Hei Terje,

vi har ingen planer om å endre dette. Det ville bety en omfattende omfordeling mellom samtlige fartøyer i kystflåten.

Hilsen

Elisabeth A.

 

Spørsmål fra ROGER HANSEN

Hallo.

Kongekrabbebestanden har eksplodert på hele Porsangerfjorden. Det resulterer i at hele flåten, både lokale og tilreisende fiskere som gjennom mange år har driftet med garn og line på Porsangerfjorden nu ikke lenger kan drifte i dette område på grunn av store plager med kongekrabben. Dette går også ut over den lokale fiskeindustrien gjennom redusert tilgang på hvitfisk og dermed redusert aktivitet/sysselsetting og drift. For dette området har den strenge forvaltningen av kongekrabbens og dens inntog resultert i at hele hvitfisknæringen taper totalt sett pga tidligere nevnte redusert aktivitet. Ligger det noen fiskerpolitiske avtaler med Russiske myndigheter som forhindrer de Norske myndigheter i å ta ut en større andel av krabben i for eksempel dette området? Ser statsråden at om mine påstander om redusert aktivitet og sysselsetting på sjø og land i dette området på grunn av kongekrabben er riktig, at det bør vurderes snarlige tiltak?

Svar: Hei Roger.

Kongekrabben har vært forvaltet som en nasjonal ressurs i norske havområder siden 2007, da fellesforvaltningen med Russland opphørte. Den nasjonale forvaltningen er basert på Stortingsmelding nr. 40 (2006-2007) Forvaltning av kongekrabbe, som ble vedtatt 3. mars 2008 av Stortinget. Porsangerfjorden har vært en del av det regulerte kvoteområdet siden 2004, med unntak av et fritt fiske i indre del av fjorden i 2008-2010. Erfaringene fra det frie fisket tilsa at det ikke var hensiktsmessig med en grense tvers over fjorden, og grensen ble derfor i 2010 justert tilbake slik den var før 2008. Kongekrabbeforvaltningen er nå under evaluering, og vestgrensen er blant de tema som inngår i denne evalueringen.

Hilsen

Elisabeth A.

 

Spørsmål fra LEIF-GUNNAR PETTERSEN

Hva var begrunnelsen for å ta bort samfiskeordningen når det ble innført fritt fiske fra 1. Januar?

Syns du at det ble rett med frifiskeordningen når noen får fisket 500 tonn mens andre med like god kapasitet som vil/må lande fisken i sin hjemkommune ikke får sjansen til å utnytte sitt potensiale?

Hva er planen for neste års torske og hyse regulering?

Jeg ber om forutsigbarhet og sikkerhet for investeringer som er gjort og som vil komme i tiden framover.

Svar: Hei Leif-Gunnar.

Samfiske når det er fritt fiske gir ingen mening. Samfiskeordningen ble gjeninnført da det ble satt maksimalkvoter.

Neste års reguleringer har vi naturlig nok ikke svar på nå.

Hilsen

Elisabeth A.

 

Spørsmål fra TORFINN GANGSTAD

Hei, når du nå ser det enorme spriket som er blitt mellom forskere og fiskere ang. NVG bestanden. Hva vil du gjøre for å bedre denne situasjonen?

Svar: Hei Torfinn.

Dialogen mellom fisker og forsker er viktig og jeg er opptatt av at forskerne har god kontakt med fiskerne og at synspunkter deles på en åpen og god måte. Når det gjelder bestanden av norsk vårgytende sild er det en bestand som har en historie hvor vi fisket mye på 1950- og 60-tallet tallet, men fikk en dramatisk nedgang fra tidlig på 1970-tallet og fisket minimalt fram til midten av 1980-tallet. Det er viktig å huske at silda var lett tilgjengelig for fiske i nedgangsperioden, slik den er nå. Den gode 1983-årsklassen gav grunnlag for et rikt fiskeri i mange år, men nå har vi ikke hatt en god årsklasse siden 2004 og bestanden minker. Skulle vi få en god årsklasse nå, tar det flere år før den er fiskbar.

I kunnskapsgrunnlaget til forskerne inngår data fra fiskeriene sammen med forskernes målinger og observasjoner. Ny teknologi åpner muligheten for at en kan nyttiggjøre seg mer av fiskernes erfaringskunnskap Derfor er dialogen og tilliten viktig mellom fiskere og forskere.

Hilsen

Elisabeth A.

 

Spørsmål fra OLA MOSBERG

Har tidligere sendt inn spørsmål. Har et til. Hva mener ministeren om årets skreifiske for flåten under 11 mtr.? Vil dette kunne gjentaes, men med et kvotetak? I alle fall for krokfanget fisk?

Svar: Hei Ola.

Årets skreifiske har vært helt eventyrlig. Jeg har selv vært både i Vesterålen og Lofoten og møtt mange fornøyde fiskere. Om det blir fritt fiske eller kvoter fra start i 2015 må vi komme tilbake til når vi har evaluert erfaringene fra i år. Om årets skreieventyr vil gjenta seg neste år avhenger også av værgudene. Fiskerne snakker om strykjernflatt hav og det er ingen selvfølge neste år.

Hilsen

Elisabeth A.

 

Spørsmål fra ANTON KRISTIANSEN

Min ektefelle Turid Kvammen står i fare for å bli strøket av fiskarmanntallet pga for høy inntekt utenom fiske. Vi eier en sjark i felleskap. Hun 51prosent jeg 49 prosent. Hvis hun blir strøket så må vi selge båten pga at den blir strøket fra fartøyregistert. Samtidig ser vi at Kjell Inge Røkke, som helt åpenbart har stort innkomme utenfor fiske får stå i manntallet. Han bor i Asker og vi på Veiholmen, Smøla. Kan ministeren se på forskriften for å stå i manntallet, slik at vi også kan drive fiske som attåtnæring ?

Svar: Hei Anton.

Vi har nylig hatt på høring heving av inntektsgrensene og vil snart ta stilling til dette.

Hilsen

Elisabeth A.

 

Spørsmål fra STEIN-ÅGE GRAV

hva mener fiskeriministeren om den forskjellsbehandlingen som er i fiskeriene når det gjelder åpen gruppe i nordtroms og finnmark..hvorfor skal det være en slik diskriminering av fiskere som bor i andre fylker????

Svar: Hei Stein-Åge.

Jeg antar at du sikter til at det tildeles høyere torskekvote i åpen gruppe for alle som bor i det særskilte virkeområdet som ble fastsatt som en del av oppfølgingen av Kystfiskeutvalget for Finnmark (omfatter også andre områder enn Nord-Troms og Finnmark). Kystfiskeutvalget foreslo som kjent tiltak for å sikre sjøsamisk næringsutøvelse og kultur. Det er således bosted som er avgjørende for om det kan tildeles tilleggskvote, og ikke om man er same eller ikke. Vi vurderer årlig dette tilleggskvantumet. Det kan også nevnes at Fjordfiskenemnda nå er etablert, og at denne bl.a. får i oppgave å vurdere hvordan tilleggskvantumet best kan fordeles for å styrke lokalt fjordfiske.

Hilsen

Elisabeth A.

 

Spørsmål fra BREDE SÆTHER

Vi er en liten bedrift som har satset innen for Barentsregionene, vi driver med eksport av fisk til Murmansk, Russland. Vi har snart jobbet i dette markedet i 20 år. Hva gjøres for at handelen med fisk skal komme i gang igjen mellom Norge og Russland

Svar: Hei Brede,

dette er høyt prioritert arbeid i departementet. Vi jobber intenst med russiske myndigheter for å holde eksporten igang og løse gamle problemer.

Russland er et viktig marked for norsk fisk.

Hilsen

Elisabeth A.

 

Spørsmål fra FREDRIK MYHRE, WWF-NORGE

Vil fiskeriministeren gjør sin plikt og forsvare fiskens viktigste gyte- og oppvekstområder mot skadelig menneskelig aktivitet i de havområder som Havforskningsinstituttet, Miljødirektoratet og andre fagorganer sterkt fraråder på grunn av for stor risiko og eventuelle negative konsekvenser?

Svar: Hei Fredrik,

vi vurderer en hver sak hvor det kan være konsekvenser for havmiljøet, enten det er gruvesaker, olje- og gassvirksomhet, havvindmøller eller store forvaltningsplaner for havområdene våre.

Hilsen

Elisabeth A.

Spørsmål fra FREDRIK MYHRE, WWF-NORGE

Hvordan skal fiskeriministeren bedre situasjonen for utrydningstruede bestander i norske farvann?

Det er i flere år blitt påpekt at arter som pigghå, håbrann, brugde, vanlig uer og ål skal være spesielt prioriterte arter, men det har kommet svært få konstruktive tiltak for å styrke disse bestandene.

Svar: Hei igjen Fredrik.

Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet er bedt om å etablere rapporteringssystemer og ordninger for innsamling av fiskeridata for slike bestander, som kan øke kunnskapsgrunnlaget om bestandene og dermed gi et bedre grunnlag for vurderinger av behov for tiltak. Det er viktig at også slike bestander er i god forfatning og høstes bærekraftig, både for oppfølging av forvaltningsprinsippet i havressursloven og for de som har basert sitt driftsgrunnlag på slike arter. Dette er gjerne små fartøy som ikke er pålagt elektronisk fangstdagbok, og det er derfor behov for å finne alternative måter å samle inn nødvendig datamateriale fra fiskeflåten.

Hilsen

Elisabeth A.

 

Spørsmål fra FREDRIK MYHRE, WWF-NORGE

Er fiskeriministeren enig i at «fiskejuks» er grov økonomisk- og miljøkriminalitet, og må slås hardt ned på?

Det er også viktig å kalle dette for kriminalitet, ikke juks. Juks er noe man gjør i ludo når man er barn…

Svar: Hei igjen Fredrik.

Ja, det er jeg enig i. All høsting av marine ressurser skal være bærekraftig. Dette er ressurser som tilhører fellesskapet. Det påligger de som har rett til å utnytte disse ressursene, et særlig stort ansvar for å holde seg til det regelverket som gjelder. Hvis ”jukset” innebærer at norsk fiskerilovgivning brytes, så er det kriminelle handlinger, og det er noe jeg tar på største alvor.

Hilsen

Elisabeth A.

 

Spørsmål fra EGIL JOHANSEN

Jeg er forsiktig med å tolke media oppslag, der kan lett nyansene bli borte. Men ut fra et utsagn du skal ha kommet med på FHL årsmøtet så kunne det virke som om endring av kvote året var noe som du så for deg hadde stort flertall i næringa (både på sjø og land). Jeg møter ikke mange som ivrer for en slik løsning. Hvem som er for er godt kjent. Problemstillingen er komplisert og jeg skal ikke ta for og i mot nå - men bare høflig be deg om å kjøre en grundig prosess på en slik eventuell sak. Ta et ytterpunkt bare til illustrasjonsformål - tenk om kvotene var såpass oppfisket i februar (5-6 mnd ut i kvoteåret hvis september)at en tusenårig tradisjon med henging til Lofot tørrfisk ble avlyst. Mitt spørsmål er; forsikrer du om at en slik endring vil bli grundig utredet før det foreslås overfor Russland ?

Vennlig hilsen

Egil Johansen

Botnhamn

Svar: Hei Egil.

Ja, jeg har etter en rekke møter med næringen fått det klare inntrykk at dette er et tiltak som vil bidra til å jevne ut torskesesongen. Vi holder nå på med en utredning om dette før vi tar saken opp med russerne.

Hilsen

Elisabeth A.

Spørsmål fra ANDREAS HANSEN

Hvorfor er det kun fartøy under 28 meter i kystgruppen som får delta i fiske etter blåkveite?

Svar: Hei Andreas,

vi forvalter blåkveita sammen med russerne og har avtalt at det direkte fisket skal skje kun med kystfartøy. Da vi endret størrelsesgrensen fra 28 m til lasteromsgrensa, ble det sagt uttrykkelig at blåkveite fortsatt skulle være forbeholdt de under 28 m.

Hilsen

Elisabeth A.

 

Spørsmål fra BERNT GJENDEMSJØ

Nettolønn til Havfiskeflåten??

Svar: Hei Bernt.

Bakgrunnen for ulike regler har vært at offshorenæringen og fiskerinæringen står overfor ulike utfordringer og rammebetingelser. Dette er også grunnen til at det ikke er innført nettolønn i fiskeflåten. Den norske fiskeflåten opererer i et marked der den har fått eksklusiv tilgang til å fiske på nasjonale ressurser, og har derfor et beskyttet næringsgrunnlag. Fiskefartøyene opererer på basis av tildeling av nasjonale fiskekvoter uten direkte konkurranse fra utenlandske fartøy. Offshoreflåten er i en langt mer åpen konkurransesituasjon både i Norge og i utlandet. Om lag 50 prosent av den norske offshoreflåten opererer utenfor Norge.

Jeg er enig i at offshoreindustrien og fiskerinæringen til en viss grad konkurrerer om den samme arbeidskraften. Slik jeg ser det er imidlertid det avgjørende for rekrutteringen til fiskeflåten at næringen kan tilby gode lønninger og skiftordninger. I tillegg er fiskerfradraget en viktig faktor for å sikre god rekruttering. Det viktigste vi gjør er derfor å legge til rette for økt lønnsomhet i fiskeflåten gjennom strukturordninger og fartøykvoter. I tillegg er jeg åpen for å se om det er andre virkemidler som kan bidra til det generelle rekrutteringsarbeidet og kompetansehevingen i marin sektor.

Hilsen

Elisabeth A.

 

Spørsmål fra JENS HARALD HANSEN

Hei,det gjelder kongekrabbe forvaltniga hvor alle som bor fra Magerøya og øst får kvote.Jeg har rodd fiske fra Magerøya og øst i 53 år får ikke kvote.Grunnen er at jeg flyttet til Alta for noen år siden dermed får jeg ikke kvote.Har og har hatt båtene mine i Gjesvær/Skarsvåg i alle år (pendler fra Alta.)Det er jo merkelig å se at folk som aldri har vært fiskere kjøper seg en liten speilbåt får kvote.Er det ikke på tide å rydde opp i dette makkverk av ei regulering å gi helårs yrkesfiskere som er plaget av denne skapningen kvoter ?

Svar: Hei Jens Harald.

Forvaltningen av kongekrabbe er basert på Stortingsmelding nr. 40 (2006-2007) Forvaltning av kongekrabbe, som Stortinget sluttet seg til 3. mars 2008. Reguleringene for det kommende kvoteåret skal snart ut på høring, og der vil bl.a. adgangen til å delta med små fartøy bli tema. For øvrig er kongekrabbeforvaltningen nå under evaluering, og også i den sammenhengen vil de spørsmålene du reiser sannsynligvis bli tema.

Hilsen

Elisabeth A.

 

Spørsmål fra SVEIN LYDER LEDER SVÆRHOLT FISKARLAG

Hei Elisabeth.

Etter Helga pedersen ble fiskeriminister tok hun vekk aktivitetskravet i krabbefisket, og innførte adresse som opptakskrav. meningen med krabben var tidligere at dem som hadde tap i øverig fiske skulle få krabbekvote som en økonomisk kompensasjon. etter adresse løsningen kom har det kommet et ras av nye aktører som registrerer et lite fartøy og får seg en lukrativ kvote dem fisker på kort tid.man ser at mange fra annen næringer registrerer seg på bla A og får en krabbekvote. dette har medført at dem som faktisk driver helårlig fiskeri, og opprettholder helårlig aktivitet i fiskeværene, er dem som er blitt taperne. fartøykvoten er nå blitt så lav at den gir ikke den økonomisk kompensasjonen som man trenger pga tapte fiskefelt i tradisjonelle fiskerier. Er dette noe du kunne tenkt deg hjelpe helårsfiskerne med i neste års regulering?

Svar: Hei Svein.

Som jeg nettopp svarte til Jens Harald skal vi evaluere kongekrabbeforvaltningen. Det betyr at vi vil komme tilbake til det du tar opp i den sammenheng.

Hilsen

Elisabeth