I denne elva må kjendisene betale 400.000 for å få fiske

– All laks skal tas forsiktig av flua og slippes ut igjen. Bare laks som har fått flua i hjellene kan beholdes, forklarer Svein Suhr i Alta Laksefiskeri Interessentskap.

Suhr var med å åpne opp den velsmurte pengemaskinen for fritidsfiskeselskapet for Altaelva. En drøy måneds tid fra 25. juni hvert år kommer rike turister fra hele verden til Alta med dyrekjøpte døgnpriser for rettigheter til det populære fiskeriet.

Det er i denne perioden de store pengene renner inn i lakseselskapet når elveeierne selger laksedøgn til rikingene.

Døgnprisen topper seg i fisket i Sautso hvor en laksefisker må betale 400.000 for seks dagers fiske, åtte timer i hvert døgn fra klokken 20.00 om kvelden til 04.00 om morgenen. Det må være noe spesielt å få en storlaks på kroken i midnattssol.

Prisen indikerer en timepris på over 8000 kroner de 48 timene med fiskemuligheter for en fisker og ei stang i Sautso.

– Tillatelsen åpner for å ta med seg en fisker og stang til for 100.000 kroner på samme avtale. I Sautso er det i hovedsak utlendinger som fisker, men med innsalg av nordmenn. Bjørn Rune Gjelsten har fisket her i 20 år og er dermed en av de faste fiskerne, sier Svein Suhr.

I resten av elva ligger prisen på 300.000 kroner for seks netters fiske.

Kong Harald er en av de faste laksefiskerne i Altaelva.

– Kongen kommer i år også. Han fikk laks i fjor, avslører Suhr.

Tjener godt

Det pengesterke lakseeierlaget i Alta har en årlig omsetning på 20 millioner. Laget tar ikke opp lån, men bruker bruke penger av en velfylt lommebok. Alt betales kontant.

Rikdommen fra elveeierskapet har blant annet ført til bygging av tre hotell langs den populære Altaelva. Hvert år fordeles rikdommen til de 210 medlemmene som er elveeiere.

De 24 første døgnene i juni er elva åpen for gratis fiske eller hundre krone døgnet om du er beboer i Alta eller Kautokeino kommune og har vært heldig i trekning om de ledige døgnplassene i elva. Lakselottoen i Altaelva, er en av de store begivenhetene i Alta hvert år.

Noen fakta fra fjorårets laksefiske i Altaelva viser at det er håp i hengende snøre:

Lang eierskapskamp

Suhr var en av frontfigurene i den sagnomsuste Altaaksjonen mot neddemming av Alta-Kautokeinovassdraget som toppet seg i 1979. Han var nestleder blant elveeierne under den profilerte lederen Alfred Nilsen.

75-åringen forteller svært engasjerende om historien med flere hundre års kamp om rettighetene for grunneierne til å få eierskap og beholde retten til å høste av den unike naturressursen i Altaelva.

Første steg på veien var en skikkelig lang gåtur for utsendingen Karl Kven i Alta, opprinnelig fra Sverige, som i 1720 gikk fra Alta til Oslo i håp om å møte kongen av Danmark/Norge i København for å få bort uretten med ikke å få høste av den rike naturressursen i den fiskerike elva.

Det var først over hundre år hvor svenske og senere danske rikinger fikk all rikdom av høstingen fra elva.

Gåturen tok tre år og resulterte i et avgjørende skritt mot lokalt eierskap for laksen i elva etter at Kven greide å få audiens hos kongen. Alle som bodde langs elva fikk rett til å fiske laksen mot at de dyrket høy.

Dette førte til dannelsen av Alta Laksefiskeri Interessentskap i 1725. Selskapet har nå 210 medlemmer og kan feire sitt 300-års jubileum neste år. Det spørs om noe fiskeriselskap kan matche denne alderen.

– Det har vært mange kamper hvor det har vært forsøkt å ta fra oss rettighetene. Vi har vært tre ganger i Høyesterett i saker som vi har vunnet fram med takket være danskekongen, sier Svein Suhr.

Fengslet etter lenkegjengen

Den siste kampen skriver seg fra Altaaksjonen i 1979 hvor Suhr var med i lenkegjengen og ble båret bort fra Stilla i det største politioppbudet som har vært i Norge i fredstid

– Altaaksjonen ble et historisk høydepunkt for å bevare Altaelva som en naturressurs. I dag er jeg både stolt og glad for å være en av få nordmenn som er blitt dømt til fengselsstraff for sivil ulydighet, sier den humørfylte 75-åringen.

Til daglig driver han jordbruk som en av de største melkeprodusentene i fylket.

Suhr er i dag ikke glad for at Altaaksjonen har fått et ettermæle som sameopprør, mens det i virkeligheten var Altafolkets opprør mot naturinngrepet som rokket ved eksistensen til ei av verdens beste villakselver.

Avviser Sametinget

Suhr er en sterk motstander av Sametinget og den kontinuerlige rettighetskampen om finnmarksarealet som pågår.

– Det var grunneierne og Altas befolkning som startet aksjonen og gjennomførte den, og samer som sluttet seg til den. Grunneierne er ikke samer. Jeg for eksempel er av dansk og finsk avstamning, sier han.

Suhr påpeker at Altas befolkning i all hovedsak er av kvensk avstemning.

– Alle opprinnelige stedsnavn langs Altaelva er finske, ikke samiske, sier Suhr og forsetter:

– Heldigvis vant ikke samene fram i Høyesterettsdommen om arealet i Karasjok, men nye rettighetskamper er bebudet fra samene, sier Suhr.

Hoppet etter Wirkola

Den blide altaværingen med det danske familienavnet Suhr, står ofte på barrikadene. Han kan skryte av både å ha ledet Altaaksjonen og aksjonen for Vinmonopol i Alta, men når det kommer til sin gode nabo ved Altaelva, Bjørn Wirkola, er han mer beskjeden.

– Jeg hoppet alltid etter Wirkola, sier han om tida som skihopper og allsidig idrettsutøver i Alta i sine yngre år.