Nå skapes havbrukets framtid

Et nesten samlet storting sender et kraftfullt signal: Havbruksnæringen er ikke bare viktig – den er avgjørende for Norges framtid.

Jon Are Grøttum, direktør havbruk, Sjømat Norge.
Jon Are Grøttum, direktør havbruk, Sjømat Norge.Foto: Eivind Senneset/arkiv

Forliket om Havbruksmeldingen landes i Stortinget torsdag denne uken. Det er en anerkjennelse av havbruksnæringens betydning for verdiskaping, eksportinntekter, sysselsetting, bosetting i kystsamfunn, matberedskap og klimavennlig matproduksjon. Dette markerer et vendepunkt i norsk offentlighet og politikk.

En bærebjelke i Kyst-Norge

Havbruk er en av Norges viktigste næringer. Næringen skaper aktivitet og arbeidsplasser i hele landet, og særlig i distriktene. Langs hele kysten fra sør til nord, er nettopp havbruket livlinen for mange lokalsamfunn. Mange som i dag eksisterer nettopp fordi havbruket har gitt dem livsgrunnlag. Dette er framtidsrettede, stabile arbeidsplasser – både i næringen selv og i den omfattende leverandørindustrien.

Norge er verdensledende innen lakseoppdrett, og står for over halvparten av den globale produksjonen. Det er en posisjon vi skal være stolte av – og bygge videre på. Gjennom sin matvareorganisasjon, FAO, gjør FN det tindrende klart at verden trenger mer sunn og bærekraftig mat, og at mye av veksten i matproduksjonen må komme fra akvakultur. Her at Norge naturgitte fortrinn, høy kompetanse og sterke forskningsmiljøer. Vi er allerede i førersetet og har alle forutsetninger for å ta en enda større rolle i å dekke verdens behov for næringsrik og klimavennlig sjømat.

Kunnskapsbasert vekst

Stortingets flertall har nå slått fast at det skal legges til rette for økt produksjon innenfor kunnskapsbaserte miljøkrav. Det er et viktig prinsipp: Vekst skal skje på naturens premisser, men med teknologi og kunnskap som verktøy. For å få dette til, må vi ha et reguleringssystem som er helhetlig, effektivt, korrekt og forutsigbart.

I dag er forvaltningen fragmentert, med mange departementer, direktorater og tilsyn som deler ansvaret. Dette skaper unødvendig byråkrati og hemmer utvikling. Derfor ber Stortinget nå regjeringen vurdere å samle ansvaret i et eget Fiskeri- og havbruksdirektorat. Det vil gi bedre koordinering, raskere behandling av lokalitetssøknader og tydeligere myndighetsansvar.

Kunnskap og tillit

Et annet viktig grep er utviklingen av et mer helhetlig og åpent kunnskapsgrunnlag for havbrukets miljøpåvirkning – særlig når det kommer til villaksen. Det er avgjørende at både næringen, forskningen og samfunnet har tillit til kunnskapen som ligger til grunn for reguleringene. Derfor skal det nedsettes et bredt sammensatt utvalg av forskere og fagfolk som skal kvantifisere havbrukets faktiske og relative påvirkning på villaksbestanden. En konsensus om kunnskapsgrunnlaget vil også gi et bedre grunnlag for samarbeid mellom villaks- og havbruksnæringen for å legge til rette for å ta vare på hverandres næringsgrunnlag.

Dette handler ikke bare om miljø – det handler om legitimitet. Når reguleringene oppleves som rettferdige og kunnskapsbaserte, styrkes både tilliten og samarbeidet mellom næring, forvaltning og samfunn.

En ny æra for havbruket

Stortingets vedtak viser at det er mulig å kombinere vekst og bærekraft. Det er mulig å utvikle en næring som både skaper verdier, og tar hensyn til miljøet. Det er mulig å forene lokal forankring med global konkurransekraft.

Nå må regjeringen følge opp med solide utredninger og kunnskapsbaserte tiltak. Det handler om å forenkle regelverket, styrke kunnskapsgrunnlaget og sikre at havbruksnæringen får rammevilkår som gjør det mulig å investere, innovere og vokse.

Havbruket er ikke bare en næring – det er en nasjonal ressurs. Det er godt å se at et bredt flertall på Stortinget påpeker at vi behandler det deretter.

(Vilkår)
Publisert 11. juni 2025, kl. 08.56Oppdatert 11. juni 2025, kl. 08.56