Det er for de fleste kjent at det å ha sitt virke langs kysten tidvis innebærer stor risiko for alvorlige ulykker. Havbruksnæringen regnes som en av de aller farligste bransjene i landet, kun overgått av fiskerinæringen. Alenearbeid, bruk av store maskiner og tungt løfteutstyr, mangelfull opplæring, innleid personell, gammel sjømannskultur og krevende værforhold er blant hovedgrunnene til det. Det er på høy tid at sikkerheten til de ansatte settes foran profitten til de store aktørene.

Gjesteskribent arbeidsliv: Jørgen Wengaard

Hver uke skriver en av IntraFish sine gjesteskribenter en kommentar om temaer innen arbeidsliv. Denne uken er det Jørgen Wengaard som skriver. Han er konserntillitsvalgt i Mowi og representerer alle deres driftsteknikere på sjø, ferskvann, stamfisk og rensefisk i Norge.

Statistikk hentet fra Sintef Ocean og Arbeidstilsynet viser at ulykker i forbindelse med transport, herunder forlis eller kollisjon, utgjorde mesteparten av de alvorlige ulykkene før i tiden. Statistikken viser også at de fleste alvorlige ulykkene innenfor havbruksnæringen de senere årene har vært forbundet med vedlikeholdsarbeid og løfteoperasjoner.

Det mest bekymringsverdige er likevel at antall alvorlige ulykker innenfor bransjen har økt drastisk de siste årene. Det er liten tvil om at utilstrekkelig bemanning og innleid personell, kombinert med tidvis lange arbeidsøkter, er forsterkende faktorer her.

Stort steg i riktig retning

Alenearbeid i havbruksnæringen er dessverre mer utbredt enn man skulle tro. Det er i stor grad lov- og avtaleverk som må endre denne problemstillingen, ettersom bedriftene ikke nødvendigvis ser behovet for å ha «ekstra» bemanning utenfor ordinær arbeidstid. Å kjøre rundt alene i en småbåt på fôrmottak gjennom hele natten på vinterstid var ikke uvanlig for noen år siden. Nå skjer fôrmottak stort sett automatisk, uten behov for ansatte til stede. Det er et viktig fremskritt.

Fellesforbundet, som er den største fagforeningen i privat sektor under LO-paraplyen, organiserer ansatte innen havbruk. De har kjempet i en årrekke med å få til en innstramning rundt alenearbeid, og ved fjorårets tariffoppgjør lyktes de endelig. I Havbruksoverenskomstens §7-4 Alenearbeid er det nå listet opp flere forutsetninger som må være på plass dersom alenearbeid skal være tillatt. Dette er et stort steg i riktig retning mot å forby alenearbeid på sjøen.

Et annet fremskritt de senere årene er at de fleste oppdrettere nå bærer såkalte sikringsradioer ved arbeid ute på merdkanten. Disse sikringsradioene er koblet opp mot nærmeste redningssentral og oppretter automatisk kontakt ved fall i sjø eller om den legges i horisontal stilling. Alarmen kan også utløses manuelt. I tillegg til å være en trygghet for arbeiderne, er sikringsradioen også et utmerket verktøy for kommunikasjon mellom ansatte om bord i båter, flåter, fôrsentral eller på merdkant. Dette fører til mindre misforståelser og mer effektiv kommunikasjon, noe som igjen fremmer sikkerheten.

En viktig grunn til at havbruksnæringen ligger høyt på ulykkesstatistikken er hyppig bruk av store maskiner og tungt løfteutstyr, i alle tenkelige værforhold. Ofte med en begrenset form for opplæring. Man kan si at overgangen fra mye manuelt arbeid til teknologiske nyvinninger er viktige fremskritt, men da må også opplæringen henge med. Det har frem til nå ikke vært nødvendig å inneha noen som helst form for sertifikat for å føre yrkesfartøy inntil 15 meter, om man ser bort fra fiskerinæringen.

Det er derfor på høy tid at Sjøfartsdirektoratet nå har kommet på banen med å kreve sertifisering for de som skal kjøre lastebåt med tungt lasteutstyr om bord, nemlig dekksoffisersertifikat klasse 6 – populært kalt D6. Fra 1. januar 2024 skal skipsfører på de fleste lasteskip med største lengde åtte meter eller mer, ha det nye sertifikatet, eventuelt et høyere kompetansesertifikat, for dekksoffiser. Et obligatorisk krav for å få utstedt eller fornyet dette sertifikatet er en gyldig helseattest utstedt av godkjent sjømannslege. Tidligere har det ikke vært noen som helst krav til fysisk helse for ansatte i oppdrettsnæringen, noe som er forunderlig i et såpass fysisk krevende yrke.

Ansatte må involveres

Det stilles stadig strengere krav til hvilket sikkerhetsutstyr en arbeidsbåt skal være utstyrt med for å kunne ferdes i bestemte fartsområder. Likevel skal viikke lenger tilbake enn til 2019 for å finne en tragisk dødsulykke, der en arbeidsbåt kantret.Statens havarikommisjon konkluderte i ettertid av ulykken med at det er behov for å bedre sikkerheten for persontransport innen havbruksnæringen.

Rapporten peker på at arbeidsbåtene i havbruksnæringen har klare værbegrensninger, som de ansatte gjerne ikke fullt ut forstår risikoen ved. Det er derfor viktig at eldre båter med gammel teknologi fases ut i tide, at sikkerhetsutstyr kontrolleres nøye, at de ansatte gjøres kjent med sikkerhetsutstyret om bord og bevisstgjøres den risiko det innebærer å dra ut på sjøen i uvær.

Et område de ansatte i havbruksnæringen har forbedret seg betydelig på de senere årene, er bruken av personlig verneutstyr. Det er ikke mange år siden det nærmest var ansett som unormalt å bruke redningsvest på sjøen i havbruksnæringen. Det var heller ikke særlig vanlig med bruk av hjelm under løfteoperasjoner. Dette kommer trolig av en gammel sjømannskultur som heldigvis ser ut til å være et tilbakelagt kapittel.

Det bør imidlertid stilles strengere krav til bekledningen som brukes ved anleggene, spesielt med tanke på signalfarger og termiske egenskaper. Her finnes det nok mange klesleverandører som mer enn gjerne vil være med på å utforme nye standardbekledninger for oppdrettsarbeidere. Her er det viktig at ansatte i næringen blir involvert i prosessen for å sikre gode arbeidsklær som er tilpasset bruksområdet. Det bør være en lav terskel for å bytte ut personlig verneutstyr når det begynner å bli slitt.

Dårlig sikkerhet koster mer enn penger

Havbruksnæringen er fremdeles en ung næring i rivende utvikling. Til tross for at sikkerheten tilsynelatende er blitt bedre, viser statistikkene tydelig at antall alvorlige arbeidsulykker per 10 000 årsverk har en stigende trend. Nøkkelen til å snu trenden er at de ansatte får tilstrekkelig opplæring innen bruk av farlig utstyr.

Videre må bedriftene ha gode systemer for risikovurdering og rapportering, som de ansatte bruker i det daglige. På denne måten kan man effektivt identifisere risiko, iverksette tiltak, lære av hverandre og sammen gjøre havbruksnæringen til en tryggere arbeidsplass. Sikkerhet koster penger, men dårlig sikkerhet koster mer enn penger. Jeg ønsker med dette å slå et slag for å gjøre havbruksnæringen så trygg som mulig; både gjennom lov- og avtaleverk, beste praksis og sunn fornuft!

__________________________________________________________________________________________________

Vil du lese gode saker om arbeidsliv? Nå lanserer vi et nytt nyhetsbrev som kommer to ganger i måneden. Her kan du melde deg på.