Digitalisering og automatisering preger næringen vår og samfunnet generelt. Den teknologiske utviklingen akselererer kompetanserevolusjonen og driver transformasjonen i mange bransjer. Ifølge Manpower Group så anslås den globale kompetansemangelen å resultere i 85 millioner ubesatte jobber innen 2030. Alt som kan digitaliseres, automatiseres og selvbetjenes vil erstattes av kunstig intelligens og automatiseres.

Gjesteskribent arbeidsliv: Kathleen Offman Mathisen

Hver uke skriver en av Fiskeribladet og IntraFish sine gjesteskribenter en kommentar om temaer innen arbeidsliv. Denne uken er det Kathleen Offman Mathisen som skriver. Hun er HR-sjef i Grieg Seafood ASA, der hun også har det globale ansvaret for HMS og internkommunikasjon.

Vår fremtidige konkurranseevne er avhengig av at vi klarer å tilpasse oss til ny teknologi, og at vi får tilgang til kvalifisert arbeidskraft. Det betyr at vi må jobbe enda hardere for å tiltrekke oss den ønskede kompetansen vi trenger. Manpower Group peker også på at det er innenfor IT/digitalisering og industri/produksjon at vi vil merke at mangelen på kvalifisert arbeidskraft er størst. Deretter følger logistikk, salg/markedsføring og HR på listen over de Top 5 mest etterspurte kompetansene i Norge fremover.

Endrer seg raskt

De viktigste teknologiske, sosiale og emosjonelle ferdigheter man bør legge vekt på i fremtidens jobber består blant annet av, ledelse, kommunikasjon, forhandlingsevne, kritisk tenkning, prosjektledelse, avansert IT-ferdigheter og kreativitet. Innføring av AI (kunstig intelligens) gjør at hverdagen vår blir raskere, smartere og mer informativ. Den raske automatiseringen gir vekst, de helt enkle tingene blir smartere og alt kan måles og spores.

Fokuset på kompetanseheving i havbruksnæringen må økes, som igjen vil kreve en større grad av digital forståelse og kunnskap enn det vi har erfart tidligere. Digitalisering og innføring av avansert teknologi i næringen er forholdsvis nytt for mange og nå merker vi for alvor at de daglige oppgavene endrer seg raskt. World Economic Forum melder at innen 2025 så vil det være en 50/50 fordeling med tanke på oppgaver utført av oss mennesker og maskiner. Videre sier de at 50 prosent av alle arbeidstagere vil trenge enten «upskilling», hvis en ansatt beholder sin nåværende stilling, men må utføre nye oppgaver med høyere grad av kompleksitet og må lære seg nye ferdigheter, eller «reskilling», som betyr når stillingen endres og en ansatt tilegner seg nye, helt ukjente ferdigheter.

Denne utfordringen er det få selskaper som har forstått, ei heller har de innført tiltak som er blitt iverksatt. Det første man må gjøre er å tenke nytt og endre læringskulturen til å bli en kultur for livslang læring. Det vi kaller for «basic digital», det å mestre de grunnleggende digitale ferdigheter blir enda viktigere for at innføringen av nye teknologiske løsninger blir vellykket i næringen.

Verdien av fagutdanningene

Selv om teknologien fester seg tungt i arbeidslivet må vi ikke undervurdere verdien og viktigheten av fagutdanningen. Utdanning av fagarbeidere er en viktig prioritering fremover og vi må ta ansvar og være aktive i utforming av fremtidens utdanning innenfor havbruk. Det er kun slik vi kan sikre oss at oppdateringen av fagopplæringen til enhver tid er i samsvar med våre behov i bedriftene. Det er viktig å øke interessen for fagutdanning blant den yngre generasjonen for havbruksnæringen og belyse de fantastiske muligheter bransjen gir og legge forholdene til rette slik at bedrifter som har forutsetning for det i større utstrekning tar inn lærlinger. Dette er en felles oppgave for akademia, bedriftene og våre ansatte.

Gjennom kompetansegruppen i NCE Seafood Innovation har vi satt søkelyset på videreutdanning i næringen og vi jobber kontinuerlig med å løse relevante problemstillinger som inkluderer endringer i kompetansekravene for våre ansatte. I tillegg har vi gjennom prosjektet KABIS satt søkelyset på å utvikle ny kunnskap og teknologi som fremmer miljøvennlig produksjon av laks inkludert produksjon i RAS anlegg.

Vi må forstå hvordan mennesker fungerer for å kunne optimalisere bruken av teknologi. De grunnleggende behovene vi som individer har er fremdeles viktig, emosjonell intelligens er ennå ikke blitt automatisert – i alle fall ikke på en tilfredsstillende måte. Selv om mange kan være bekymret for å miste jobben sine som en følge av automatisering er det viktig å huske på at utviklingen også skaper nye jobber som gir oss mulighet til å øke verdiskapingen.

Fem tips

En del lurer nok på hvordan man kommer i gang med å sikre seg at de ansatte har den kompetansen fremtiden vil kreve og mange opplever dette som både ressurs og tidkrevende arbeid. Når man heller ikke alltid vet hvilken type teknologi man innfører de neste 2–3 årene så er det forståelig at planleggingen kan bli en utfordring. Det alle uansett kan gjøre noe med er det vi tidligere omtalte som «basic digital» kunnskap.

Her er noen tips til hvordan du kommer deg videre:

1. Lag en strategi for kompetanseheving (eller oppdater den du allerede har).

2. Kartlegg eksisterende kompetanse og utfør en kompetanseanalyse.

3. Bruk e-learning (digitale verktøy er både effektive og tidsbesparende).

4. Frigjør tid til læring (dersom man ikke har tid og kapasitet, lykkes man ikke).

5. De ansatte må delta aktiv i egen kompetanseutvikling og ta ansvar for egen læring

Covid-19 har skutt fart i utviklingen og innføringen av teknologi. Samtidig har den vist oss at vi uansett prognosene for fremtiden og den raske innføringen av teknologien fremdeles er helt avhengige av menneskelig arbeidskraft. Uten folkene på jobb, stanser samfunnet opp og da kan det bli biologien og ikke teknologien som blir den største trusselen mot jobbene våre på kort sikt.

Fremtiden består av digitalisering, AI og HR og ifølge Gartner, så kommer AI til å redefinere i vesentlig stor grad hvordan vi jobber i bedriftene fremover. I hverdagen jobber jeg tett med vår digitale avdeling. Sammen legger vi fundamentet for fremtidens arbeidsplass og vi mener og tror at samspillet mellom mennesker, teknologi og prosesser er noe av det viktigste vi skal ha fokus på i fremover. Det gjenstår å se om vi har rett i, selv om forskningen i veldig stor grad understøtter vår strategi.