Ansatte i havbruk har det mest risikoutsatte yrket i Norge etter fiskeri: Hele åtte år siden forrige HMS-undersøkelse

– Dagen etter at vi startet å sende ut undersøkelsen, var det en HMS-ansvarlig som ringte. Vedkommende sa «jeg har undersøkelsen fra 2016, men den er så gammel. Har dere ikke en nyere?». Det var helt skummelt, sier Trine Thorvaldsen.

Hun er seniorforsker i Sintef Ocean og leder i det nye Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering-finansierte prosjektet «HMS i havbruk – Risikostyring i ulike produksjonsformer».

Der skal Thorvaldsen og Sintef Ocean, sammen med NTNU, gjennomføre en HMS-undersøkelse, som i stor grad bygger på undersøkelsen samme Thorvaldsen gjennomførte i 2016.

Hun sier at det ikke er lenge siden hun snakket om undersøkelsen fra 2016 på konferanse, men det begynner å bli lenge siden.

– Vi har hele tiden hatt lyst til å få til en ny, men det har vi ikke fått til, sier Thorvaldsen.

Nå er de i gang. Selv om målet er å gjøre undersøkelsen lik den forrige, for å kunne sammenligne, er det noen forskjeller.

Kan være i spesielt sårbar posisjon

– FHF ønsker at vi går bredere ut og inkluderer nye produksjonsformer, slik som lukkede anlegg og matfiskproduksjon på land. Denne gangen er settefisk og leverandører med, i tillegg til service- og brønnbåter, sier Thorvaldsen.

– Hvorfor gjøres undersøkelsen på nytt?

– Det ene er at næringen har utviklet seg veldig mye siden 2016 med nye produksjonsformer. Vi vet lite om hvordan HMS-arbeidet og HMS-situasjonen har utviklet seg i perioden. En annen ting er leverandørene, sier Trond Kongsvik, NTNU-professor ved institutt for industriell økonomi og teknologiledelse, og legger til:

– Som vi vet fra oljenæringen, kan leverandørene være i en spesielt sårbar posisjon, så det kan være veldig interessant å se hvilken situasjon de står i.

Kongsvik er en del av prosjektgruppen og arbeidet også på den forrige undersøkelsen.

– HMS er som husarbeid. Man ser ikke betydningen av det før det ikke er gjort, sier Kongsvik.

Via en kollega fikk Halvor Holte et elektrisk støt som sendte ham på sykehus en uke

Les mer

En ulykkesutsatt næring

Professoren sier drømmen er at undersøkelsen blir gjennomført mer regelmessig.

– Da kan vi følge utviklingen over tid, slik man gjør innen petroleum, og få mer fokus og mer kontinuitet.

Innen olje og gass er det Petroleumstilsynet som gjennomfører HMS-undersøkelser, som er blitt gjort annethvert år siden 2001.

– Det er ingen som har eierskap til å kjøre den innen havbruk som Petroleumstilsynet har innen olje og gass, sier Thorvaldsen.

Hun sier likevel at det er mange som er interesserte i at undersøkelsen blir gjort. I arbeidsgruppen sitter bransjeorganisasjonene, Sjøfartsdirektoratet, Arbeidstilsynet, Fellesforbundet og Sjømannsforbundet.

– Mange har bidratt med innspill, sier Thorvaldsen.

Bakgrunnen for undersøkelsen, som også står i prosjektbeskrivelsen, er blant annet: ​Ansatte i havbruk har det mest risikoutsatte yrket i Norge etter fiskeri.

– Det er en ulykkesutsatt næring om man ser på ulykker opp mot antall ansatte, sier Thorvaldsen.

– Det ligger litt i kulturen

Undersøkelsen fra 2016 viste høy trivsel, der arbeidsmiljø og kolleger ble trukket frem. Samtidig var det forbedringspunkter, sier Kongsvik.

– Det handlet om tilpassing av sikkerhetssystemer. Det var adoptert ganske rått fra petroleumssektoren uten at det var tilstrekkelig tilpasset til egen type virksomhet. Det var også spørsmål om bemanning og arbeidstid. Det er arbeidsintensive perioder som kan strekke seg over et døgn. Det ligger litt i kulturen å få jobben gjort, så vi er spent på hvordan det har utviklet seg siden 2016.

Så langt har Thorvaldsen og Kongsvik fått inn i overkant av 800 svar.

– Vi har sendt ut flere tusen, og svarprosenten er viktig i denne sammenhengen, så vi skulle gjerne fått flere svar, sier Kongsvik.

Etter undersøkelsen skal det gjennomføres dybdeintervjuer, og målet til slutt er faktiske tiltak.

– Vi skal lage en digital veileder, som blir en nettside, sier Thorvaldsen.

– Jeg brenner skikkelig for dette. Innen petroleum kjører de en stor undersøkelse annethvert år. Oppdretterne er blitt bedre på HMS, og det er viktig at man tar dem på alvor. Det var en gledens dag da vi fikk dette prosjektet. Det er så viktig at de som jobber og skaper disse verdiene har en trygg og god arbeidsplass, legger Thorvaldsen til.

Ga et bilde på utfordringer

– Undersøkelsen fra 2016 har vært veldig viktig. Den har gitt et bilde på utfordringer og forbedringer som ligger i HMS i et såpass risikofylt yrke, sier Claus Jervell, rådgiver i Fellesforbundet, til Intrafish.

Å gjennomføre en ny undersøkelse gir muligheten til å se hvordan utviklingen har vært, hvor det går bedre og hvor det fremdeles er utfordringer, sier Jervell, og legger til at Fellesforbundet, som organiserer mange av havbruksarbeiderne, er veldig positive til HMS-undersøkelsen.

– Det er en rask utvikling i næringen med ny teknologi og nye driftsformer. Dette burde vært en fast og jevnlig undersøkelse, sier Jervell.

– En rivende utvikling

Geir Offerdal, rådgiver i Sjømannsforbundet, er glad for at det blir gjennomført en ny undersøkelse.

– Utfordringen er spesielt de mindre fartøyene. Der er mye komprimert og de skal helst være under 15meter, sier Offerdal.

Han sier kravene på de mindre service- og brønnbåtene er annerledes enn de større brønnbåtene.

– Det gjenspeiler seg også i at det er blant de mindre båtene det er mest ulykker. Vi fikk blant annet en del meldinger om brudd på hviletiden, men det har de skjerpet seg veldig på, sier Offerdal.

Rådgiveren sier det har skjedd mye siden det sist ble gjennomført en HMS-undersøkelse innen havbruk.

– Bare hos oss og de fire årene har vi nesten tredoblet antallet medlemmer. Det har ekspandert kolossalt, det er blitt større og bedre fartøy og mer døgnkontinuerlig drift innen servicefartøy. Utfordringen med døgnkontinuerlig drift på de små servicefartøyene er at mange av dem ikke er bygget for det. Største problem er støy om bord i lugarene for dem som skal ta ut sin hviletid. Utviklingen går litt foran regelverket, sier Offerdal.

Nettopp derfor mener Offerdal den pågående undersøkelsen er viktig.

– Den er absolutt viktig, for det har vært en rivende utvikling, og da må vi følge med.