Blir det slutt på særreglene for permittering i fiskeindustrien?

Et regjeringsoppnevnt utvalg foreslår mulige endringer i særreglene for permittering i fiskeindustrien. Fiskeindustrien kan grovt sett deles mellom den delen av industrien som er basert på villfisk og den delen av industrien som er basert på oppdrettsfisk.

Arbeidsgruppen som har utredet lovforslaget er splittet med hensyn til om det er hensiktsmessig å ha to ulike regelsett for permittering i fiskeindustrien.

Hva er det som foreslås av utvalget?

Hvis det foreligger saklig grunn, kan en virksomhet permittere. Det vil typisk være saklig grunn for permittering dersom virksomheten har et midlertidig bortfall av arbeid som skyldes lavere ordreinngang eller manglende tilgang på råvarer til produksjonen.

I permitteringslønnsloven finnes det regler om at arbeidsgivere har lønnsplikt under permittering, men at arbeidsgiverne er fritatt fra denne lønnsplikten i en begrenset periode. Arbeidsgiveren plikter som hovedregel å betale lønn de første 15 dagene av permitteringsperioden. Merk at permitteringslønnsdager regnes i arbeidsdager, ikke i kalenderdager.

Etter dagens regler, har imidlertid ikke arbeidsgivere i fiskeindustrien lønnsplikt for sine ansatte i arbeidsgiverperioden.

Arbeidsgruppens flertall mener at begrunnelsene for særreglene er svakere for den delen av fiskeindustrien som foredler oppdrettsfisk enn for resten av industrien. Flertallet mener at det bør vurderes å skille permitteringsreglene for fiskeindustrien etter råstoff. I praksis betyr det at flertallet foreslår at den delen av næringen som bruker villfisk som råstoff fortsetter med særregler, mens den delen som bruker oppdrettsfisk ikke har særregler. Representantene i utvalget fra Sjømat Norge og Sjømatbedriftene mener at særreglene fortsatt skal gjelde for hele fiskeindustrien, ikke bare for villfiskdelen.

I tillegg mener både arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene i arbeidsgruppen (NHO, Sjømat Norge, Sjømatbedriftene, LO, NNN og Fellesforbundet) at perioden med rett til dagpenger bør utvides fra 26 uker til 52 uker innenfor en 18 måneders periode for den delen av fiskeindustrien som (fortsatt) skal omfattes av særregler.

Hva betyr forslaget i praksis?

Dagens regler for permittering i fiskeindustrien gir denne gruppen arbeidsgivere en fleksibilitet til å tilpasse bemanningen midlertidig ved permittering uten å måtte yte lønn til arbeidstakerne i arbeidsgiverperioden.

Dersom forslaget fra arbeidsutvalgets flertall blir fulgt opp fremover, vil dette innebære økte kostnader for arbeidsgivere i fiskeindustrien som driver med oppdrett. Den økonomiske ulempen hvis en virksomhet innenfor oppdrett ikke lenger blir omfattet av dagens særregler kan illustreres med dette overordnede eksempelet:

• I en virksomhet med 50 ansatte oppstår det behov for å permittere cirka 25 medarbeidere som normalt arbeider dagtid (fem dager i uken). I snitt tjener medarbeiderne som skal permitteres NOK 650 000 i året (i overkant av NOK 54 000 per måned).
• Dersom virksomheten må betale lønn i 15 arbeidsdager (slik flertallet i utvalget foreslår) betyr det at virksomheten får en kostnad til fastlønn i arbeidsgiverperioden på i overkant av NOK 900 000 dersom det er behov for å permittere. Andre arbeidsgiverkostnader kommer i tillegg.

Som det fremgår av eksempelet ovenfor, er den økonomiske effekten av flertallets forslag om å fjerne særreglene for oppdrettsselskapene i fiskeindustrien ganske stor.

Det er for øvrig interessant å legge merke til at fiskeindustriens andel av de samlede permitteringer i Norge har falt fra cirka 20 prosent av totalen fra 10 år tilbake til mellom 1 prosent og 4 prosent de siste par årene.

Hva skjer nå og bør man gjøre noe spesielt fremover?

Arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen har lovet å lese rapporten nøye før det konkluderes på videre oppfølgning.

Først og fremst er det viktig å huske på at inntil videre gjelder dagens særregler for permittering for alle virksomheter i fiskeindustrien – slik de har gjort i mange år.

For det andre bør virksomhetene som fortsatt ønsker en særordning for fiskeindustrien arbeide opp mot myndighetene for å sikre at departementet/lovgiver har fått all relevant informasjon før de skal beslutte den videre oppfølgningen av utvalgets rapport. Dette kan virksomhetene gjøre selv eller gjennom bidrag til felles arbeid fra medlemsorganisasjoner, for eksempel gjennom Sjømat Norge eller Sjømatbedriftene. Uansett er det nå man bør sikre at informasjonen og relevante effekter for bransjen blir synliggjort.