Anne Berit Aker Hansen er en av våre gjesteskribenter om temaer innen arbeidsliv. Hun er forbundsleder i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN).
Når utenlandske forskere og bedriftsledere studerer Norge, skjønner de ikke alltid hvorfor norsk næringsliv, våre eksportbedrifter og norsk økonomi gjør det såpass bra som vi gjør. De kommenterer vårt høye skattenivå inkludert formuesskatt, offentlige inngrep, forholdsvis strenge lovreguleringer og sterke fagforeninger, og mener det umulig kan være et gunstig land å drive business i. Så feil kan man ta.
Norge blir av og til sammenlignet med en humle. Det er egentlig naturstridig at humla skal kunne fly, med sin store og tunge kropp og små vinger. Sånn er det kanskje med Norge også.
Vi har en stor offentlig sektor med forholdsvis omfattende inngrep i det såkalte «markedet», men samtidig «flyr» næringslivet og økonomien vår ganske godt sammenlignet med mange andre vestlige land. I det følgende skal jeg komme inn på hvorfor jeg mener det er slik, men også hva som kan utfordre dette om vi ikke passer på.
Noen viktige kjennetegn
Den samfunnsmodellen vi har i Norge blir ofte kalt «den norske modellen». Den har noen viktige kjennetegn:
- Et blandingsøkonomisk system med et stort privat næringsliv underlagt kapitalismens «lover», et betydelig offentlig eierskap og en del konkurranseregulerende mekanismer.
- Et velorganisert arbeids- og næringsliv med store arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner som samarbeider med staten for å håndtere interessemotsetninger og finne løsninger på viktige samfunnsutfordringer, kalt den norske arbeidslivsmodellen.
- En stor offentlig sektor med omfattende velferds-, omsorgs-, helse- og utdanningstjenester, som er skattefinansierte, universelle og tilnærmet gratis.
- Et felles offentlig folketrygdsystem der alle innbyggere er sikret trygdeytelser ved inntektsbortfall pga. arbeidsledighet, sykdom, uførhet eller alderdom.
I sum gjør disse systemene og de offentlige ordningene at både bedrifter og enkeltmennesker kan ta sjanser, ta risiko, og investere i nye virksomheter og aktiviteter. Man faller ikke helt til bunns hvis man mislykkes. Kort sagt, trygge mennesker tør å være innovative.
Den norske arbeidslivsmodellen, med sterke fagforeninger og omfattende to- og trepartssamarbeid, bidrar til et arbeids- og næringsliv, hvor samarbeid, medbestemmelse og innovasjon er viktige faktorer i bedriftene også.
På overordnet nivå, mellom arbeidstakerorganisasjonene og arbeidsgiverorganisasjonene, er det gode relasjoner og samarbeid. Også mellom fagforbund som for eksempel NNN og bransjeforeninger som Sjømat Norge er det gode relasjoner.
Men dessverre er ikke partssamarbeidet godt nok på en del arbeidsplasser og noen steder er det helt fraværende. Det er en trussel mot den norske arbeidslivsmodellen.
«Arbeidslivets grunnlov»
Hovedavtalen mellom LO og NHO er ofte kalt «arbeidslivets grunnlov». Denne avtalen er en del av alle tariffavtaler og regulerer viktige spilleregler i arbeidslivet, blant annet hvordan arbeidsgivere og arbeidstakere skal samarbeide på bedriftsnivå. Også arbeidsmiljøloven har regler om informasjon og drøfting.
En del bedrifter hadde hatt mye å tjene på å sette seg bedre inn i Hovedavtalens formål og bestemmelser, kanskje særlig kapittelet om informasjon, samarbeid og medbestemmelse på virksomhetsnivå.
«De ansatte og deres tillitsvalgte skal ha reell medinnflytelse og gjennom samarbeid, informasjon og drøftelse bidra til økt verdiskaping og produktivitet og derved til de økonomiske forutsetninger for bedriftens fortsatt utvikling og trygge og gode arbeidsplasser».
Manglende tilrettelegging for medvirkning og medinnflytelse fra de ansatte og deres tillitsvalgte er negativt for både arbeidsgivere og arbeidstakere og representerer et uutnyttet potensial. Bedriftslederne og -eierne går glipp av mye praktisk kompetanse og mange innovasjonsideer ved ikke å inkludere de ansatte i endrings- og effektiviseringsprosesser. De ansatte går glipp av medvirkning og påvirkning på egen arbeidsplass og -situasjon.
Heldigvis finnes det gode eksempler på det motsatte også. Bred medvirkning og økt medbestemmelse kan bidra til å skape mer lønnsomme og bedre bedrifter. Bedrifter som lykkes med partssamarbeidet, er også mer attraktive arbeidsgivere. Og ikke minst, inkluderte og informerte ansatte er fornøyde og produktive ansatte.
Godt partssamarbeid, både nasjonalt og lokalt, er en meget viktig årsak til at norsk næringsliv «flyr» ganske høyt. Men, det er mulig å «fly» enda høyere – da må de ansatte og deres tillitsvalgte i større grad gis medinnflytelse og tas med i beslutningsprosessene i bedriftene. Dette gjelder ikke minst i fiskeindustrien!