Første del av 2023 oppsummert: Konkurs, nytt brønnbåtrederi og granskning

2023 nærmer seg slutten og mye har skjedd. For å friske opp hukommelsen, har vi laget en oppsummering av de mest leste sakene blant Intrafish sine abonnenter i hver måned. Under kan du se hvilke saker leserne var mest interessert i de seks første månedene av 2023.

Januar: Konkurs

Den mest leste saken i årets første måned handlet om leverandørselskapet Articflow fra Sandefjord, som gikk konkurs tidlig i januar.

– Bakgrunnen for konkursen er at selskapet ikke lyktes med å hente tilstrekkelig kapital for å drive videre. Derfor valgte styret å begjære oppbud, sa bostyrer og advokat Kåre Jølberg til Intrafish.

Nest mest lest blant abonnentene i januar var saken om at Nina Møgster sluttet som sjef i Lerøy Vest og Sjøtroll Havbruk.

– Nina Møgster har etter eget ønske valgt å fratre sin stilling som daglig leder for selskapene Lerøy Vest AS og Sjøtroll Havbruk AS, med bakgrunn i uenighet med styret om veivalg for selskapene. Fratredelsen skjedde ved årsskiftet, og Morten Fjæreide er fra 1. januar 2023 konstituert som daglig leder i selskapene. Ut over dette har jeg ingen kommentarer, skrev Bjarne Reinert, konserndirektør havbruk i Lerøy, i en sms til Intrafish. Et halvår senere ble Fjæreide ansatt i stillingen permanent.

På tredjeplass er en oversikt over gitte torsketillatelser og hvor det er søkt om nye. På dette tidspunktet var det 53 søknader inne til behandling hos fylkeskommunene. Om du er interessert i en oppdatert sak på nettopp dette, så finner du det her.

Den mest leste åpne saken i årets første måned handlet om havbrukslærlingen Elisabeth Røsseth, som ifølge Statistisk sentralbyrå nesten toppet listen over lærlinglønn.

– Det er fint å tjene så gode penger som lærling, men det handler ikke om det for meg. Man skal trives med det man gjør også – og det gjør jeg, sa Røsseth.

Februar: Nytt brønnbåtrederi

At Helge Gåsø starter et nytt brønnbåtrederi var den mest leste saken blant Intrafish sine abonnenter i februar. Opprettelsen av rederiet Njord Aquashipping ble gjort i forbindelse med kjøpet av en båt som i utgangspunktet var satt i bestilling av et annet selskap.

På andreplass finner vi en sak om havbrukets bruk og behov for areal i fremtiden.

– Når vi inkluderer havarealet, er Norge faktisk én av verdens største stater. Havområdet utgjør nesten 2 millioner kvadratkilometer, eller 1.979.179 kvadratkilometer for å være presis. På rundt 600 kvadratkilometer av disse produserer vi laks og ørret som utgjør cirka 17 prosent av norsk fastlandseksport. Potensialet for mer er åpenbart stort. Til sammenligning er øya Hitra i Trøndelag 586 kvadratkilometer, sa Kristin Langeland i Sjømat Norge.

På tredjeplass i februar finner vi en sak om aksjene til landbaserte oppdrettsselskaper, der landbasert lakseoppdrett har bedret sin relative posisjon som følge av innføring av grunnrenteskatt på lakseoppdrett i sjø i Norge.

Den meste leste åpne saken handlet om Nova Sea-eier Aino Olaisen sitt salg av leiligheten sin i Bodø, med en prisantydning like under 14 millioner kroner.

– Jeg kan avkrefte at jeg skal flytte til Sveits. Jeg skjønner ikke at salget har så stor nyhetsverdi. Jeg blir værende i Norge. Jeg kommer til å bo både i Oslo og på Lovund, sa Olaisen til Intrafish.

Mars: Den siste laksen

Den mest leste saken blant abonnentene i mars var en reportasje fra Fredrikstad Seafood sitt anlegg, som slaktet sin siste laks.

– Vi får høye produksjonskostnader siden volumet er såpass lavt. Da blir det få kilo å fordele de faste kostnadene på, sier finansdirektør Lars Henrik Haaland.

Tross gode laksepriser, ønsket Nordic Aquafarms å endre strategi og heller satse på den tropiske saltvannsfisken yellowtail kingfish.

Den nest mest leste saken blant abonnentene handlet om EY-toppen Eirik Moe, som mener mangel på vekst vil gjøre at lakseprisene fremdeles vil stige.

– Paradokset er det at man ikke har klart å investere eller regulere seg ut av miljøproblemer, sykdom og utfordringer med lus. Tilbudssiden har stoppet opp, fordi man ikke får lov til å vokse. Prisene stiger, og overskuddet blir delt ut i utbytte til aksjonærene. Det skaper laksemilliardærene, sa Moe til Intrafish.

På tredjeplass finner vi en sak om grunnrente, der statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) i spørretimen forsikret at man ville se at regjeringen hadde tatt innover seg høringsinnspillene når de kom med proposisjonen på grunnrenteskatt på havbruk.

Den mest leste åpne saken i mars handlet om reaksjoner på regjeringens forslag om grunnrenteskatt på havbruk. Økonomiprofessor Ragnar Tveterås var ikke spesielt fornøyd med at regjeringen beholdt bunnfradraget.

– Vi er redde for at det blir mye finansakrobatikk rundt det. Dette er en transaksjonsmulighet for finansielle aktører også. Der blir det nok mye moro, sa professoren til Intrafish.

April: – Det er tull

– De sier at grunnrenteskatten på havbruk ikke vil påvirke investeringsgrunnlaget. Det er tull. Det kunne ikke blitt mer feil.

Det sa Kjell Bjordal, styreleder i Nordlaks, under den åpne høringen om grunnrenteskatt i Stortingets finanskomité. Der sa sjømatorganisasjonene tydelig hva de mener om regjeringens forslag.

På andreplass i april finner vi nok en sak om grunnrenteskatt. Den handlet om et svar fra Finansdepartementet om at det ikke skal gis fradrag for historiske kostnader man har hatt til fisken før 1. januar 2023, som igjen ville føre til en ekstra høy skatteregning dette året.

– Det kan virke som at Finansdepartementet ikke har forstått at matfiskproduksjon skjer over en periode på 18–20 måneder og som derfor strekker seg over 2–3 kalenderår. Dette er ikke en produksjon hvor inntektene fra investeringene i smolt, fôr osv. realiseres i samme år som fisken settes ut, påpekte økonomiprofessor Bård Misund.

På tredjeplass er en sak om en mulig overproduksjonsskandale i Chile, der de nye eierne av Australis leverte et søksmål mot de tidligere eierne på nesten 13 milliarder kroner. Hvorfor? De nye eierne mener det skal ha blitt produsert 80.000 tonn laks mer enn konsesjonene tillater. Den tidligere eieren svarte at overproduksjon var et generelt problem i Chile, og navnga flere selskaper han mente gjorde det samme.

Den mest leste åpne saken denne måneden var en gjestekommentar av Sondre Eide, der den daglige lederen i Eide Fjordbruk ser for seg at statsministeren sovner mens han ser «Tilbake til fremtiden». I drømmen ser Jonas Gahr Støre at akvakulturindustrien har samme potensial for vekst og innovasjon som Silicon Valley hadde på 1980-tallet.

Mai: Vil granske de største

Færre detaljtilsyn på merdkanten og flere konsernrevisjoner. Det var målet Mattilsynet satte i sin årsrapport for dyrevelferd.

– Vi er i gang med å etablere et eget team, som skal jobbe kun med risikobasert konserntilsyn, med målrettet oppfølging av selskapene over tid, sa Lise Petterson, regiondirektør for sør og vest i Mattilsynet, til Intrafish i den mest leste saken blant abonnentene i mai.

I årsrapporten til Mattilsynet melder de at teamet starter i 2024 med å revidere de ti største oppdrettsselskapene.

Nummer to på listen i mai handlet om et forsinket Mowi-julebord på Hitra, der det skal ha oppstått bråk mellom Mowi-ansatte og en annen som var på hotellet. Én av deltagerne på julebordet endte på sykehus med brukket kjeve. I retten ble en mann dømt til syv måneder fengsel for grov kroppskrenkelse og erstatning på 60.000 kroner til den Mowi-ansatte.

På tredjeplass denne maimåneden finner vi en sak om vintersår. Mowi og Grieg trakk frem vintersår som et økende problem i sine kvartalsrapporter. Det fører til dårligere fiskevelferd og økonomiske tap.

– Vi er veldig bekymret for situasjonen. Bakteriene spiser seg gradvis gjennom hud og muskel og etterlater åpne sår på kroppen. Det bør være klart for enhver at sårene er svært smertefulle for fisken. Med rapporter om rekordhøy dødelighet og økende sårproblematikk haster det å gjøre grep for å ta kontroll på fiskevelferden, sa zoolog Susanna Lybæk i Dyrevernalliansen til Intrafish.

Den mest leste åpne saken denne måneden handlet om oppdrettere sin reaksjon på forliket om lakseskatten.

– Skattesatsen blir altfor høy. Men midt i galskapen er det positivt at lakseskatten blir lavere enn de 40 prosent som regjeringen opprinnelig foreslo, og lavere enn 35 prosent som ble et foreløpig kompromissforslag. Det samlede skattetrykket på laksenæringen blir helt og fullstendig urimelig, sa Line Ellingsen.

Juni: «Hverken hjerne eller ryggrad»

«Utrolig trist ett eksperiment satt i scene av en forsmådd sosial økonom og noen politikere som hverken har hjerne eller ryggrad, skal ødelegge bedrifter som hele oppdrettsnæringen er avhengig av for innovasjon». Det skrev den tidligere konsernsjefen i Mowi, Alf Helge Aarskog, i en Facebook-kommentar om grunnrenteskatt på havbruk. Saken om Facebook-kommentaren var den mest leste blant Intrafish sine abonnenter i juni.

– Jeg er fortvilet over å se at gode bedrifter går konkurs, slik som den i Ørsta nå senest, PA Bjørdal, og det er jo også andre. Det er veldig synd. Det er leverandørindustrien som får svi nå, svarte Aarskog om hvorfor han skrev kommentaren.

Nummer to på listen i juni er en sak om lokaliteten Vassgåsholmen i Trøndelag. Lerøy Midt fikk i 2021 en midlertidig økning ifra 3.120 til 7.092 tonn. Selskapet ønsket senere å gjøre denne økningen permanent, men fikk nei. I stedet risikerte Lerøy Midt å miste tillatelsen grunnet «ny kunnskap om at det finnes en rekke svampe- og korallforekomster definert som korallrev, korallskog og svampeskog og sjøfjærforekomster i influensområdet til anlegget».

På tredjeplass i juni finner vi et fredagsintervju med Helge Kvalvik, konsernsjef i Måsøval. Hvor mange bøker han har på nattbordet og leser parallelt, kan du lese her.

Den mest leste åpne saken denne måneden handlet om en dødsulykke på et av Hofseth sine anlegg i Stranda kommune.

– Ulykken resulterte i tapet av en av våre dyktige kolleger. Våre tanker og dypeste kondolanser går til den avdødes familie og våre kolleger, skrev selskapet i en pressemelding.

Lurer du på hvor det blir av resten av 2023? Den oppsummeringen kommer på nyttårsaften.