Vi skal tilbake til 2017 for å finne tidspunktet for da den første interessen for akvakultur dukket opp for Shreeram Ghimire. Han var student hjemme i Nepal, en innlandsstat som har kortere vei til toppen av Mount Everest enn havet.
– Jeg leste nyheter om akvakultursektoren og fant ut at Norge gjorde mye stort innen teknologi og forskning på havbruk, forteller Ghimire til Intrafish.
Over 644 kilometer unna nærmeste tilgang til sjøen begynte han å lese daglig om laks og akvakulturproduksjon i sjø.
– Allerede da begynte jeg å drømme om å studere akvakultur i Norge. Og nå er jeg her, smiler nepaleren som startet som student ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) i fjor.
Intrafish treffer han på Aqua Nor-messen i Trondheim, der han gått fra stand til stand og sett det nyeste innen havbruksteknologi og gått videre med stjerner i øynene. Slik har i grunn hele oppholdet hans vært i Norge, forteller han.
– For meg er dette som å være på en annen planet. Jeg kommer fra fjellområde med noen små elver. Her møter jeg fjord, sjø og hav. Det er en unik opplevelse.
Mener Nepal kan lære
Norsk laks var vanskelig å oppdrive i Nepal for Ghimire. Han fant det riktignok på butikken en gang, men det var for dyrt til at han kjøpte.
– I min hjemby har vi produksjon av regnbueørret. Det er et område med kaldere vann og gode vannressurser der det går, men akvakultur i Nepal er fremdeles ganske primitivt.
Det er kanskje langt til nærmeste hav, men Nepal er full av bekker, elver og dammer der det er mulig å drive med akvakultur i mindre skala, forklarer Ghimire. Mens kommersiell oppdrett er fremdeles ferskt og lite utbredt. Oppdrettsmerder som han har fått sett i Norge var nytt for han.
– Det blir produsert noen tusen tonn i hvert fall i Nepal, men det er ikke så avansert og moderne som det jeg har sett i Norge. Nepal kan lære mye av norsk praksis med deling av info om sykdom, samarbeid mellom selskap og bruk av moderne teknologi og digitalisering.
Bruk av meitemark
Før Ghimire flyttet til Norge tok han en master i zoologi med fordypning i økologi og miljø i Nepal. Han har brukt over 200 timer på å opplære andre nepalere til hvordan de kan drive med kompost og landbruk på hustakene sine. Der har meitemark vært essensielt.
– Spesialiseringen min fra før gjør at jeg er interessert i å finne ut om meitemark kan være en potensiell ressurs i fiskefôr. Av de jeg har snakket med så langt så meldes det at det er noen barrierer i regelverket, men at det ikke bør være til hinder for å forske på det.
Han viser til at det er en spesiell type meitemark som brukte til å lage kompost og høykvalitets gjødsel i Nepal.
– Vi testet det også på fisk og fikk gode resultater. Derfor er jeg interessert i å høre hva andre tenker om det. Kanskje kan det være en bærekraftig ingrediens om 5–10 år? Spør han.
Reiser landet rundt
Gjennom studiet har han fått besøke oppdrettsanlegg for regnbueørret, torsk og laks. Og selv testet fiskestangen i sjø. Denne sommeren har han tilbrakt i praksis hos Norges største forsøks- og forskningssenter, LetSea, på Dønna.
– Nå er det tredje året mitt i Norge og jeg føler meg privilegert. Når jeg er ferdig med utdanningen skal jeg se om jeg velger å finne meg en jobb innen akvakultur eller gå videre med en doktorgrad.
– I Norge da?
– Ja ja, det er et så fint land.
Han flyttet etter konen som studerer økologi ved Universitetet i Oslo. Hun har holdt seg der, mens han ved siden av studiene på Ås har besøkt steder som Bergen, Bodø, Dønna og nå Trondheim.
– Hun sa til meg sist uke at jeg er heldig som får besøke hele Norge etter at jeg begynte på akvakultur. Den type opplevelser har ikke hun fått, sier han med et stolt smil.
