Ledelse og compliance hos havbruksaktørene

Det er styret og ledelsen som skal sikre at virksomheten drives i tråd med lover og regler. Jeg har tidligere satt fokus på tematikken ved å trekke frem kravene til det fysiske og psykiske arbeidsmiljøet. Manglende overholdelse av arbeidsmiljølovens regler kan få økonomiske konsekvenser. Regjeringen har nå foreslått å øke satsene for gebyr som kan ilegges av Arbeidstilsynet med flere millioner. Forslaget ble sendt på høring 21. oktober med høringsfrist 22. desember 2023.

Konsekvensene av manglende etterlevelse av reglene i arbeidsmiljøloven kan dermed få omfattende økonomiske konsekvenser. Det gjør at styret og ledelsen fremover bør ha enda større fokus på forebygging og etterlevelse.

Håndtering og oppfølgning av etterlevelse av regler

Kravene til at det fysiske arbeidsmiljøet skal være «fullt forsvarlig» er inntatt i arbeidsmiljøloven kapittel 4. Som det pekes på i Havbruksutvalget (NOU 2023:23 «helhetlig forvalting av akvakultur og bærekraftig verdiskapning»), innebærer de fysiske arbeidsforholdene i havbruksnæringen en betydelig risiko for arbeidsulykker, dødsfall under arbeid og andre uønskede hendelser. Risiko for overtredelse av en eller flere regler i arbeidsmiljøloven er dermed til stede.

I gjeldende tildelingsbrev fra Arbeidsdepartementet (for 2023), er Arbeidstilsynet bedt om å prioritere disse områdene:

• Følge opp etterlevelse av de nye reglene om innleie
• Avdekke og bekjempe arbeidslivskriminalitet
• Streng reaksjonsbruk og i større grad benytte overtredelsesgebyr
• Føre tilsyn med dokumentasjon på nye regler om heltidsnorm

For virksomheter innenfor havbruksbransjen som vurderer at det fortsatt er en vei å gå mtp å sikre god og tilstrekkelig etterlevelse av reglene i arbeidsmiljøloven, er det ekstra viktig å merke seg at tilsynet er bedt om å benytte streng reaksjonsbruk og i større grad benytte overtredelsesgebyr. Det er neppe grunn til å se for seg at dette kommer til å endre seg etter at maksimalt gebyr økes. Tvert imot.

Hva gjelder i dag?

Etter arbeidsmiljøloven § 18-10 kan Arbeidstilsynet ilegge virksomhetene overtredelsesgebyr ved brudd på en rekke bestemmelser i arbeidsmiljøloven og forskrifter. I dag kan Arbeidstilsynet gi gebyr på inntil 15 G (NOK 1 779 300). Det kan for eksempel gis gebyr ved brudd på HMS-regler, reglene for midlertidig ansettelse, varsling og kontrolltiltak, reglene om arbeidstid og innleie.

De foreslåtte nye reglene

Forslaget innebærer å øke til en maksimal sats tilsvarende det høyeste av 50 G (NOK 5 931 000) og 4 % av omsetningen til selskapet (eller konsernet). For virksomheter/konsern i havbruksbransjen med høy omsetning kan dette innebære en økning på flere millioner kroner.

Lovforslaget innebærer at den øvre rammen på overtredelsesgebyr («bot») økes til det høyeste av 50 G (NOK 5 931 000) og 4 % av årsomsetningen til virksomheten/konsernet. Regjeringen mener at en ramme på 50 G (NOK 5 931 000) normalt vil være tilstrekkelig for at gebyrer vil ha den ønskede individual- og allmennpreventive effekt. Samtididig påpekes det at en slik maksimalbegrensning ikke alltid vil ha tilstrekkelig preventiv virkning, spesielt ikke for særlig ressurssterke virksomheter. Dette er bakgrunnen for at det foreslås en alternativ øvre ramme på 4 % av omsetningen.

For virksomheter som tilhører et konsern, vil de nye reglene innebære at årsomsetningen og maksimal størrelse på overtredelsesgebyret skal baseres på konsernets omsetning foregående regnskapsår. Det legges opp til at den nye definisjonen av konsern som innføres i arbeidsmiljøloven 1. januar 2024 skal benyttes. Dette innebærer for eksempel at norske selskap med utenlandsk mor vil anses som selskap i et konsern. Selve overtredelsesgebyret kan imidlertid kun ilegges den virksomheten som har brutt regelverket.