- Tor Olav Carlsen er advokat og nestleder av arbeidslivsgruppen i Advokatfirmaet Bahr. Han har tidligere vært juridisk direktør i Arbeidsgiverforeningen Spekter.
Havbruksnæringen har de siste årene vært gjenstand for en skikkelig utvikling. Sysselsettingen har gått opp og dette ser ut til å fortsette. I tillegg utvikles det nye typer konsepter som krever ulike arbeidsoppgaver og ulik type arbeidsbelastning for arbeidstakerne. Samtidig har noen av de nye konseptene et annet risikobilde enn de konvensjonelle kystnære oppdrettsanleggene (på land, langt til havs etc.). Det setter store krav til både ledelsen i virksomhetene og til myndighetene når de skal bestemme hvordan HMS skal følges opp fremover i bransjen.
Dagens situasjon
Allerede i dag er havbruksnæringen en av de mest risikoutsatte arbeidsplassene i Norge. Etter min oppfatning gjør det at havbruksvirksomhetene bør være ekstra oppmerksomme – og ha fokus – på HMS-regler når man legger opp til drift på nye havbrukskonsepter, for eksempel arbeid lenger ute til havs. Det samme gjelder for øvrig lovgiver.
Dagens HMS-regelverk finnes i stor grad i arbeidsmiljøloven. Et viktig eksempel er arbeidsmiljøloven § 4–1. Her fremgår det generelle krav til det fysiske og psykiske arbeidsmiljøet i en virksomhet. Utgangspunktet er at arbeidstakerne har krav på et «fullt forsvarlig» fysisk og psykisk arbeidsmiljø. Arbeidsgiver har ansvaret for at hensynet til arbeidstakernes HMS blir ivaretatt og at det utføres HMS-arbeid på alle plan i virksomheten» jf. arbeidsmiljøloven § 3–1.
Øvrige krav til arbeidsgiver følger av arbeidsmiljøloven og en rekke forskrifter, blant annet internkontrollforskriften. Internkontrollforskriften pålegger for eksempel leder av virksomheten kontinuerlig å påse at virksomheten driftes i samsvar med de krav som er fastsatt i eller i medhold av HMS-lovgivningen. Krav til etterlevelse av HMS-regelverket følger også av aksjelovens bestemmelser om at styret skal sikre en «forsvarlig organisering» av virksomheten, jf. aksjeloven § 6–12.
Hvem sitter med ansvaret?
Ledere av en virksomhet er underlagt mange ulike regler, både i aksjeloven, arbeidsmiljøloven og andre lover. For kort tid siden kom det en ny dom fra lagmannsretten som gir en nyttig påminnelse om ledelsens ansvar for kontinuerlig å påse at virksomheten driftes på en forsvarlig måte i samsvar med HMS-regelverk. Her hadde daglig leder til tross for god kunnskap om faremomentene ikke tatt tilstrekkelige forholdsregler for å hindre ulykker. Dommen innebærer ikke noe nytt, men bør leses av de som er ledere i en virksomhet hvor det er risiko for arbeidsuhell.
Ansvaret for etterlevelse av HMS-reglene er strengt. I ytterste konsekvens kan manglende overholdelse av reglene medføre straffansvar. Virksomhetens ledelse bør derfor være bevisste på HMS-ansvaret og hvor ansvaret skal plasseres i organisasjonen.
Hvis ikke noe annet fremgår av rutiner/instrukser mv., så ligger det overordnede ansvaret for etterlevelse og oppfølgning av HMS-ansvaret hos daglig leder. Samtidig ligger det også et ansvar på selskapets styre for å sikre at virksomheten er forsvarlig organisert.
Tydelige og gode beskrivelser av hvilke roller i virksomheten som har det overordnede ansvaret for HMS (og annet relevant regelverk) kan derfor være klokt. Det gjelder spesielt i tilfeller hvor virksomheten utvides eller driften legges om, for eksempel når det utvikles nye driftskonsepter.
Regler til havs
I slutten av 2018 ble rapporten «Havbruk til havs» publisert. Rapporten ble utarbeidet av en såkalt «interdepartemental» arbeidsgruppe som skulle identifisere behov for endringer i regelverket for å legge til rette for utvikling av havbruk til havs. Rapporten diskuterer ulike regelsett som kan anvendes for å ivareta HMS-perspektivet ved havbruk til havs, men uten at det konkluderes. Det fremgår imidlertid av rapportens oppsummering at det må tas stilling til om havbruk til havs skal være underlagt sjøfarts- og flaggstatsregimet eller reguleres etter arbeidsmiljøloven som norsk næringsvirksomhet for øvrig.
I etterkant har det blitt nedsatt en særskilt arbeidsgruppe ledet av Nærings- og fiskeridepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Denne arbeidsgruppen utreder regelverk for helse, miljø og sikkerhet for arbeidstakere ved havbruk til havs. Det ble avholdt et innspillsmøte til arbeidsgruppen så sent som 31. august 2022.
Det er ikke satt et offisielt tidspunkt for når arbeidsgruppen skal levere sin rapport. Men selv om det skulle skje allerede i løpet av høsten 2022 eller våren 2023, vil det sannsynligvis fortsatt ta noe tid før det kommer et mer tilpasset HMS-regelverk på plass for de nye konseptene som havbruksnæringen utvikler. Samtidig gir det havbruksaktørene en gyllen mulighet til å gi enda flere innspill til lovgiver før rapporten ferdigstilles.
Frem til nye regler kommer på plass, må virksomhetene selv ta ansvar for å sikre at HMS-forpliktelsene overfor sine ansatte er ivaretatt, i tråd med de generelle og eksisterende reglene, for eksempel sikre at kravet til «fullt forsvarlig arbeidsmiljø» osv. er ivaretatt. Det krever systematiske risikovurderinger og jevnlige oppdateringer av prosedyrer basert på den erfaring som virksomhetene i bransjen daglig opparbeider seg.
Les også
- Røkter fikk revet av del av finger i arbeidsulykke hos Cermaq. Selskapet får kritikk for ikke å ha varslet politiet
- Havarikommisjonen peker på bruk av rekkeport og risikovurdering: – Vi er opptatt av at man her kan ta lærdom
- Lerøy Norway Seafoods fikk 400.000 i gebyr og kraftig kritikk etter fallulykke uten sikring
