Over tid ser vi at næringen utvikles og bransjens HMS i takt med det. Med større båter, flåter og merder kreves også mer kompetanse og bevissthet hos de som opererer dem, for å nevne noe. Er vi bevisste nok, eller kreves det mer fra oss og våre ledere?

Gjesteskribent arbeidsliv: Jon Arne Nygård

Hver uke skriver en av IntraFish sine syv gjesteskribenter en kommentar om temaer innen arbeidsliv. Denne uken er det Jon Arne Nygård som skriver. Han er hovedtillitsvalgt for de ansatte på sjøsiden hos Nova Sea i midtre Nordland. Han står i Fellesforbundets avdeling 143 Helgeland og er medlem av bransjerådet for havbruk.

Skal vi lykkes med HMS-utviklingen må vi først og fremst være krystallklare på at de ansattes sikkerhet skal være førsteprioritet og være i fokus uansett omstendigheter og kostnad. Ser vi næringen i sin helhet kan vi enes om at havbruk er blant de mest risikofylte yrker i dag. Det er flere enn et par dager du stanger med naturkreftene samtidig som det ofte skal gå fort i svingene.

Må bygges hver dag

Havbruk er fordelt over store strekninger langs Norges kystlinje, og det er gjerne ute i distriktene man drifter. Det kan være utfordrerne for selskapene å få tak i rett utdannede personell. Derfor må selskapene legge ekstra innsats i og søkelys på opplæring, slik at man til enhver tid har det beste utgangspunktet i arbeidshverdagen.

God HMS-kultur må bygges hver dag, hos hver og en som ansettes. Der den erfarne, tidligere fiskeren, og den unge, nyutdannede med ulike utgangspunkt møtes og lærer av hverandre, kreves det like gjennomgående og tydelige rutiner for begge. I hverdagen på lokasjoner med få ansatte, og kanskje ulik kultur, er man likevel del av et større bilde. Her spiller driftslederne en viktig rolle som ambassadører for en felles, standardisert HMS-kultur.

Nytt nyhetsbrev!
Nå kan du abonnere på nyhetsbrevet vårt om Arbeidsliv, og få journalist Joar Vatlestad sine nyhetsbrev rett i innboksen annenhver uke.

En god investering

Skikkelig HMS-opplæring for ledere er en god investering for selskapene. Jeg er ikke sikker på om raske nettkurs er den beste løsningen, med det store ansvaret som hviler på ledernes skuldre. Jeg blir oppriktig fortvilet når jeg hører om disse løsningene for at selskapene skal spare penger og øke produktivitet.

HMS-kulturen skal sitte i ryggmargen og det er også lederne sitt ansvar å påse at denne følges. For å skape endring så må den skje innad i bedriftene med tettere opplæring, samarbeid og forståelse. Verneombud og tillitsvalgte må ha aktive roller til enhver tid, og ikke forbigås i endringer som påvirker sikkerheten og arbeidsforholdene. Gjennomføres ikke dette blir det vanskelig å finne fornuftige løsninger.

Poenget er jo at oppstår det et HMS-avvik laget av en ansatt, så er det jo nettopp de ansattes leder som heller ikke har gjort jobben. Da nytter det ikke med strenge reprimander for den ansatte, når den neste kan gjøre det samme med grunnlag i slurv i lederskap og HMS-kultur. Gikk det bra 999 ganger, men så går det galt gang nummer tusen, så er det fortsatt ikke godt nok.

Peiser på litt til

Vi hører tilbakemeldinger fra mange ansatte om tidvis stort arbeidspress og overtidsbruk. Selv om man kanskje har vært på jobb 12 til 15 timer, så tenker man at man klarer jo som regel et par timer til, så slipper vi ny oppstart i morgen. Samtidig sparer det oss masse kostnader i eksterne båter som venter. Med en hjelpende hånd fra myndighetskrav og kostnadspress peiser vi på litt til. Da kan det fort oppstå farlige situasjoner.

Man kan ofte glemme at folk er forskjellige og har individuelle behov. Ofte er man sliten uten og egentlig legge mye merke til det. Man blir mindre observant, og et feilsteg kan utløse en katastrofe. Man handler på automatikk og vaierne som svaier over hodet er plutselig ikke til stede lengre. Er det riktig å fortsette under slike forhold, eller skal man bryte av og starte på ny frisk i morgen?

Makt og ansvar

Vi må alltid påse at ansatte er informerte nok og tøffe nok til å si ifra uten og bli sett på som ei ‘’pyse’’. Man kan være sliten og trenge en pust i bakken, eller man kan være utbrent og trenge søvn. Men når arbeidsleder tar avgjørelsen og du drar hjem, hvordan blir da sikkerheten hvis man plutselig er en person mindre på jobb?

I slike øyeblikk er det nok hevet over enhver tvil at ledere og ansatte må ha nok verktøy i kassa til og ta de rette avgjørelsene, selv om man kanskje føler det går greit. Dette må selskapene alltid tilstrebe! Jeg mener at akkurat disse avgjørelsene ofte tas på feil grunnlag, uten nok hensyn til personlig sikkerhet. Med makt kommer også stort ansvar, heter det, og når avgjørelser tas om andre sin sikkerhet, skal man være ekstremt forsiktig. Er lønn i himmelen godt nok, eller skal man kanskje be om forskudd?

Større vernetjeneste

Stor geografisk spredning blant lokaliteter og folk gjør at oppfølgingen ofte er vanskeligere i havbruk, fordi man ikke alltid kan være samlet mellom fire vegger. Vernetjenesten er avgjørende for en sunn HMS-kultur, og burde etter mitt syn vært mye større i havbruk.

En betraktelig økning av verneombud, ja la oss si én på hver lokalitet som har faste HMS-gjøremål og samarbeid innad, vil gradvis øke bevisstheten, bygge kultur og gjøre det lettere å ha oversikt og å si fra når det er nødvendig. Det er fremdeles min og din helse, miljø og sikkerhet som skal ivaretas når vi er på jobb.

Vi er kommet langt de siste årene i havbruk, usedvanlig langt hvis vi ser litt tilbake i tid. Det er gledelig at vi dytter lasset rett vei, men vi har enda en lang vei å gå.