Gjesteskribent: Tor Olav Carlsen
  • Tor Olav Carlsen er advokat og nestleder av arbeidslivsgruppen i Advokatfirmaet Bahr. Han har tidligere vært juridisk direktør i Arbeidsgiverforeningen Spekter.

Regjeringen har på flere områder siden høsten 2021 foreslått å endre arbeidsmiljøloven og styrke arbeidstakernes og fagforeningenes rettigheter. Regjeringen kom i statsråd 17. juni med et lovforslag (proposisjon). Hva kommer til å skje når de nye reglene trer i kraft og hva bør virksomhetene gjøre?

Hva er det som foreslås av regjeringen?

Regjeringen er tydelige på at det er ønskelig med vesentlige innstramminger i innleieregelverket. Det foreslås for eksempel at virksomheter fremover ikke skal ha adgang til å leie inn personell fra bemanningsbyråer ved «midlertidig behov». I dag brukes for eksempel innleie for å ta unna sesongtopper eller ved avgrensede prosjekter etc. Slik innleie vil ikke være lovlig dersom det fremsatte forslaget vedtas av Stortinget.

Det er også foreslått at de personer som leies inn skal ha rett til fast ansettelse hos innleier etter tre år.

I tillegg er det foreslått å lovfeste hva som regnes som innleie. Det kan bidra til at enkelte av dagens avtaler om bemanningsentrepriser (avtaler om selvstendig oppdrag) reklassifiseres som innleie, med den konsekvens at arbeidsmiljølovens regler får anvendelse.

Hva betyr forslaget i praksis?

De foreslåtte regelendringene som begrenser adgangen til innleie medfører at arbeidsgivere i praksis bare kan leie inn arbeidskraft fra bemanningsforetak i to situasjoner:

1) Ved vikariater (f eks at noen er sykmeldt eller har permisjon) og

2) Etter avtale med de tillitsvalgte

Alt tyder på at de foreslåtte lovendringene blir vedtatt, uavhengig av de motforestillinger som har kommet frem fra arbeidsgiversiden i høringsrunden (som ble avsluttet i april 2022). Forslaget er nemlig i tråd med Hurdalsplattformen til regjeringen, som blant annet har følgende punkt:

« … begrense bemanningsbransjens omfang og rolle.»

Hva kan arbeidsgivere gjøre fremover?

Mange arbeidsgivere bør allerede nå gjennomgå og justere sin bemanningsstrategi opp mot de foreslåtte regelendringene. Arbeidsgivere bør i alle fall ha oversikt over hvilke hjemmelsgrunnlag som har vært benyttet ved innleie og forberede seg på at fremtidig innleie bare kan skje for å dekke et vikarbehov. Det er en ganske dramatisk endring fra dagens situasjon.

Dette betyr for eksempel at arbeidsgivere fremover må være forberedt på å møte svingninger i arbeidskraftsbehovet med direkteansettelse på heltid/deltid eller midlertidig ansettelse i stedet for innleie. Det kan også tenkes at arbeidsgiver bør vurdere andre mekanismer i loven som for eksempel justeringer av arbeidstiden der hvor det er relevant.

Men som nevnt over, kan en avtale med tillitsvalgte om innleie fra bemanningsforetak løse mange av utfordringene som kan oppstå. Et tips er at arbeidsgivere allerede nå vurderer om det er aktuelt og realistisk å inngå avtaler med tillitsvalgte om større fleksibilitet i adgangen til innleie, blant annet for å sikre at avtalen kan bli tilstrekkelig forutberegnelig.

Det skaper en større forståelse

Etter min oppfatning tar ikke lovforslaget tilstrekkelig høyde for de tjenesteavtalene som vi kan kalle «innsatsentrepriser». Vi ser dette særlig innen enkelte bransjer. Mange virksomheter jobber tett med sine leverandører og har på mange måter fjernet seg fra den tradisjonelle entreprisen der leverandøren får ansvar for å levere et produkt. I stedet jobber virksomheten og tjenesteleverandøren sammen gjennom hele syklusen, fra for eksempel utvikling og drift til sanering.

Det er ofte gode grunner til å jobbe tett med leverandører. Det skaper en større forståelse for samarbeidspartnerens behov, mindre konflikter, mer effektive og tilpasningsdyktige løsninger og et bedre arbeidsmiljø. Dersom reglene vedtas som foreslått, må virksomheter vurdere fordelene rundt etablerte samarbeidsformer opp mot risikoen for omklassifisering som lovendringen kan føre med seg.