I fiskeindustrien gjelder det særregler ved permittering. En partssammensatt arbeidsgruppe har sett nærmere på disse reglene og la frem sin rapport 30. juni.
– Jeg skal lese rapporten nøye før vi vurderer hvordan vi kan følge opp funnene fra arbeidsgruppen, sier arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen (Ap) i en pressemelding.
I kjølvannet av lakseskattdebatten i fjor høst, ble det varslet om flere permitteringer i sjømatnæringen. Det satte også søkelyset på selve ordningen.
Særreglene i fiskeindustrien er begrunnet med at råstofftilgangen er mindre forutsigbar enn i andre næringer. Den viktigste særregelen er at bedriftene i denne næringen ikke har lønnsplikt ved permittering. Det innebærer blant annet at bedriftene kan permittere ansatte uten å måtte betale lønn i en arbeidsgiverperiode på 15 dager.
Ulike syn i arbeidsgruppen
Bakgrunnen for gjennomgangen er at fiskeindustrien har endret seg mye over tid, blant annet ved at tilgangen på fisk i økende grad har kommet fra oppdrett. Det har gjort råstofftilgangen i næringen mer forutsigbar.
Arbeidsgruppen, med unntak av Sjømat Norge og Sjømatbedriftene, finner at begrunnelsene for særreglene er langt svakere for den delen av fiskeindustrien som foredler oppdrettsfisk enn for resten av industrien, og mener det bør vurderes å skille fiskeindustrien i to etter råstoff. Det innebærer at den delen av næringen som bruker villfisk som råstoff fortsetter med særregler, mens den delen som bruker oppdrettsfisk ikke har særregler.
– Det er interessant at arbeidsgruppen mener at det er mulig å skille mellom den delen av industrien som henter råstoff fra oppdrett og den delen som driver basert på villfanget fisk. Samtidig presenteres også enkelte andre forslag, der det til dels er ulike syn i arbeidsgruppen, sier Mjøs Persen.
Arbeidsgruppen har bestått av berørte organisasjoner og departements- og direktorats-representanter.
– Gode grunner for
Kristin Alnes, fagsjef industri og handel, deltok i arbeidsgruppen for Sjømat Norge.
– Det var uenighet i gruppen, der Sjømat Norge og Sjømat Bedriftene mener det er gode grunner for at også industrien som bruker oppdrettsfisk fremdeles skal være omfattet av særregelverket, sier Alnes til Intrafish.
– Hvorfor mener dere det?
– Matproduksjon i sjø vil alltid være forbundet med en biologisk risiko. Vær og vind kan påvirke utslakt og mulighet for transport langs kysten. Det er store volum, så logistikken må fungere. I tillegg er det ting som skjer i sjøen, som temperaturer, tilvekst og alger, sier Alnes.
I rapporten er det gjort beregninger som viser at permitteringer i fiskeindustrien i stor grad omhandler villfiskbasert industri. «Beregningene fra Nav antyder at den delen av næringen som baserer seg på bruk av oppdrettsfisk står for bare om lag én femdel av permitteringsvolumet», står det i rapporten.
– Dette er en ordning som ikke koster staten så mye, og skal det differensieres så må det lages et system for det, sier Alnes, som legger til:
– Det er viktig å få frem at det er enighet i gruppen om at ordningen fortsatt har stor gyldighet innen villfisk. Råstofftilgangen er svært usikker, og det skiller seg klart fra andre næringer, sier Alnes.
Robert Eriksson, administrerende direktør i Sjømatbedriftene, understreker at arbeidsgruppen blant annet skulle «Vurdere om begrunnelsen for særreglene fortsatt har gyldighet i ulike deler av næringen».
– Vi mener at så er tilfellet i begge deler av næringen, og vi mener flertallet i gruppen ikke godt nok begrunner hvorfor laks ikke skal omfattes, sier Eriksson til Intrafish.
Han mener det kan bli vanskelig å vurdere om tilgangen på råstoff skyldes det ene eller det andre i visse tilfeller, og lurer på hva et skille vil koste i nye systemer og opplæring hos Nav.
– Provenyet som staten sparer ved å kutte er såpass lite at jeg er overbevist om at vinningen går opp i spinningen. Derfor håper jeg statsråden lytter til oss og Sjømat Norge, avslutter Eriksson.
Forslag i november
Rødt la frem et representantforslag på dette temaet i november 2022. Partiet mener svingningene i råstofftilgang ikke er gjeldende i havbruk som det er i fiskeri.
«Lakseoppdrett er likevel en av de mest lønnsomme næringene i landet. Det er vanskelig å se noen faktorer som rettferdiggjør at havbruksnæringen trenger andre permitteringsregler enn annen industri i Norge», skrev Geir Jørgensen, Hege Bae Nyholt og Mímir Kristjánsson i forslaget.
– Jeg er veldig fornøyd med at utvalget er enige i at det ikke er noen grunn til at oppdrettsnæringen skal gis andre permitteringsregler enn øvrig industri i Norge. Nå forventer jeg at Marte Mjøs Persen tar rapporten på alvor, hører på fagbevegelsen og NNN, og fjerner regelunntakene som gjør det så lett for oppdrettsnæringen å permittere folk, skriver Jørgensen, fiskeripolitisk talsperson i Rødt, i en e-post til Intrafish.
– Praksis har vært at oppdrettsselskaper med milliardoverskudd har planlagt permitteringer lang vei i forveien, og brukt unntakene til å velte kostnadene over på det offentlige. Nå håper jeg at regjeringen følger opp Rødts forslag om å harmonisere permitteringsreglene i oppdrettsnæringen med øvrig industri så snart som mulig, skriver Jørgensen.
