Dessverre er bildene av deformert, gytende oppdrettstorsk tatt de siste ukene og dagene, av fiskere som har trukket seigarn i Meløy. Torsken er ved Havforskningsinstituttets DNA-analyser dokumentert å stamme fra Norcods anlegg «Frosvika». Den rømte torsken er udiskuterbart helsøsken med fisken i anlegget.

Mira Bolsøy Aasjord, rådgiver Foto: Fiskarlaget

Forhindre gytemodning

Oppdrettsnæringa har argumentert for at oppdrett av torsk i sjø er forsvarlig, siden de timer utsett slik at torsken kun får én vinter i sjøen, samt at gytemodning forhindres ved hjelp av lysstyring. Fisken anses som slakteklar når den har nådd en vekt på 3–4 kg. Det er derfor svært betenkelig at fiskere nå får oppdrettstorsk utenfor Norcods anlegg helt ned i én kg, som har utviklet rogn.

Oppdrettstorsk fangstet i sjøen i Meløy. Dette er en økologisk katastrofe! Foto: Privat

Rogna er dessuten mye større enn den vi ser på vill torsk. Forskere fra Havforskningsinstituttet som er til stede på anlegget, forteller at de nå har dokumentert at torsken allerede har begynt å gyte. Dette er en økologisk katastrofe!

Fiskere i området føler seg moralsk forpliktet til å ta ut mest mulig av oppdrettstorsken. Men deres innsats belønnes med dårlig pris på torsken. Fiskemottaket sier de taper penger på å ta imot oppdrettstorsken og er bekymret for om de får solgt fisken videre.

Selv om Fiskeridirektoratet raskt etter rømmingen ble kjent gikk ut med at fangst av oppdrettstorsk ikke skal trekkes av torskekvoten, har Råfisklaget enda ikke fått på plass systemer slik at dette blir gjort i praksis. Fiskerne må derfor selv holde kontroll og drive finregning, for å vite hvor mye de har igjen på torskekvoten sin. Dette oppleves belastende, og fiskerne er redde for å gjøre feil.

Oppdrettstorsk fangstet i sjøen i Meløy. Foto: Privat

Nord Fiskarlag er svært bekymret for at genene til oppdrettstorsken nå spres ved gyting, og konsekvensen dette kan få for de lokale ville torskestammene.

Må på plass et overvåkingsregime

Nord Fiskarlag hadde sammen med ledelsen i Norges Fiskarlag et møte med fiskeriminister Skjæran i starten av februar. Vårt budskap til ministeren var at det må på plass et overvåkingsregime for å ha kontroll på dette med gytemodning, slik at det tidlig nok kan iverksettes tiltak for å forhindre at gyting i merd skjer.

Denne informasjonen må gjøres offentlig tilgjengelig, på samme måte som lusetallene fra de obligatoriske lusetellingene som legges ut i Barentswatch. Dette er helt nødvendig for at man kan ha tillit til at myndighetene og næringa har nødvendig oversikt og kontroll. I tillegg vil denne informasjonen gi forskere mulighet til å sammenlikne driften på de ulike lokalitetene, og en kan få den nødvendige kunnskapen om hvordan en kan drive torskeoppdrett på en miljømessig forsvarlig måte.

Fram til disse systemene er på plass må tildelingen av nye torskelokaliteter settes på vent.

Videre er det nødt til å komme på plass krav om effektiv gjenfangst av rømt fisk. Norcod sa i en nyhetssak 18. januar at de kun hadde fått fire stykk sei på gjenfangstgarn på lokaliteten siden 12. januar. Samtidig har fiskere fått fangster på 1600–1900 kg rund oppdrettstorsk per dag nært anlegget. Dersom oppdretter ikke er i stand til å drive gjenfangst av rømt fisk selv, må de sørge for å få på plass avtaler om gjenfangst med lokale fiskere, som har den nødvendige kompetansen når det gjelder fangst med garn.

Rogna på oppdrettstorsk er mye større enn den vi ser på vill torsk. Foto: Privat

Må få på plass systemer

I tillegg skulle det vært plikt om å melde fra til Fiskeridirektoratet når det foreligger mistanke om at rømt oppdrettstorsk blir levert til fiskemottakene. Fiskeridirektoratet bør sende ut plansjer med bilder av rømt oppdrettstorsk og vill torsk, slik at de som tar imot fisken vet hvilke forskjeller de skal se etter. Fiskemottaket på Træna uttalte i en nyhetssak at de innimellom har fått oppdrettstorsk siden oktober.

En fisker i Meløy uttaler i media denne uka at han fikk flere tusen kilo oppdrettstorsk allerede i september. Fiskeren meldte den gang fra med både video og bilder av fangsten til ledelsen i Norcod. Akvakulturvirksomheter har gjennom § 38. i akvakulturdriftforskriften plikt til å melde fra til Fiskeridirektoratet ved rømming eller mistanke om rømming. Ble dette gjort i september, da fiskeren meldte fra til Norcod om store fangster av oppdrettstorsk nært deres anlegg?

Bekymret for den ville torsken

I går kom det en ny nyhetssak om at det er dokumentert gyting på tre av Norcods lokaliteter, og at selskapet har blitt beordret å slakte ut flere merder innen få uker. Nord Fiskarlag er svært bekymret for genene som nå spres til miljøet ved gyting i merd og i det fri. Våre medlemmer observerer store mengder rømt deformert oppdrettstorsk. Fisken har stor, moden rogn og melke, og gytingen er i gang. Innvollene på fisken sitter fast i buken på begge kjønn.

Når en skjærer fram ryggsøyla på fisken vises store deformasjoner på både nakke og rygg. Iselje går fra nakke, rygg og helt ned i buken, og sitter fast hele veien. Dette er svært unormalt for vill torsk. Nord Fiskarlag er svært bekymret for at genene til oppdrettstorsken nå spres ved gyting, og konsekvensen dette kan få for de lokale ville torskestammene.

Pågående katastrofe

Den pågående katastrofen i Meløy kunne vært unngått dersom forvaltninga hadde vært i forkant, og hvis de hadde lyttet mer til forskerne, som i fjorårets risikovurdering av norsk fiskeoppdrett var svært tydelige på at det foreligger stor risiko og for lite kunnskap om effektene av en ny runde med torskeoppdrett i sjø.

Det er mange flinke og erfarne folk i Fiskeridirektoratet og i forskningsmiljøene, som nå er nødt til å få på plass de nødvendige overvåkingsregimer og systemer i oppstartsfasen av dette nye forsøket med torskeoppdrett.

Den pågående katastrofen i Meløy kunne vært unngått dersom forvaltninga hadde vært i forkant. Foto: Privat

Til slutt vil vi påpeke at til tross for manglende systemer opplever vi at Fiskeridirektoratet har tatt våre innspill og tips i saken på største alvor. De har utvist handlekraft, og vi opplever at de følger opp saken, og iverksetter umiddelbare og langsiktige tiltak for å minske skadeomfanget. Nå er også Havforskningsinstituttet påkoblet, og det er stor aktivitet ved og utenfor oppdrettsanlegget. Våre medlemmer er involvert og samarbeider tett med forskere og forvaltninga, og blant annet bidrar ved å levere prøver av fisk.

Det har blitt en svært dårlig start på torskeeventyret. Vi forventer at næringa og forvaltninga nå evner å snu den negative utviklingen og får på plass de nødvendige systemene, og at Meløysaken blir et skrekkeksempel på et unntak der det meste har gått galt.